I alle fall for noen dager. For et kvarter siden retta jeg ferdig den siste av en haug med podcaster som norskelevene mine har laget om språk og litteratur mellom 1350 og 1600. Det var stort sett kjempebra, forøvrig, moro å høre på hva de har fått til.
Men, det viktigste var likevel at de markerte slutten på første termins rettebyrde. Jeg er utrolig lei av å rette. Nei, forresten, det er ikke helt riktig. Jeg er egentlig ikke lei av å rette i seg selv, selv om jeg blir ganske så lei av å lese stort sett lignende tanker om samme tekst, det er ikke til å komme utenom. Det jeg imidlertid er skikkelig drittlei er at jeg må gjøre det gratis og i fritida mi. Jeg har ikke nubbesjangs til å klare å rette det jeg skal rette innenfor de timene som utgjør den ukentlige arbeidstida mi, og det irriterer meg grønn. Jeg har bare onsdag ettermiddag og mesteparten av mandagen til å gjøre alt for- og etterarbeid til alle timene mine hele uka, og det holder bare ikke. Eller, det hadde kanskje holdt om jeg ikke skulle på hastemøter med rådgivere, hasteekstrateammøter og dessuten gjennomføre elevsamtaler, men jeg må jo gjøre dette siste også, så da går det ikke. For ikke å snakke om å lese seg litt opp innenfor hvert fag, det kan en stort sett bare glemme. Så da må jeg rette i fritida mi og jeg hater det, hvert eneste sekund. Lurer på om departementet har tenkt på at en slik ordning fremmer slett arbeid og gi faen-holdning?
Men nå, akkurat nå, står det "ingen gjøremål" i alle fagene mine, og det kommer det til å gjøre i over en uke til, og det er deilig det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar