16 juni 2008

...and all that jazz!

Jeg var med Mamma og Pappa på jazzkonsert på Gamme gård utenfor Vestby i går, og der fikk jeg tatt dette lille opptaket av Pappa. Videokvaliteten er litt lurvete, men den viser det jeg ville vise, nemlig det jeg forbinder med jazz.
video
Pappa'n min er veldig glad i jazz, særlig Billie Holiday, og "What a Little Moonlight Can Do". Den låta slår aldri feil. Først kommer gliset, deretter én fot, så to. Hodet følger raskt etter, og det begynner å se skummelt ut for den gamle vippestolen. Etter at hodet og bein har vippa ei god stund begynner han å tromme takta med fingrene også, og det er mer imponerende enn det høres ut, ettersom han stort sett alltid løser kryssord samtidig. Hele gubben rister og et frydefullt glis strekker seg fra øre til øre. Så begynner'n å ule. "Ooooooooo!" "Ooooooooo" uler Pappa, "what a little moonlight can do for you" synger Billie, "oooooooooo" uler Pappa, helt til de avslutter sammen: "OOOOOOOOOO, WHAT A LITTLE MOONLIGHT CAN DO FOR YOU!"

12 juni 2008

Elefant!

Etter å ha kjørt fram og tilbake til Frogn i over et halvt år har jeg etterhvert blitt ganske vant til å kjøre forbi hestetransporter forskjellige utgaver. I dag opplevde Ingeborg og jeg likevel noe litt uvanlig da vi like etter påkjøring på riksvei 23 kjørte forbi en lastebil med en elefant på lasteplanet! Som Jokke kommenterte er det ikke helt som elefant i lysløypa, men likevel noe litt utenom det vanlige.
Blogged with the Flock Browser

11 juni 2008

Prøveblogging med bilete

I haustferien var eg som vanleg på vitjing i nord, og då gjekk Martin og eg frå Kilpis over til Treriksrøysa og vidare til Gappo. På vegen tok eg nokre fine bilete som eg fann igjen då eg leita etter noko anna på datamaskina mi her om dagen. No driv eg og testar ut kor greit det eigentleg er med Flock, og då er ein av funksjonane at ein kan drege bilete rett frå ei utklippstavle og rett inn i blogpostaren. Derfor får de bileta no:

Mot Parastoppen

Eg likar makroar, altså. Lett å få fint sjølv for ei fotoamøbe som meg.

Teke mot Treriksrøysa frå den åpne finske hytta der vi låg over andre natta.

Det her er teke like før ein kjem attende til parkeringsplassen ved Kilpis.


Blogged with the Flock Browser

09 juni 2008

Tilfelle rottefelle

Bare i tilfelle dette var det vi fikk av sommer i år har jeg brukt muligheten til å ligge på Myrdammen hele helga. Morsan og jeg har spist Ritz crackers og drukket cola, på det gamle rutete teppet, akkurat som da jeg var liten. Morsan har åkka seg over kaldt vann, maur og varmen i sola, jeg har tålt litt mer varme og hoppa litt raskere i vannet, men ellers har jeg også åkka meg over småkryp - de er jo overalt. Ingen orm denne gangen heller. Og som vanlig kan man knapt se at jeg har vært i sola, enda jeg faktisk har ligget ganske lenge i sola.

Ei litt merkeleg kjensle

Eg retta dei siste nynorskstilane mine forrige veke. Ja, for dette skuleåret, altså, men det var no godt å få dei unna veg likevel. Historieprosjekta som kom tikkande retta eg medan dei kom, så denne helga er den første sidan mars utan dårleg samvit for å ikkje rette noko. Det er ei heilt merkeleg kjensle, men eg trur eg kan venje meg til ho.

08 juni 2008

Gohælj

Jeg har vært jæmme hoss morra å farn til Ellen i hælja, å det er allti bra. Vi kjørte ut på fredan å fikk sill ti midda. Å så snusa jeg runnt i hagan gannske lenge å da jeg sku inn ijen så vare låst å stengt åverallt! Jeg prøvvde alle inngangene jeg fannt, menn dem var stengt alla samma. Føsjt blei jeg litt lei meg forratte dem hadde stenngt mæ ute å det ække så hyggli, menn så jikk det åpp fåmmæ atte det betydde at jeg sku værra ute hele natta! Det har jeg alldri fått låv til før, å de var ei sjikkli kul natt å. Det var gannske varnt, å jeg fanga mus å en fråsk åsså så jeg rådyr å grevvling å greier! Jeg trudde ikke grevvlinger var så store, men den var ganske stor å så sinna ut. Åsså skremmte jeg bort tre katter, demm hadde sikkert ikke vennta en tiger der. Haha!

Så når Ellen sto åpp var jeg gannske trøtt, menn helldivis sku vi bare til Myrdammen å bade. Å det var et kult ste me masse håggårm å greier! Jeg fangakke non for jeg vakke sullten, menn det er kult med slanger. Åsså er det gått å slomre i sola.Vi var på Myrdammen i dag å, å i dag spiste jeg en håggårm. Det var litt tæit, for å jeg årkakke å ete kobbekjøtt etterpå, å det var jo litt blemme. Menn Jokke kåmm å da glømte morra til Ellen å vaske meg, å de var litt synn, for det er imma morro i vaskemaskin hennes.

06 juni 2008

Noe gikk galt.

På treninga i går gikk en del galt. Ikke noen uhell i tradisjonell forstand, men det gikk ikke helt som planlagt. Torsdager er tempotrening i Frøy, og jeg var innstilt på fire drag - to turer fram og tilbake til Tusenfryd, deretter hjem, spise is, surfe litt på nett og i seng. Denne planen gikk i bakken som fersk landeveisrytter etter bare noen minutter i Hvervenbukta. Trondheim-Oslo-laget til gruppe 2 mangla for mange, og gruppe 3 bestod av fire småforskremte ryttere, meg inkludert. Dermed bestemte noen at gruppe 2 og 3 skulle kjøre sammen, det skulle gå rolig, og vi skulle trille ut til Ås, over Ski og SIggerud og hjem. Jaja, tenkte gruppetreerne, og hengte oss med.

Jammen sa jeg rolig. En ting er at det ikke gikk så sinnsykt fort, men 30km/t i oppoverbakke er mer enn jeg klarer å henge med, og rulla gikk jo, så jeg måtte bare henge på. På Ås var jeg døden nær, og sa i fra. Da ble alle enige om at tempoet skulle ned, rulletreninga skulle få ligge til Mjøsa Rundt på søndag, og vi skulle trille rolig. Noen glemte i forbifarten å nevne at ruta ble lagt om og at vi nå skulle til Elvestad. Jaja, skal du være med så heng på! Jeg hang, tunga hang, men jeg var nå med. Etter en stund fant jeg ut at jeg måtte skifte taktikk, så jeg sykla meg opp til teten, i håp om at jeg på den måten ville ha mer felt å ramle gjennom i oppoverbakker, og at jeg på den måten ikke ville komme sist opp bakken og være uten hjul å ligge på. Taktikken fungerte utmerket, og selv om tempoet etterhvert gikk opp (jeg lurer - har de bare ett tempo?) klarte jeg å ligge helt i front. Disse gruppetoerne kjørte nemlig jevnt og fint, og jeg kunne tråkke jevnt i (for meg) høyt tempo. Da jeg lå lenger bak måtte jeg spurte og bremse, spurte og bremse, spurte og bremse hele tida, for tempoet var så ujevnt. Og den type rykking suger vanvittig med krefter! Taktikken fungerte i oppoverbakkene også, da vi kjørte opp til Tomter lå jeg i tredje par innvendig, og kom opp som nummer sju eller åtte, ramla nemlig bare noen få plasser i løpet av motbakken. Og det er kjempebra til å være meg!

I det hele tatt kjørte jeg kjempebra! Det ville vært tragisk om de rutinerte rytterne ikke kjørte fra meg, og jeg synes sjøl jeg hang ganske bra med. Men å kjøre rulle med 30km/t i oppoverbakke, det er bare å glemme! Så da de kjørte i gang rulla fra Enebakk og inn var det bare å legge seg bak, ikke sjans i havet at jeg henger på der i det småkuperte terrenget der når ikke tempoet justeres i motbakke. Heldigvis er jo sykling lagsport, så Stine dro meg etter. Etter et par føringer til kom det flere gruppetreere inn bak meg, og Stine fikk et langt, fint tog bak seg. Og da kjente jeg i knærne at jeg hadde kjørt tyngre enn jeg kanskje burde, jeg var ganske mør i knærne.

Det er ganske hektisk å sitte i felt, særlig når tempoet er rykkete og en må passe på bakhjulet til han foran hele tida. Ikke får jeg spist, knapt drukket, og å se på klokka kan jeg bare glemme, i hvert fall mer enn i små glimt. Da jeg sa hadet til Stine på Skullerud oppdaga jeg at ridetime'n på sykkelcomputer'n viste 2.56, og dist/day'en viste 87km. På en helt vanlig torsdag! Innen jeg kom hjem kunne jeg logge over 9 mil! Uhh... Det er jo en hel Seigmann! Jeg var ganske så sliten, ganske så gåen, og litt oppgitt over at tempoøkta mi blei til 9 mil. Men litt stolt også, hadde noen sagt til meg i mars at jeg i juni skulle sykle 9 mil etter jobb, så hadde jeg himla med øya. Så blei jeg sykkelrytter, og slike gjør sånt. Det er godt jeg har dårlig hukommelse.
Blogged with the Flock Browser

Svina har stært sida vår!

Onsdag kveld, da jeg skulle ha min daglige dose triatlonpjatt på Oslofjordforumet var det plutselig noe helt annet der! Ser ut til å være en eller annen portal, men den ønsker oss alle "welcome to oslofjordtri.com"! Svina har stært sida vår! Og jeg spør meg - hva pokker venter de å vinne på dette? Hvis det er en ting som er helt klart så er det at ingen fra O3 noensinne vil bruke den portalen til annet enn å slenge dritt om! De infame også - ingen kontaktadresse er oppgitt, de regna vel med å få en del hatmail når de plutselig stikker av med møteplassen vår. Måtte de tvinges til å sitte på et sykkelsete til de får kviser i ræva!
Blogged with the Flock Browser

01 juni 2008

Nå er visst såmmern her!

Dem siste daane hare enndli blitt årntli varnt her, det var på tide, det er jo så kallt i detta lanne! Menn nå ere gannske bra hær. Åsså ere sjikkli stas når fålka blime å gjørra no ute, dem sitter så mye inne eller så erem ute uten meg å de er kjedli. Menn etteratte Ellen kåmm jæm fra jobben for to daer sia hare vært gannske kult. På fredan jikk vi bort til Nøkklevann å grilla pøllser å sånn å drakk øll å jeg fikk jakkte litt. Fikk ikkeno menn jeg prøvde ikke så my heller får jeg er gannske glai pøllser. Åsså kåm det non småfålk såm synns jeg var sjikkli fin å kul.

De blikke sånn mye tur akkurat nå om dan, så jeg trudde detta var lissom de jeg fikk denna hællja, menn i går blæjre pluttsli tur til Nøkklevann ijen! Jokke ville ha huse for sæ sjøl fårr å jåbbe, å da dro Ellen å jeg til Nøkklevann for å jakkte (jeg) å sole åss (Ellen). (Hu er gannske vit, nessten vonnt å se påa får å være æli.) Det var stas.

I dag hare vært litt minndre morro. Jokke å Ellen var ute å sykkla, å jeg trudde no var gæærnt da Jokke kåmm jæmm uten Ellen, får Ellen plæjer å sykle saktest så jeg trudde hu kannskje var dau. Menn Jokke sakkeno så da ræjna jeg med at det var græjt. Menn da Ellen kåmm jæmm vara blodi å sånn å nå åkkera sæ vær gang hu må bøje knea for dem er fulle a skrubbsår. Det ser litt ekkelt ut, så jeg passer meg for å ikke komme borti dem. Viss dem blir innfesert så detter kannskje beina a. Kannsje jeg må tillbya å sleikerem reine fårra?

Søndag på sykkelen

I dag må jeg innrømme at jeg grua meg litt til å reise ut på sykkelen - Frøys oppsatte langtur skulle være 22 mil, det ville være distansepers med ca 10 mil for meg. Av åpenbare grunner valgte jeg å vente til de passerte Bogerud framfor å sykle til Hvervenbukta og så sykle hjem igjen. Planen videre var å holde meg på sykkelen og spise regelmessig, jeg hadde to pølser med lompe, fire kjeks og to bananer i lomma, samt 350,- i tilfelle jeg trengte både mat og hjemtransport per NSB.

Spisinga gikk greit, jeg knerta pølse nummer en på Rolf Olsens vei, pølse nummer to på Statoil på Eidsvoll (sammen med Cola! :-), pølse nummer tre på Maura. Pølse funker fint, greit å huske til Seigmann. Drikkinga gikk greit også, fikk i meg nok væske i varmen, var i alle fall på do et par turer. Var vel en 25 grader eller noe sånt, så det forsvant en del væske, ja.

Holdinga på sykkel gikk ikke så greit, derimot. Like før Dal så jeg plutselig verden fra grøfta, såkalt froskeperspektiv i tradisjonell filmlære, velta-syklist-perspektiv i litt mer avantgarde filmlære. Jokke har alltid sagt at en aldri rekker å bli redd når en velter, og det viste seg å stemme. Han pleier også å si at hvis noen sneier bakhjulet ditt så vil du stort sett ikke merke det, selv om han bak går ned. Det viste seg å være feil - Torstein klarte på en forbilledlig måte å plukke ned meg også, så vi ble introdusert liggende i en grøft i Ullensaker. Styretapen min var kutta tvers av, men heldigvis var det også elektrikertape i styreveska til Geir, så tapebitene slutta å flagre etter Eidsvoll. Ellers gikk det helt greit med oss begge, med unntak av litt skrubbsår, og Torstein som hadde de verste amatørmerkene på beina etterpå.

Minneåsen har jeg hørt mye om, men aldri noe positivt. Jeg på min side hadde likevel en grei tur opp dit, jeg synes Nesoddbakkene er mye verre. Nå skal det sies at Runar stilte med litt dyttehjelp, men mesteparten av bakken tråkka jeg tross alt selv, og jeg klarte å holde pulsen noenlunde nede. I det hele tatt synes jeg selv jeg kjørte riktig så bra. Riktig så bra for Ellen betyr riktignok at hele feltet må vente ganske ofte, men jeg er nå engang en ganske urutinert pedalrytter, da. Det ble 180km til slutt, altså distansepers med 60km! Ellen er en flink sykkelpike, selv om hun kunne vært en litt flinkere pulsklokkepike, og ikke skrudd av stoppeklokka - pulsklokka mi har bare fått med seg 120 av de 180, så det er godt jeg hadde sykkelcomputer som back-up sånn at jeg kan dokumentere dagens episke ritt.