Ved det "normale"

Så har husbonden reist tilbake til 'stan, og jeg er tilbake i tomt hus. Men ikke helt tomt, her er et nytt vitrineskap må vite. Og det skal jeg fylle opp, helt alene.

De som kjenner meg godt vet at jeg elsker å lage systemer, og å få ting til å passe på plass. De vet også at jeg er omtrent like dårlig til å følge opp de geniale systemene som jeg er til å lage dem... 

Men nå, til verket. Jeg er bevæpnet med rosa vin og Elvis på Spotify.

En liten oppdatering

Vi har bryllupsdag i dag!

Det var egentlig ikke det jeg skulle skrive. Nei, i dag har det skjedd flere ting. For det første har jeg observert Lukas gå gjennom luka og ned i kjelleren i dag, bare to måneder etter at luka kom på plass. Dessuten har selvsamme hannkatt fangdebutert, med tråkking og maling. Det blei ikke så mye av den middagshvilen for å si det sånn.

Og i morra er det bare tre uker til Jokke kommer. Forrige uke hadde vi forresten følgende kryptiske dialog:

Ellen: I morra er det bare fem uker til du kommer hjem.
Jokke: Men, det går en log flight i morra..?

Var det noen som skjønte den?

Julefeeeerie!

Så var det faktisk juleferie! Det har ikkje helt søkke inn, eg har jo vore på jobb som vanleg, gjekk dit i dag tidleg, og så var det SATS etter jobb. For dei som måtte vere interessert i utviklinga på gymmet, kan de sjå på Fast Twitch, treningsbloggen min. Eigentleg starta eg Fast Twitch berre fordi eg syntest det var eit kult namn, så for å fylle han med noko blei det trening. Før hadde eg forresten eit veldig fint framsidebilete på han:

Det var ein ganske lang digresjon! Eg er ganske god på slike. Lange digresjonar, altså. 

Denne jula er ei av dei som det skjer ein del i. Det viktigaste er at Jokke og eg dreg til Lake District på fredag, og skal vere der over nyttår. Eg trur eg har skrive om det før, men som lærar veit eg at litt repetisjon sjeldan er av det vonde: masse gamle medlemmar av CUSAGC brukar å samle seg som på gode, gamle CTW (eg kan ikkje avsløre TLAar, de må berre leve med det) til det vi no kallar FOT (sjå førre parentes). I praksis tyder det at vi leier eit svært hus, og så samlast vi der for å gå på tur, drekke øl og cognac, skrøne, spele spel, feste, ja, de skjønar. Ganske likt hyttetur her heime, altså. Med undantak av at nyttårsmiddagen alltid er black tie. I år er eg litt misnøgd med det, for eg hadde gledd meg til at Jokke skulle ha den fine uniforma si, sidan han jo er attende i Kongens klede no. Han er jo så lekker i den uniformen, berre sjå:

Men, så blir det temakveld, og temaet vi har fått er "rockeband". Blir liksom ganske så feil med Hærens mørke då. Så det var vel siste moglegheita til å få sjå han i denne. Sukk.

Så over til det som skjer etter jul. Det første store er at vi tek over katta til naboen. Det er ikkje snakk om eit tjuveri, naboen gjekk bort førre veke, og arvingane kan ikkje ta over katta. Så vi gjer eit forsøk på å få han og Esterka til å gå i hop. Vi er litt uvisse på korleis det skal gå, altså, dei er jo etablerte uvener... Men vi håper det skal gå seg til, dei er jo kastrerte båe to, og Kaos som den nye heiter, er ein tenåring som kan hende kan setjast på plass med ein gong. I alle fall får jo eg noko å drive med når Jokke reiser utanlands i byrjinga av januar, eg trur ikkje eg skal få det keisamt med det første i alle fall!

Men, før vi kjem så langt, har eg fått tak i Tre nøtter til Askepott i originalutgåve, utan den teite dubbinga, og  dét gler eg meg til, altså! Berre synd menyane er på tsjekkisk, så eg må spele han av på pc for å finne fram til den engelske tekstinga...

Til då er det pakking til tur, handling av siste rest til jul og så er det berre å la julesnopet ta overhand!

God jul og godt nyttår, folkens!

Photoshop by Adobé

Somme av oss morer oss stort over slike:

Aftenposten følger opp

Først Bergensbanen, så Hurtigruten, og nå, endelig, Løypemaskinen?

Møbelmote

Brageprisnominerte Agnes Ravatn har visst rett, det er faktisk fem hyllemeter med interiørblader på Narvesen, jeg trodde hun overdrev! Men altså ikke.
Men hvor sunt er det egentlig at interiør blir mote som skal skiftes ut like ofte som ei kåpe? Ikke for det, tror ikke de fleste kåper heller rekker å bli slitt ut i dag. Skal si vi overforbruker, altså.
(Jeg er aktiv overforbruker selv, jeg, men akkurat interiørstæsj driver jeg ikke og bytter ut med årstidene altså. Selv om det er mest fordi jeg er lat. Og heller vil bruke pengene mine på øl og karbonavtrykk i form av flyreiser.)

Livlig i tigerheimen

Når en bor sammen med en tiger veit en aldri hva som møter en når en kommer inn døra, noe vår lille oransje viser med all mulig tydelighet her. Det er nærliggende å spørre seg hva han skal inne i Jokkes kompresjonslegg å gjøre, men det funker ikke sånn. Leggen var der, den var hul og... Ja, dere skjønner.

Ikke helt som Mamma enda

Mamma har nemlig lest bloggen min, og kunne fortelle at de avfotograferte blomstene var følgende:

Rød blomst: rose. Bekrefta.

Rosa buske: Oleander. Her må vi melde at morsan faktisk måtte se litt ordentlig på bildet, for hun hadde bare sett disse i buskeform, og ikke som stor buske. (I Rælingen er alle trær busker. Jeg tror kanskje det er forskjell på en busk og ei buske, og at ei buske er litt større enn en busk, men det må jeg høre med Pappa om.)

Rødoransj blomst: Ynde. Greit for meg.

Kardinalfiolett hengebuske: Bouganville. Denne kunne morsan rapportere at vi så massevis av på Madeira da vi var der, og det kan jeg bekrefte: jeg har sett masse lilla hengebuske før, jeg. Jeg bare visste ikke at det var akkurat denne jeg hadde sett før.

Ellen blir som mora si, del I

Det kommer en dag da en innser at en er i ferd med å bli klin lik foreldra sine, og selv om jeg gjør helhjerta forsøk på å ignorere det hele, er det ingen tvil om at det skjer med meg også.

Jeg har allerede tatt meg i å tenke at "den duken burde vært rulla", for å si det sånn.

Jeg blir likere faren min også, for den saks skyld, men i dag skal det handle om Mamma. Mamma er over gjennomsnittlig glad i blomster. Jeg synes blomster er pene, men deler dem inn etter farge, og har stort sett ikke anelse om hva jeg ser på. Når jeg skal luke i hagen må jeg hanke inn Mamma for at hun skal peke på hva som er ugras og hva som er ei sped blomsterspire som lyt få stå.

Så reiste Jokke og jeg på ferie, og hva endte jeg opp med å ta bilder av?

Jo:

Rød blomst. Rose, faktisk, denne kan jeg. Eller altså, vi var i roseavdelingen i parfymehagen, så da antar jeg at det er en rose.

Og:

Rosa buske med turist under. I Antibes forresten, en mye koseligere by enn hva en skulle tro etter å ha sett gjestehavna.

Men jeg ga meg ikke der:

Rødoransj blomst, som dere ser.

I Cannes fant vi denne:

I La Redoute-katalogen heter denne fargen kardinalfiolett, og dermed har vi her altså ei kardinalfiolett hengebuske.

Jeg har faktisk flere, men de tror jeg skal få være med i andre blogginnlegg.

I dag har jeg og Mamma vært på sopptur forresten, det er et annet felt hvor jeg stadig blir likere morsan. Jaja, det kunne vøri så mye verre.

Fotgjengere

Av og til tar en seg i å legge merke til enkelte smådetaljer når en er på ferie i fremmede land. På turen vår til Provence og Rivieraen var det særlig fotgjengerne vi la merke til.

Det begynte i Monte Carlo, da vi la merke til at denne karen ser da virkelig ut til å lange ut? Pussig, tenkte vi, blir ikke de fleste kjørt i denne byen? Og, de har da ikke sett ut til å ha slikt hastverk i Nice?

Fra 2011 Côte d'Azur og Provence

Da vi så kom tilbake til Franskriket, la vi selvsagt godt merke til fotgjengeren i Saint Cezaire-sur-Siagne:

Fra 2011 Côte d'Azur og Provence

Det er vel ingen tvil om at det ser ut som provençalerne tar det litt mer med ro, er det vel? Litt fyldigere ser det ut til at de er også, er vel kanskje ikke like sterkt press på å være ung, rik, pen og tynn her på landsbygda som det er i Monte Carlo. Kall meg gjerne fordomsfull, vi mennesker trenger fordommer for å systematisere verden omkring oss.

Fire dager etter, tilbake i Nice, og adrenalinnivået er til å ta og føle på. Mest etter morgenens altfor langvarige møte med fransk bytrafikk, må jeg innrømme, men vi var litt spent på hvordan fotgjengeren skulle se ut her. Det var jo her drosjesjåføren kunne konstatere at "on vit bien", så kanskje var fotgjengeren velfødd her også? Likevel, det er jo en by med 345 000 innbyggere, så litt mer stress skulle en kunne vente.

Svaret? Kommer her:

Fra 2011 Côte d'Azur og Provemce

Men, hva er nå dette? Tynn, ja, forståelig, dette er jo den glamorøse Rivieraen husker dere. Ser ikke ut til å holde så høy fart heller, noe som overrasker oss litt, men på den annen side så er det infernalsk varmt i Nice om sommeren, og en kommer ikke raskere fram om en får solstikk på veien og svimer av. Men streken er jo en helt annen! Hvor er det sveipende penselstrøket fra monegasseren og provençaleren? Denne karen her er jo stiv som en skandinav! Og har han ikke litt dårlig holdning også?

Konklusjonen må være at de i Monte Carlo lever et hektisk, men spenstig jetset-liv, og i Provence er de for opptatt av det gode liv til å stresse med å komme fort fram. Les Niçoises derimot faller liksom litt mellom to stoler - ikke rike nok til å ta avstand, ikke avslappa nok til å bare kule'n. Resultatet er sørgelig.

Noe å tenke på?

Eller så har de bare fått tak i tre ulike sjablonger.

Nytt år, ny jobb!

Nå er den andre arbeidsuka på Samlaget over, og det er helg igjen. Det har vært hektisk og slitsomt disse to ukene, gitt, og det har blitt lite tid til både blogging og trening og egentlig det meste. En kommer liksom ikke helt utenom at det er slitsomt å begynne i ny jobb, og særlig nå som jeg ikke kjenner til arbeidsoppgavene fra før, slik som en tross alt gjør som lærer.

Men det er jo gørartig, da! På mandag var jeg på nynorskkurs - tenk å få bruke en hel arbeidsdag bare til å kose meg med språk! Etter å bare ha vært i skoleverket er det også faktisk litt rart å jobbe et sted hvor en skal tjene penger!

I dag fikk vi forresten vite at Samlagets tidligere forlagsdirektør, Audun Heskestad, skal utnevnes til ridder! Hvor kult er ikke det?!

Siste dag

I dag hadde jeg siste dag på jobben på Rælingen videregående skole. Eller, ikke sikkert at det blir siste dag der, da, men det var siste dagen før jeg går ut i permisjon og begynner for fullt i Samlaget.

Og det var hyggelig og litt rart. Det er jo alltid hyggelig på juleavslutninger, men det er litt snålt når "god jul" også er "god påske", "god sommer", "god høstferie" og "god jul" på nytt! Det er rart å ønske elevene lykke til, nå som jeg nettopp begynner å kjenne dem, og så var det rart å ønske vikaren min lykke til med elevene mine. For de er jo litt mine nå.

Lykke til'a, folka!

Å ete eller å ikkje ete?

Er det berre eg som syntest det var ein litt merkeleg samansetning på programmet på NRK1 i kveld: først var temaet i Puls overvektige ungar, og så like etter kjem Hilde Hummelvoll pludrande inn i ruta med eit matprogram? 

Eit tankekors?

Forrige tysdag fann eg, i rein gledje over å vere på Samlaget, ut at eg skulle omsetje valspråket mitt til nynorsk. De veit:

Jeg er ikke tilhenger av ubegrunna optimisme.

Det gjekk greit heilt til eg kom til optimismedelen:

Eg er ikkje tilhengar av ugrunna optimisme.

Nei, det såg ikkje bra ut. Det må då vere eit godt norsk ord for optimisme, tenkte eg, og grov Hellevik fram frå skapet. Men altså ikkje. Og det artige er at nynorsk kan skilte med to flotte ord for pessimisme, svartsyn og tungsinn, medan optimismen altså ikkje finst på nynorsk!

Eg kjenner meg så heime i nynorsken! Så får eg heller leve med at optimisme framleis er ein del av valspråket mitt.

Teologi - tross alt en akademisk disiplin

Jeg hadde vel kanskje ikke trodd at Vål'engapresten Einar Gelius skulle få elge seg inn på denne bloggen også, men etter de siste ukers hurlumhei får jeg lyst til å kommentere saken likevel.

Kildene mine er klart tvilsomme, eller som elevene mine ville skrevet: hodet mitt. Det får stå sin prøve.

Jeg har bare lest utdrag av Skriften. Og som ikketroende medlem av Statskirken, kan jeg bare med inkompetanse uttale meg om Gelius' lesning av den. Det er klart, jeg blir jo generelt skeptisk til enhver som holder med Vålerenga, men jeg holder altså muligheten åpen for at fyren faktisk kan sine bibelvers, selv om Kvarme påpeker at Gelius ser ut til å svikte også der.

Men altså: det teologiske fakultet hører inn under Universitetet i Oslo, og selv om UiO ikke akkurat er noe Oxbridge, så er jo institusjonen preget av en rimelig seriøs holdning til sin vitenskapelige metode, også altså innenfor teologi. Og da lurer jeg på om denne Gelius har tenkt den tanken at hans sexfikserte lesning av Vulgata ikke fører til trøbbel fordi alle andre i den norske kirke er så himla pripne, men kanskje rett og slett fordi den er en av mange symptomer på at forhenværende sokneprest Gelius rett og slett er en under middels dugelig teolog?

Mandagsmelding

Jeg har en veldig bra tannlege.

Det var bare det.

Det er utruleg kva ein har

Som dei merksemme lesarane har merkt seg så har leiligheitshaldet blitt til rekkehushald i sumar. Det er ein kjent sak at det å flytte fører med seg to diametralt ulike fenomen: ein finn ingenting og ein finn det merkelegaste. Denne posten skal handle om det siste, sjølv om mykje kunne vore skrive om dei tinga vi pakka sist for å finne dei først og som no er som sunke i jorda.

Men altså, ein finn det merkelegaste.

Eller, eigentleg visste eg om det merkelegaste, for eg fann den sovjetiske stridsvognhjelmen til Jokke då eg rydda i boden eit par år sidan.

Men, det er utruleg kva ein har, og hos oss er det utruleg kor mange ulike typar kosttilskudd som dukkar opp om ein skulle vere så vågal å åpne ei øskje ein ikkje drar kjensel på. Ein skulle tru vi har handla inn kosttilskudd i eit fåfengt håp om at berre ein et nok piller så slepp ein å lage mat, høyr berre her:

For å få fram kor ille det er har eg skrive opp dubleringar to gonger

• jønn
• B-kompleks
• Selen
• GPH Gurkemeie (eg veit, eg trudde også det var eit krydder)
• Bio-Biloba
• IDO-E e-vitamin
• B-kompleks
• Bio-Chrom
• antioksydant
• Sink Asporotate (med gresskarkjerner!)(Hui!)
• Multi
• Suplex B (B-vitamin, kjerringrokk/silica og sink)

og sist, men ikkje minst:

• Silica, med kisel frå kjerringrokk.

Kjerringrokk faktisk, drittplanta som eg har røska og rive i for å den ut av blomsterbedet mitt, og så finn eg ho faen meg att i kjøkkenskapet mitt! Nei, frå no av er det hårda bud i Solvegen, altså: her skal ikkje noko ny pillemat inn i rekkehuset før det er tomt frå før!

Vidare kan det sjå ut som om vi skal bake mykje med natron i framtida. Får eg by på ei svele?

Tilfeldig?

Det er ikke så ofte jeg engasjerer meg i foppalnyheter, men når jeg nå ser at John Arne Riise er sendt til sjukehus etter å ha skalla med skulderen til Espen Ruud, så er det grunn til å følge med, for sa ikke nettopp reporteren at det kan være den selvsamme Espen Ruud som skal fylle Riises plass i forsvaret?

Så altså, John Arne Riise sendes til sjukehus etter å ha kræsja med skulderen til den samme som dermed tar over plassen hans? Hmmm...

Tilfeldig? Neppe.

Personlighetsendringer på gang?

Jeg lurer på om Jokke og jeg er i ferd med å endre personlighet? Hør bare her: jeg har aldri vært verken særlig nevenyttig eller særlig interessert i å lage ting, eller bygge ting (hvis man ser bort fra LEGO), og jeg har i alle fall aldri brydd meg en døyt om verken hus eller hage.

Enter rekkehuslån.

Og hva skjer? Jo, jeg hører meg selv bruke uttrykk som "restaurere", "pusse", "beise" og ikke minst de skremmende nye ordene "reparasjonsvoks" og "hekkesaks" (de to siste ble ikke nevnt i samme setning forøvrig) med den største selvfølgelighet.

Og Jokke skal begynne på nattsvømming for gammelbadere.

Hva gir du meg?

Sumaren 2010

Sumaren 2010, ja, kvar blei den av eigentleg? Det blei liksom ikkje skikkeleg varmt i år, og no har eg gitt opp, eg fyrar i omnen og bryggar gløgg, fire månader for tidleg, men faen heller, eg vil ha noko varmt å drikke!

Jokke snakkar om årssnittet for nedbør, og at om sumaren er blaut blir ofte hausten tørr og fin, men eg er skeptisk i år - det kom mest ikkje nedbør i januar og februar, då var det berre tørt og kaldt, så eg trur det kan bli mykje sofakrok og bok til hausten. No som eg har funne ut kor deilig omnen vår varmar, så trur eg det er grenser for kor ille det kan bli.