Fotgjengere

Av og til tar en seg i å legge merke til enkelte smådetaljer når en er på ferie i fremmede land. På turen vår til Provence og Rivieraen var det særlig fotgjengerne vi la merke til.

Det begynte i Monte Carlo, da vi la merke til at denne karen ser da virkelig ut til å lange ut? Pussig, tenkte vi, blir ikke de fleste kjørt i denne byen? Og, de har da ikke sett ut til å ha slikt hastverk i Nice?

Fra 2011 Côte d'Azur og Provence

Da vi så kom tilbake til Franskriket, la vi selvsagt godt merke til fotgjengeren i Saint Cezaire-sur-Siagne:

Fra 2011 Côte d'Azur og Provence

Det er vel ingen tvil om at det ser ut som provençalerne tar det litt mer med ro, er det vel? Litt fyldigere ser det ut til at de er også, er vel kanskje ikke like sterkt press på å være ung, rik, pen og tynn her på landsbygda som det er i Monte Carlo. Kall meg gjerne fordomsfull, vi mennesker trenger fordommer for å systematisere verden omkring oss.

Fire dager etter, tilbake i Nice, og adrenalinnivået er til å ta og føle på. Mest etter morgenens altfor langvarige møte med fransk bytrafikk, må jeg innrømme, men vi var litt spent på hvordan fotgjengeren skulle se ut her. Det var jo her drosjesjåføren kunne konstatere at "on vit bien", så kanskje var fotgjengeren velfødd her også? Likevel, det er jo en by med 345 000 innbyggere, så litt mer stress skulle en kunne vente.

Svaret? Kommer her:

Fra 2011 Côte d'Azur og Provemce

Men, hva er nå dette? Tynn, ja, forståelig, dette er jo den glamorøse Rivieraen husker dere. Ser ikke ut til å holde så høy fart heller, noe som overrasker oss litt, men på den annen side så er det infernalsk varmt i Nice om sommeren, og en kommer ikke raskere fram om en får solstikk på veien og svimer av. Men streken er jo en helt annen! Hvor er det sveipende penselstrøket fra monegasseren og provençaleren? Denne karen her er jo stiv som en skandinav! Og har han ikke litt dårlig holdning også?

Konklusjonen må være at de i Monte Carlo lever et hektisk, men spenstig jetset-liv, og i Provence er de for opptatt av det gode liv til å stresse med å komme fort fram. Les Niçoises derimot faller liksom litt mellom to stoler - ikke rike nok til å ta avstand, ikke avslappa nok til å bare kule'n. Resultatet er sørgelig.

Noe å tenke på?

Eller så har de bare fått tak i tre ulike sjablonger.