Forenede kvakksalvere, del III

Jeg blir bare mer og mer frustrert over idiotistrømningene som flommer over landet vårt, samtidig som jeg blir så utrolig irritert at jeg kjenner at jeg ikke orker å skrive noe særlig om hva jeg synes om at vi skal ha et åpent sinn overfor svindlere, at bønnevers kan stoppe blødninger og kolikkhelbredelse over telefon. Jeg registerer med en viss resignasjon at nå har jaggu fiskeriministeren hengt seg på trenden også. En av mine favorittbloggere, Bent, har heldigvis skrevet om dette både én og to ganger, og jeg slutter meg herved til ham, innskrenket og lite åpen som jeg er. Og minner om en glimrende artikkel på Skepsis' sine hjemmesider som tar for seg hvorfor tvilsom behandling "virker".

Katt i uverdig situasjon

more animals

På icanhascheezburger finner du dette og en rekke andre morsomme kattebilder. Den teite fjortisortografien går meg litt på nervene, men når bildene er så morsomme kan jeg leve med det...

Og hvordan er stemningen i Stavanger?

Jeg bestreber meg på å være en god samfunnsborger. Jeg betaler min skatt med (en viss) glede og sniker ikke på T-banen med mindre jeg må løpe for å rekke den. Og jeg betaler NRK-lisens. Senest i dag betalte jeg 1168 kroner til NRK for at de skal fortsette å forsyne oss med kringkasting av en kvalitet de kommersielle kanalene ikke kan ta seg råd til. Jeg betaler for å få programmer som handler om noe vesentlig, og ikke bare skal forføre flest mulig med tanketomt tull. Jeg forventer å bli servert stoff som ikke bare spiller på angst, vemmelse, misunnelse, kikkertrang og morbide grøss. Jeg vil bli informert, utfordret og opplyst, blant annet om aktuelle hendelser - såkalte nyheter.

Så skjer det, samme dag som jeg har betalt mitt bidrag til kvaliteten: Noen finner et dødt spedbarn i Stavanger. Og en erfaren NRK-seer skjønner så alt for godt hva som kommer. Noe oppsiktsvekkende, og gjerne tragisk, har funnet sted, men det er strengt tatt ikke så mye informasjon å formidle. Da stiller nyhetsankeret i studio alle overflødige spørsmåls mor til en hutrende reporter på stedet. Live. "Og hvordan er stemningen i Stavanger?".

Vi ble heldigvis spart for den verste sosialpornoen denne gangen. Intervjuer med naboer, presten, ordføreren, klassekamerater og alle andre som selvfølgelig sier omtrent det samme. Sjokk, forvirring, levende lys og alt som hører med. Det kommer nok i morgen.

Og senere i kveld sender NRK1 en ny episode om avdanka idrettsutøvere som gjør ting de ikke behersker.

Mer religionskritikk

Jeg kom over en artikkel på Independent Minds i dag, skrevet av en Johann Hari, og som omhandler en britisk lov som tar sikte på å straffe religionskritikk. Den er god, les den. Videre kom jeg over en glimrende tale om den samme loven, skrevet av en gammel favoritt, Rowan Atkinson, som sørgelig nok er best kjent som Mr. Bean i Norge, men som jeg synes viser seg fra sin beste side i Black Adder og Not the Nine O'Clock News. Talen ligger på Times Online, som i seg selv kan være verdt en titt.

Ja til religionskritikk!

Jeg er nok ikke den første som reagerer med irritasjon når regjeringen nå foreslår å innføre en åpning for at religionskritikk skal kunne straffes. På radioen forrige uke var det klart at det var såkalte "kvalifiserte krenkelser" som skulle kunne straffes, og jeg må si jeg blir opprørt. For det første blir jeg som filolog opprørt over at det går an å få seg til å bruke et så tåkete begrep, hva i all verden er vel en kvalifisert krenkelse? For det andre er det et steg tilbake til middelalderen når en ikke skal kunne kritisere religion og dens utøvere uten å frykte bøter. Jeg mener at et samfunn som ikke holder åpent for konstruktiv kritikk og saklig diskusjon, uansett emne, ikke kan regnes som et fritt samfunn. Jeg oppfordrer derfor alle til å skrive under på dette oppropet mot regjeringens forslag.

Det er vel klart at dette lovforslaget kommer som en reaksjon på de voldsomme opptøyene som fulgte Muhammed-karikaturene i Danmark og her hjemme. Og som en kommentar til det: ja, det var unødvendig å såre muslimer på den måten. Likevel vil jeg si at det i kjølvannet av opptøyene var påfallende lite kritikk av den primitive problemløsningen som den krenkede part i dette tilfellet benyttet seg av. Videre kan jeg ikke helt se at det fremstår som særlig konstruktivt å la ambassadeknusere og flaggbrennere diktere lovverket vårt fordi vi er redde for hva som kan komme til å bli knust neste gang.

Ææææsj, klorvann!

Blogged with the Flock Browser

Er det ikke snart nok?

Nå har landets helseminister, jeg gjentar helseminister, også begynt å tro på alternativ "medisin"! Hvor skal dette ende, skal fordummingen ingen ende ta?

Jeg oppforder herved alle til å sjekke ut nettsidene til Skepsis, en sammenslutning av mennesker av alle typer, med det til felles at de ønsker å motarbeide overtro.

Fornuft er ikke særlig verdsatt.

Tilstelning ved den amerikanske ambassaden

Over ser dere til høyre Jokkes kullkamerat fra KS, Egil Daltveit som i fjor skrev den beste masteroppgaven i sitt kull ved US Army Command and General Staff College, og slikt lar jo ikke amerikanerne gå upåaktet hen. For å hedre ham hadde skolen sendt en gave til ham, og i den anledning hadde de laget i stand en aldri så liten seremoni for ham på den amerikanske ambassaden. Jeg kom meg med som Jokkes samboer, og til sentrums det bar.

Å komme seg inn på den amerikanske ambassaden er ingen enkel sak, men det skal få bli tema i en annen bloggpost, i denne skal jeg bare hylle Egil. Ingen annen norsk offiser har noensinne fått en slik utmerkelse, så dette var virkelig en unik anledning, det visste jeg. Men at både den amerikanske ambassadøren i Norge, og forsvarssjefen selv skulle ikke bare møte opp men sågar holde tale for Egil, det hadde jeg faktisk ikke trodd. Men joda, Diesen var der, og det var Whitney også. I gave fikk han en pinnestol, med navnet sitt og våpenet til US Army Command and General Staff College, samt "for best master thesis". Ikke verst. Jeg må si jeg tillater meg å filosofere litt over måten utmerkede prestasjoner feires av henholdsvis amerikanere og nordmenn.

Jeg har...

...problemer med å blogge fra Flock til Blogger om dagen. Er det noen andre som har samme problemer?

Blogged with the Flock Browser

Hjelp?

Eg høyrer på Dagsrevyen at regjeringa teppebombar heile landet i den nye krisepakka si. Eg trudde det var meininga at denne krisepakka skulle vere til hjelp?

Meir om Jens

Som alle andre hatar også eg å vere ein av mengda, men etter innlegget mitt om at eg har tiltru til'n Jens, har eg sett i avisa at det er det visst mange andre som har også. I staden for å bli irritert over at eg er så mainstream eller at dei andre hermar etter meg, så sett eg meg attende i stolen min og konstaterer med glede at folket er visst smartare enn ein skulle tru.

Så har eg også blitt tagga

Denne tagginga har bredt om seg dei siste vekene, og eg har tenkt at det at eg har gått fri visst nok er eit teikn på at ikkje så mange les bloggen min. Men så kom Marita som lyn frå klar himmel, og here we go.

Poenget er altså at ein må nemne den som har tagga ein sjølv (check!), skrive sju ting om ein sjølv, og ein må tagge sju nye. Eg skal gjere så godt eg kan, eg trur det verste må vere å finne sju bloggar som ikke alt har blitt tagga, men eg gjer eit forsøk: Bent, Dagfinn, Jørgen, Nete, Gesla (les: Kristian), Gerhard og Stine og Cato. Ok, så gjer eg eit forsøk på desse sju tinga, då:

1. Eg er veldig glad i britiske kostymedrama,
   
2. eg har åtte par Havaianas (rosa, raude, olivengrøne, smaragdgrøne, turkise, marineblå, knallblå, gule og gullfarga),
   
3. eg har ein bronsemedalje i triatlon frå NM i 2006, til tross for at eg blei nummer 15 (tenk litt på den!),
   
4. eg likar å stryke klede, berre ikkje skjorter,
5. draumen min er å bli skribent på fulltid,
6. eg grein då den lille tøykaninen blei avvist av ho lille jenta på slutten av Con Air og
   
7. eg har sunge duett med Jens Pikenes.

Eit lite positivt innlegg om politikk

Sett dykk, det er ikkje så ofte eg er positiv, det er så keisamt. Men i dag har eg funne ut at eg skal seie noko positivt om regjeringa vår. Eg synest at han godaste Jens Stoltenberg berre veks og veks i desse krisetider, og eg tek meg i å kjenne meg trygg på at når han talar om økonomi så veit han faktisk kva han snakkar om. Det er ei underleg kjensle, men eg har altså rett og slett tiltru til statsministeren vår.

Hage

Live i blåkk er komfårtabelt nåkk de menn de henner jæ savvner en hage å gå ut i. Sånn såmm hann her har:

Åsså burdere være skikkeli varnt sånn at det hadde vært gått å bade.

Stemningsrapport

Eg sit på karaktermøte. Stemninga er prega av kaos.

Skitur med obligatorisk tryn

Jeg hadde jo hjemmekontor i dag, og hva var vel da mer naturlig enn å ta seg en tur ut i den nyfalne snøen? Tigern måtte få bli med, han ville nok blitt ganske sur om jeg ikke tok ham med når jeg hadde sekk på ryggen. Så vi ut, opp forbi Ødegården og på toppen der snudde vi. Og det var på veien ned derfra jeg fikk litt større fart enn jeg hadde kompetanse til å kontrollere, og dermed var et klassisk magaplask et faktum. Tigern hvinte av glede og jeg holdt på å le meg skakk.

Avløysarord

Som de veit så er eg veldig glad i godt språk, og til å vere så glad i engelsk er eg kan hende overraskande purist. Eg likar ikkje å bruke engelske ord for alt mogleg, til dømes kan eg ikkje fatte kvifor ein skal snakke om teamarbeid når det heiter lagarbeid eller gruppearbeid på norsk. Skulle tru det blei så mykje finare om ein brukar det engelske uttrykket. Idiotisk er det. No, det var ikkje det eg skulle skrive om i dag. Nei, eg vil berre dele ei nettside med dykk. Språkrådet har nokre glitrande sider med det fengjande namnet sprakradet.no, og desse er rein glede for dei av oss som likar språk. Her finn du også ei side med avløysarord, forslag til ord ein kan bruke i staden for dei engelsk låneorda. Sida er bygga på tips frå publikum, altså andre språknerdar (ein "rar, uinteressant person" i følgje sidene om ungdomsspråk), og ikkje alle er like bra. Eg likar til dømes ikkje smudi, eller smoothie som det heiter på engelsk, det er artigare med heilt norske ord, og ikkje berre norsk staving. Av favorittane vil eg nemne motemolo for catwalk og ram-og-røm for hit-and-run, samt meir innarbeidde variantar som snøggmat og målvakt. Det siste er det så lenge sidan eg høyrte at eg trur eg ville trudde det hadde noko med Noregs Mållag å gjere om eg hadde høyrt det no.

Så kom vinteren!

Vinteren kom til Oslo mens Jokke var ute og sprang i går, nærmere bestemt da han var på åsen mellom Lutvann og Nøklevann. Det var en våt, kald og lettere forkommen springer som rant inn gjennom døra nesten to og en halv time etter at han dro ut.

Snø!

Hansi satt her i går kveld og meddelte at det skulle komme en halvmeter snø i dag og i morgen. Jeg kan ikke si jeg trodde noe særlig på ham. Han fikk imidlertid rett, om ikke akkurat en halvmeter så i alle fall bra med snø. Vi har nettopp vært ute og måkt fram kjerra, det var på ingen måte unødvendig. I morra håper jeg å slippe å reise på jobb, hjemmekontor er ganske greit når kjøreforholdene er slik vi kan vente oss dem i morra...

Men rundt Nøklevann blir det skiiiiføre!

Illyria!

In the latest edition of Apollon, the University if Oslo journal, excited Norwegian archeologists proclaim that they have found what appear to be remnants of an Illyrian port, Desilo. The port is an ancient trading post, and believed to be almost two thousand years old. I’m not normally all that interested in archeology, but this stirred a certain enthusiasm. At the moment I’m working on Twelfth Night with some of my pupils, and as we all know, this Shakespearean farce is set on the Illyrian shores. When I was at uni we were told that in W.H.’s days, Illyria was a name used for this far off fantasy land, in the same league as Atlantis, and so I could not help but being very excited indeed when Illyria appears to be found on the border between Croatia and Bosnia-Hercegovina.

Jeg er friiiiiiii!

I alle fall for noen dager. For et kvarter siden retta jeg ferdig den siste av en haug med podcaster som norskelevene mine har laget om språk og litteratur mellom 1350 og 1600. Det var stort sett kjempebra, forøvrig, moro å høre på hva de har fått til.

Men, det viktigste var likevel at de markerte slutten på første termins rettebyrde. Jeg er utrolig lei av å rette. Nei, forresten, det er ikke helt riktig. Jeg er egentlig ikke lei av å rette i seg selv, selv om jeg blir ganske så lei av å lese stort sett lignende tanker om samme tekst, det er ikke til å komme utenom. Det jeg imidlertid er skikkelig drittlei er at jeg må gjøre det gratis og i fritida mi. Jeg har ikke nubbesjangs til å klare å rette det jeg skal rette innenfor de timene som utgjør den ukentlige arbeidstida mi, og det irriterer meg grønn. Jeg har bare onsdag ettermiddag og mesteparten av mandagen til å gjøre alt for- og etterarbeid til alle timene mine hele uka, og det holder bare ikke. Eller, det hadde kanskje holdt om jeg ikke skulle på hastemøter med rådgivere, hasteekstrateammøter og dessuten gjennomføre elevsamtaler, men jeg må jo gjøre dette siste også, så da går det ikke. For ikke å snakke om å lese seg litt opp innenfor hvert fag, det kan en stort sett bare glemme. Så da må jeg rette i fritida mi og jeg hater det, hvert eneste sekund. Lurer på om departementet har tenkt på at en slik ordning fremmer slett arbeid og gi faen-holdning?

Men nå, akkurat nå, står det "ingen gjøremål" i alle fagene mine, og det kommer det til å gjøre i over en uke til, og det er deilig det!

To orransje å ei vit ei

Atte da jeg satt her å sørrfa så kåmm jeg åver denna greia her, å den måtte jeg bare dele med dere. Dissa tre her ække så gammle, menn dem er immari fine. Hu vite jenta har kjempefin pells synns jeg. Egentli så er jo orransj værdns fineste farge, menn tigerpells er fin i alle farrger å hu tigerjenta her var sjikkli fin. Blå øjjer å, stili. Blir helt gla jeg når jeg ser sånne fine småtigrer.

Midtvintersblot

I dag er det midtvintersblot etter gammal tradisjon, og då måtte vi feire. Vi ville eigentleg blote med blodmat (så passande!), men så hadde dei ikkje blodpølse, så då blei det berre pølse. Og øl, så klart, ingen bloting utan øl, veit de. Og i dag tok vi han heilt ut - ikkje berre blei det øl, det blei lettøl. Vanleg var trass alt å ta i, det er jo mandag i dag. Eg ser at det kan vere grunnlag for å seie at Jokke og eg er veldig trøytte, altså, eg ser det.

Lav motivasjon i disse dager

En veit en er litt umotivert når selv tidenes lengste juleferie ikke klarte å gi meg en gang et snev av motivasjon til å begynne på jobben igjen. Fem uker til vinterferien virker uendelig lenge, og jada, jeg veit at jeg har mye ferie i forhold til folk som ikke er skoleverket.

Jeg er litt usikker på hva som ligger bak, men jeg tror jeg veit det, og det er nettopp det som plager meg. På overflaten er det nok et visst sprik mellom det som er forventa av oss og det vi i praksis har muligheten til å utføre. Jeg ser her at jeg faktisk lærte noe på HMS-kurset, og det er at folk har en tendens til å bli utslitte/utbrente/sjuke når forventningene ikke står i forhold til det som er realistisk å få til. Jeg har for eksempel én dag i uka der jeg må forberede alt som må leses til den uka, rette alt som skal rettes og dessuten helst være litt kreativ. Det er mandager. Nå på mandag blir dette skjøvet på fordi jeg skal på AMU-møte. Det skjer samtidig med at jeg er på teammøte med Kristian og Erik, og timen før jeg må planlegge undervisningen med Marianne. Det dukker nok opp noe annet også, det gjør gjerne det.

Unge Hamlet hadde mye større problemer enn meg, men jeg skjønner hva han mener med å "take arms against a sea of troubles". Dere får unnskylde om sitatet ikke er helt rett, det er lenge siden jeg hadde noe særlig tid til å faktisk sette meg inn i faget mitt, fordype meg litt, gjøre noe skikkelig. Maybe "'tis nobler in the mind to suffer".

Pøbelstreker

Jeg lurer på om deltagerne i de siste dagers gateslag i Oslo har tenkt på at de fremstår som usiviliserte, udannede, uintelligente og primitive i sin problemløsning?

For ordens skyld: jeg har ingen sympati verken med israelere eller palestinere, trolig kan den konflikten der bare løses ved at de hopper på sjøen alle sammen. I så fall skal jeg være den første til å fjernadoptere en kamel eller et hvilket som helst annet dyr som kan tenkes å klare seg på det landet som da blir tilgjengelig.

Så bortskjemt man blir...

I oversikten over hvor mye som har vært bra i 2008 glemte jeg helt å nevne at jeg har laseroperert øynene mine, og at jeg nå har det reneste falkeblikk.

Etter over 20 år med kontaktlinser og briller tok det altså ikke mer enn fem måneder før jeg har blitt så bortskjemt med godt syn at jeg tar det som en selvfølge. Jeg skammer meg, for dette har virkelig endret hverdagen min, særlig i på tur, og var egentlig det aller største som skjedde meg i 2008.

Jeg vil herved anmode alle om å ta en liten titt på bildet av meg her til høyre - dette er Ellen med falkeblikk på Falketind.

"Jeg har kledd på meg gjennom skulderstroppen"

Sa Jokke. Grynt, stønn og mer grynt fulgte mens han fortvilet prøvde å krabbe tilbake gjennom skulderstroppen på sykkelbuksa. De små problemer som kan følge av å være syklist, du.

Godt nyttår og takk for det gamle!

Eg brukar jo vere meir negativ enn positiv, men i år trur eg at eg får problem med å komme i nærleiken av like mange nedturar som oppturar, i 2008 har eg netto vunne høgde. No veit jo eg av røynsle at ein skal tape like mange høgdemetrar som ein skal vinne, så det er vel berre eit spørsmål om tid før eg treff bakken igjen med eit brak. Sjå der, der klarte eg å vere negativ likevel - snakk om å ha talent. Men, attende til oppturane, og her må eg berre få gje ei skryte-åtvaring:

1. Eg blei ferdig med nordisk grunnfag. Elendige karakterar, men eg er ferdig.
   
2. Mont Blanc erobra saman med Chief Midget.
   
3. Seigmann gjennomført seint men i god stil. Og med gresseleg vondt i ryggen, men skitt au.
   
4. Eg blei godkjent breinstruktør I.
   

I tillegg til desse triumfane har eg vore med på mykje anna som berre har vore gøy eller triveleg:

1. Vinterferien hos i Nordkjosbotn, med fullpensjon og triveleg selskap hos Ingrid.
   
2. Eg har blitt med i IF Frøy.
3. Tur til Demmevasshytta med Jokke.
4. Brekurs på Demmevass saman med Thor, Åke og Mari.
   
5. Dagar på Finse med Sheri.
   
6. Sumardagar på Myrdammen med Mamma og jentene til Kari.
   
7. Instruktørkurs på Demmevass i august - utruleg tøft, men kjempeartig!
   
8. Tur til Falketind med DNT Ung - mitt første føraroppdrag!
   
9. Haustferien på Øvresaga saman med Mamma.
   
10. Weekend break med Jokke på Hvalerbo i november.
    
11. Kolleger som Sandra, Anne, Marianne, Erik, Inger Hilde, Morten og Kristian.
    
12. Eg fekk tølt ein gong i romjula.
13. Jula hos Mamma og Pappa.

Tru kva som skjer i 2009? Eg har brukt dei siste dagene no på å få gnagsår i dei nye skistøvlane mine, dei må vere klare til eg skal føre over Josten i mai. Vidare har eg booka meg inn hos Ingrid i vinterferien igjen, og ho har vel allereide begynt å rydde plass til alt rotet som følgjer. Treninga mi er utan mål og meining enda, all den tid dei la ned Stavern-tri og Seigmann. NM i langdistanse blir arrangert i Holmestrand 19. juli, men bestevenen min Hansi gifter seg dagen før, og eg trur ikkje eg er i stand til å gjere nokon god figur i ein halv ironman dagen etter noko slikt. Så eg ventar og ser kva som dukkar opp. Jokke skal køyre Norseman igjen, og då skal eg køyre følgjebil, ellers er sumaren utan planar. Jau, eg har tenkt å skaffe meg heilårslisens på sykkel, og skal gjere nokre ritt i år, det er ganske visst.

Godt nyttår!

Hvafforno?

Hørt på Dagsrevyen nå nettopp: "denne natten har vært mye mindre i forhold til skader."

Hæ?!?