Æres den som æres bør, og i dette tilfellet er det snakk om Belanor, den norske importøren av Garmin. Jeg er den stolte og smalhåndleddede eier av en Forerunner 405, dere vet, en av de første pulsklokkene med integrert GPS. Dyr sak. En eller annen gang i høst fikk den svineinfluensa og mistet stemmen, noe som har vist seg å være ganske brysomt når jeg bruker intervallprogrammet på den. I tillegg har den hatt litt vondt for å sende dataene sine til PCen. Men så er det jo det at jeg bruker den, da, og jeg har ikke sendt den inn nettopp av den grunn. Forrige uke sluttet nektet den imidlertid å lade, og da var det ikke mer å tenke på.
Det blei litt styr med å få tak i kvitteringa mi fra kredittkortselskapet, for jeg husket ikke verken hvilken nettbutikk jeg hadde brukt eller hvilket kort jeg hadde brukt, men i dag fikk jeg ny klokke. Jeg antar at den funker, og sevicen var det uansett ikke noe å klage på, tvert i mot. Det er klart, jeg ville vel foretrukket at de rett og slett hadde reparert den, men slik er jo ikke verden lenger, og det må jeg vel bare leve med. Men all ære til Belanor, altså!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar