Førsteinntrykk fra Lloret de Mar

Verken transporten til Rygge, køståinga samme sted eller flyturen med Ryanair ble like ille som forventet, selv om det er grunn til å spørre seg om hensikten med å ikke bruke setetildeling på forhånd - å spare tid var kan det vitterlig ikke være... I Girona var det sikkert 25 gradere varmere enn i Stallerudveien, men likevel definitivt vinter. På sånn motekatalogvis, det vil si vinter det er mulig å være stilig i, ikke skikkelig nord-europeisk vinter, altså. Sykkelutleiefirmaet hentet oss på flyplassen og kjørte oss gjennom flott landskap til Lloret de Mar, en by/hotellklynge det er vanskelig å se på som annet enn en parodi på turisthøl. Så glorete, tacky og usjarmerende er det faktisk at det er verdt å definere det som et sted man ikke ferierer, men tvert i mot er på sosialantropologisk feltarbeid, enten man er sosialantropolog eller ikke.

Hotellet er i samme "stil". Og her kommer vi virkelig til dagens første virkelige grudge. Da vi booka hotellet skulle vi egentlig bo ved siden av her, på et hotell som heter Acapulco. Men så fikk vi plutselig mail om at Acapulco ikke var åpna enda, og de tilbød oss rom på dette andre hotellet, Don Juan, som lå rett ved siden av. Et kjapt søk på anmeldelser av Don Juan overbeviste oss bare om at der skulle vi ikke bo. En haug med e-poster seinere kunne endelig noen "bekrefte" at det ikke var det samme hotellet. Ok, vi tok sjansen, og avsenderen av e-posten er en løgner kan jeg fortelle deg. For det er akkurat der vi bor, nemlig. Og det er helt grufullt, men vi har et stille rom, og tar det med humør, selv om jeg allerede har begynt å skrive en überhøflig, men bitende sarkastisk klagemail i hodet. Men det er jo litt morsomt, da, for jeg har aldri vært på sånn skikkelig charterferie, og dette er the real thing, altså. Masse panxos| (=ord jeg så i veikanten og som jeg fniste godt av... :-), billig og dårlig mat, vin inkludert i middagen, hoing og skråling og det siste vi så av underholdninga i sted var linedance for pensjos, uten et smil, detta var alvor!
Grudge nummer to er at ei 52-ramme ikke passer, aldri har passa og aldri kommer til å passe til en person på 160cmoh, og den som hevder noe annet er enten fullstendig inkompetent eller en svindler. Da vi kom fram og fikk ut syklene våre var det ei 52-ramme, ei 54-ramme og to 56-rammer. Påstanden var at rammene var så små at det var dette som ville passe. Min påstand er at siden de ikke hadde 48-ramme, og heller ikke 50-ramme, så ga de bare alle rettt og slett en sykkel ett nummer for stor, for da ser det jo liksom litt mer tilforlatelig ut, da. Well, I beg to differ. Og for første gang på prent: jeg er møkklei av menn størrelse M som skal fortelle meg hva som passer meg. Faen ta, jeg ser mer ut som Supermann enn som Victoria Pendleton, og resultatet har ikke latt vente på seg: vondt i ryggen og stiv i skuldrene med tilhørende hodepine. Det burde vært en egen sirkel i helvete reservert for ræva sykkeltilpassere, og de skulle blitt bundet fast til en fastnavssykkel med for bredt og for høyt sete og altfor langt fram til styret. Med litt lite luft i dekkene skulle de så blitt slept etter en bil på en ruglete betongvelodrom i all evighet.

Antigrudge er at veiene her er supre, særlig veien nordover der vi kjørte i går er fantastisk. Bilistene er dessutene hensynsfulle og gir oss plass, og det er riktig bra veier. I tillegg er det slett ikke særlig kaldt, jeg kjenner meg i fin form, med unntak av vond rygg og vonde skuldre etter altfor stor sykkel, men det er dekka i forrige avsnitt, så jeg skal ikke dvele mer med det. Men jeg sitter altså jævlig vondt.

Været er en annen ting: det var lettskya da vi var ute i dag, men da vi kom ut av badet hadde det regna - lite er så digg som å slippe unna regn på sykkel altså! Og apropos badet - vi har badekar! Jeg har ikke bada siden Jokke bodde på Vevelstad, så vi har kjøpt oss 1,3kg (!) badesalt, så nå bader vi hver dag. I går var det helt fantastisk, for vi var ganske kalde da vi kom inn, så da var det utrolig godt å tine i varmt vann. I dag var vi ikke særlig kalde etter lunsjen, så i dag blei det veldig varmt, men det var ganske godt for det. Og så stiv som jeg er i skuldrene er det sikkert godt og riktig pleie å sitte noen stunder i varmt vann...