Fleire ting eg ikkje visste eg hadde bruk for

Eg har begynt å bruke digg, ei teneste som gjer oss vevsbrukarar istand til å dele historier med kvarandre, og så "digge" andre sine historier, slik at dei interessante historiene kjem høgt opp og blir spreidd til folket. Digg ga meg lenkja til Johann Haris artikkel om å ikkje respektere undertrykkjande religioner, og den ga meg lenkja til den her:

Eg fryder meg over slikt, altså. Berre 16 dollar visstnok, ikkje verst.

Blogged with the Flock Browser

Feitetysdag, Fat Tuesday,...

...Shrove Tuesday, Mardi Gras eller Pancake Tuesday, kjært barn også vidare. Vi fulgte tradisjonen eg blei introdusert for i 1996 i Cambridge, og åt pannekaker i dag. Eg skulle gjerne vist dykk bilete av dei flotte pannekakene eg laga, men Jokke har ete dei opp.

Jubileum!

Eg fylte 12 000 dagar i dag, eg!

Vinterferien 2009

Eg har nett komme heim frå vinterferie på Nordkjosbotn. Vi lærte i fjor at det var lurt å bo hos Ingrid, så eg hadde tinga meg inn hos ho i år også. Jokke har fått hovudfagsinnspurt, så han var att heime, men Tigern og eg lot oss ikkje stogge.

Tiger har skrive om at vi har vore sjuke, og det er vi framleis, Jokke litt verre enn meg. Og sjuke var vi begge forrige søndag også, då eg satte meg på flyet nordover. Eg hadde no tatt med meg to par ski likevel, Martin hadde sladra om at det var dårlege skiforhold.

Og det var det.

Ikkje at det hadde så mykje å seie for meg, eg var jo sjuk likevel, eg. Så det blei mykje artikkelskriving med Ingunn og Marianne, eg skreiv ein med kvar av dei, og det var artig, for vi skreiv alt over veven, og det er jo ikkje kvar dag ein gjer det. Eg har dessutan aldri truffe Ingunn, eg berre les bloggen hennar. Den er veldig bra forresten. Ein annan god ting ved å ikkje kunne vere på ski var at eg fekk snakka med alle dei gamle kollegaene mine frå Nordkjosbotn, Eli, Odd-Arne, Trond, Inger Lise, Arlene, Elna, Werner, Ingunn og Martin, og eit par nye, Randi og Niels Petter. Det var artig.

Sidan eg ikkje var på ski, gjekk eg ikkje og la meg klokka ni slik vi gjorde i fjor, og det har sine positive sider, då får ein nemlig tid til å sjå på Poirot. Så passande då at Ingrid hadde ein boks med tre Poirot-filmar. Dei såg vi, alle saman, og det var utruleg triveleg. Eg er jo så glad i britisk krim, så det var heilt topp. På torsdagen såg vi den siste filmen medan vi feira soldagen og bursdagen til Tigern, ei veke for tidleg. Ingrid laga kakao og boller, og den eine bolla hadde særskilt tiger-pålegg:














Eg fekk sjølvsagt sjekka at skiføret var like daudtrist som eg hadde høyrt. Onsdagen kreka eg meg opp til hytta ved Storvannet for ein god gamaldags Nesheim-overnatting med ankerdram og øl og fenalår. Og stiv kuling, det høyrer liksom med, det. Det var knallhardt føre, så hardt at eg faktisk snubla eit par gonger, av di skia mine stoppa i snøkantar, i staden for å skli gjennom. Vi hadde eigentleg tenkt oss til Pertind dagen etter, men det var inga vits, det var ikkje eit snøfnugg igjen der oppe. Og turen ned var skikkeleg kjip - eg var glad eg hadde hjelm!

Fredagen gjekk eg frå Lakselvdalshøgda til den lille toppen med trimboka på. Eg måtte setje frå meg skia på nedsida, og banke bindingane ned i snøen for at dei ikkje skulle fare avgårde. Det var umogleg å gå på skia, det var blåst struktur i snøen, og eg fekk ikkje nok av fellane ned i bakken til at eg ikkje sklei. Så eg tok med meg stavane og sparka meg trinn heile vegen til toppen. For turen blei eg belønna med alle gnagsårs mor (eg hadde gløymt sportsteip) og ein signatur i boka. Jau, og så fekk eg skrive inn Tigern på påsketuren vår for to år sidan, den som skreiv oss inn hadde ikkje skrive inn det lille dyret.














Fredagskvelden var det møljekalas, treng eg seie noko meir? Fantastisk som alltid, eg prøvde å ete meg i hjel, men eg er visst meir hardfør enn ein skulle tru, enda eg verkeleg trudde eg skulle klare det denne gongen. Eg kjem nok attende neste år også, i alle fall til Ingrid, så får vi sjå om dei klarar å leggje møljekalaset til rett veke neste år også?

Blogged with the Flock Browser

Bordet fanger!

I går meldte Jokke og jeg oss på Frøs triatlon, 21. juni. Nå er det ingen vei tilbake, jippi!

Bilde: "rissa!", www.flickr.com/photos/39442289@N00/614242543

Blogged with the Flock Browser

Et lannsdyr!

Jeg har glømt å blågge åm atte da jeg var på Norefjell me Jokke å Ellen å Mårten å Pål å Andre i jula så var det ellefant der! Å de var hyggli får hann var åsså fra Inndia å de var litt hyggli å prate åmm Inndia å sånn me hann. Åsså fikk jæ Jokke till å ta non billder a åss såmm jeg kunne ha på blåggen. Åsså etterpå tokk jeg non billder a Jokke såmm legger i åmm.




























Her ser dere puffen jeg plæjer å ligge fårran åmm på:














Tislutt ære et billde a meg på jakkt:

Den privatpraktiserende læreren

Jeg har i mange år lurt litt på hva som egentlig er så ille med den "privatpraktiserende læreren", og hva som egentlig kjennetegner ham. Når ble privat praksis et skjellsord? Jeg må tilstå at jeg synes en lærer som er så flink at han kan livnære seg som lærer utenfor den vernede bedriften vi andre jobber i må være et ideal, og ikke minst har jeg faktisk så stor tiltro til mine kolleger at jeg tror de kan gjøre en aldeles glimrende jobb selv om de jobber på egenhånd. Jeg har skrevet litt om dette før, men jeg kom over en glimrende artikkel i dag, som sier alt det jeg hadde lyst til å si, men på en mye bedre måte. Den er på dansk, men det skal vel de fleste overleve.

Blogged with the Flock Browser

Fållka mine har gått i støkker

Dissa fållka er så håpløse, dem tåler jo ingenting jo! Nå hare vært kjempefint vær å masse snø i ei hel uke å dissa fållka går bare runnt inne å nyser å hoster å er sjuke å kjedlie. Fårje hælj var vi i Rælingen å da kåmm de to ganger min højde i snø å va skjer? Ikkeno, det er det såm skjer. Jokke slapp mæ ut på sønndan, Kjellæu fiksa mat te mæ, menn dissa fållka bare satt inne. Å nå trur jeg Jokke kåmmer till å dævve får han hoster å hoster å hoster å snyter sæ å nyser å jeg tror kannskje han har fått sånn sjukdåmm såm dem dævva a før - pesst eller va det heter. Spannskesjuken ere kannskje (han mener antagelig tuberkulose, red. anm.).

I går dro Ellen på jåbb å etter non timer måtte Jokke dra å henta får hu var like sjuk å lå bare i soffan etterpå. Eneste possitive var atte vi fikk sett på Statrekknekstdsjen å det er gannske kult. Mitt åppi de hele så hakke jeg fått mat på kjempelenge, får dissa fållka sierem ikke er sulltne nårrem ikke leer seg, menn det skjønner jække å dessuten ere dårli jort at det ska gå uttåver meg. Jeg fikk mat i dag, menn det er lenge sia sist å jeg måtte mase å. Jeg har fållk såm ikke virker!

Imårra ska jeg å Ellen til Norkjosbåttn der vi bodde før. Jeg håper hu svekklingdama skjærper seg så jeg får værra me på ski. Vi ska bo hoss Ingri sånn såm i fjor, menn uten Jokke å uten isklattregræjer så da slepper Ingri å fløtte ut a huse.

Avhengighetsskapende lillebror

Flock er en nyankommet nettleser som foreløbig ikke har vokst seg stor nok til å passe inn i arveklærne etter Firefox, men som likevel er sjarmerende nok til at man kommer tilbake.

Hovedpoenget med Flock er at den har en del av de mest kjente web 2.0-tjenestene integrert. Ved hjelp av ulike vertikale verktøylinjer holder du deg kontinuerlig oppdatert på det siste på Facebook, Twitter, Digg, Picasa, flickr, YouTube, Gmail, YahooMail, MySpace, LiveJournal, Delicious, Photobucket og feeds. Du trenger ikke følge med så mye heller, et lite ikon lyser rødt når det er noe nytt innenfor feeds, mail eller nettverkene dine. I tillegg kan du trekke både lenker og bilder direkte over på et utklippsbrett, hvor du umiddelbart får muligheten til å publisere på en blogg, sende det på e-post eller bare se på det. Videre holder nettleseren styr på hvilke tjenester du er medlem på, og logger deg automatisk inn på sida om du ønsker det. Det er også en hurtigopplaster for bilder, hvor du kan laste direkte opp til Facebook, Picasa eller flickr. Som om ikke dette var nok har den støtte for de.licio.us og ma.gnolia av nettbaserte bokmerketjenester. Nå skal det sies at sistnevnte ser ut til å ha panserkræsja, så mye tyder på at de forsvinner ved neste oppdatering.

Ok, høres jeg ut som om jeg er betalt av Flock? Jepp, jeg veit, men nettleseren er faktisk veldig bra, og jeg har blitt avhengig. Likevel er det såklart en del som ikke funker like bra alltid. Oppdateringen fra Twitter er i beste fall upålitetlig, der skjer det mye som jeg ikke blir varslet om. Bloggredigeringsverktøyet har ikke sendt til Blogpost i det siste, men dette løser seg ved å fjerne kontoen og så legge den til igjen. Jeg tar meg imidlertid i å bli litt lei av å gjøre det i tide og utide, og siden blogpost-bloggen min (denne!) er min hovedblogg, er det irriterende å ikke kunne stole på verktøyet. Wordpress og LiveJournal fungerer nemlig aldeles glimrende, der klarer den til og med å finne tag'ene mine!

Flock er bygget på Firefox, og sånn sett skulle man tro at plug-ins og slikt fungerte med Flock. Det gjør det ikke. Videre har det vist seg komplett umulig å få bookmarklets til å fungere skikkelig i det siste, noe som er utrolig rart, for jeg har hatt fungerende bookmarklets fra både de.licio.us og diigo før uten problemer. Jeg tror imidlertid det var før jeg måtte reinnstallere alt på maskinen min, slik at jeg nå tydeligvis har en annen utgave av nettleseren. I tillegg savner jeg themes, jeg skulle gjerne hatt en svart utgave.

På mange måter er det merkbart at dette er IE, Opera og Firefox' lillebror. Det er mye som ikke passer til Flock, men alt i alt er det så mange nyttige og fiffige løsninger her at jeg likevel holder fast ved den. Jeg har brukt Flock i snart ett år nå, og for hver oppdatering har den blitt bedre, så jeg satser hardt på at de ovennevnte manglene kommer på plass i de neste versjonene. Jeg har i alle fall funnet ut at jeg på alle måter er et Flockdyr.

Blogged with the Flock Browser

Preparing for Star Trek

I går fant jeg ut at Star Trek - The Next Generation går på en eller annen tv-kanal som jeg har, så nå har jeg gledet meg til det hele dagen. Vi er sjuke og misfornøyde begge to, så det gjelder å finne lyspunkter. Her forbereder Jokke meg på en runde med Star Trek, dette er mitt beste forsøk på å passere som en volcan.

Ellers er det en generell regel at man sjelden ser særlig bra ut om en blir tatt bilde av i en vinkel hvor begge ørene synes, og det synes jeg at vi ser veldig tydelig på dette bildet. Godt man har humoristisk sans.

Tidlege kvad

Eg har lagt til nokre tur- og treningskvad frå før eg eigentleg byrja å skrive blogg. Eg kjem til å gjere det, for eg har både gode historier og flotte bilete å leggje ut. Førebels har eg lagt ut eit kvad om Russetindsovernattinga i juli 2006, ein fantastisk tur eg vil hugse til eg døyr, og tevlingskvadet mitt frå Busemann same året. Det var responsen eg fekk på tevlingskvadet mitt frå Busemann som opna augo mine for at eg faktisk er litt flink til å skrive. Sjølveste Ingrid Russøy skrøyt av det, og ho lirar ikkje av seg kompliment om det ikkje ligg tyngde bak.

Tristesse

Det er veldig høy misærefaktor i Stallerudveien nå. Skiforeningen melder om drømmeforhold i marka, sola skinner, det er 10 blå og Jokke og jeg drukner i vårt eget snørr. Dette minner om påsken 2003, dere vet, den drømmepåsken ingen har sett maken til verken før eller siden, da satt jeg inne på Niels Henrik Abels hus på Blindern og skrev ferdig hovedoppgaven min.

Hvis det er sant at det hjelper på immunforsvaret å være optimist, blir vel verken Jokke eller jeg friske før tidligst til påske. Jeg prøvde meg med å se noe positivt, og kom på at når jeg nå er sjuk så får jeg igjen for de 36% jeg betaler i skatt, men så minte Jokke meg på at de ville jeg fått igjen for om jeg hadde vært sjuk i møkkavær også, så nå er jeg bare muggen igjen. Dessuten betaler jeg uansett skatten min med glede etter den helikopterturen min i Lyngen i 2005.

Snøfall!

Eg har vore heime hos Mamma og Pappa i Rælingen i helga, med store planer om å gå på ski. Men for det første så var eg sjuk, for det andre kom det så mykje snø at det er berre å draume om at dei skulle rekke å preparere løypene i Rælingsskauen. I dag dro Jokke og eg heim til Stallerudveien, sjuke og misnøgde med det, men først tok Jokke eit par bilete av snømengda. Dette er mykje snø til å vere på austlandet, altså. Eg slo snø av ei buske i går, og då vassa eg i snø til hofta.

Snø til ingen nytte

Det har kommet snø, og mye av det. Men både Ellen og jeg er syke, så vi får ikke gjort noe med det. I alle fall ikke noe lystbetont.

From snøfall

Plikt og nytte, derimot, krever fortsatt sitt.

Selvpålagt husarrest i snøværet

Det snør, det snør, tiddelibom, det er det det gjør, tiddelibom, nå snør det mye mer enn før, tiddelibom og huttemegtu.

Selv om huttemegtu definitivt burde vært hutemegutpåtur, er Ole Brumms vise en nøyaktig skildring av de meteorologiske forholdene på Rælingen i dag. Jokke kan via SMS melde at det er lignende forhold på Bogerud. Og de medisinske forholdene er også ganske like på Rælingen og Bogerud - vi soner begge en selvpålagt husarrest som skyldes sår hals. Det er ganske trist, faktisk, at når det endelig snør er jeg ikke frisk. Argh! Jeg trøster meg med at med de snømengdene som har kommet siste døgn ville det sikkert bare være kladdeføre likevel, og håper at jeg skal kunne klare å karre meg ut på ski i morra. To dager må da være mer enn nok til å få en sår hals frisk igjen?

Verre er det imidlertid at Martin melder om dårlige, faktisk ikkeeksisterende snøforhold i Nordkjosbotn, dit jeg skal i vinterferien. Typisk om jeg reiser fra Oslo den ene uka i sesongen da forholdene er suverene hjemme... Pessimistisk som alltid, jeg får ta med meg bøker.

Lihkku sámeálbmotbeivviin!

Det er Samefolkets dag i dag, og i den forbindelse har jeg lyst til å dele en musikkvideo som jeg husker jeg så en del på MTV da jeg bodde i Nord-Norge. Først for et par dager siden fant jeg ut at det er Adjagas som synger, og sangen/joiken heter Mun ja mun, som jeg såklart ikke aner hva betyr, men ut i fra teksten på videoen er det sørsamisk. Jeg synes denne joiken er kjempefin, og har gjort en betydelig innsats for å finne ut hva den heter. Så viste det seg at det bare var å søke på Vajas, og så kom den opp, tydeligvis siden de begge er samiske band...


Tittelen på dette innlegget er forresten henta fra Norske samers riksforbund, og ut i fra hva det sto som overskrift på de norske sidene betyr dette noe sånt som "gratulerer med samefolkets dag". Hvis jeg tar feil, rett gjerne på meg, men ønsket var i alle fall å gratulere med samefolkets dag!

Pingvin som har kommet seg opp og frem!

En ridder-pingvin, altså. Men, er ikke det egentlig et skritt i feil retning dersom han begynte som kongepingvin?

Det vonde imperiet, del IV

Eg hatar alt som kjem frå Det vonde imperiet, særleg Ordet. Ordet er rein vondskap, kledd i ei drakt av brukarvenleg utsjånad. Eigentleg så er dei all DDSEHDF (eng. WYSIWYG) eit mareritt, anten dei kjem frå opne kjelder eller frå Det vonde imperiet. Difor har eg lært meg å bruke LaTex /latekj/ når eg skal skrive noko som eg bryr meg om at ser bra ut når det er ferdig.

God typografi gjer ein avhengig. Og nett difor er det no utruleg deilig å ha LaTexEditoren innstallert på datamaskina. Igjen kan eg satse på å få tekstar til å sjå ut slik eg hadde tenkt før Det vonde Ordet fekk dille med det.

Det var berre det.

Blogged with the Flock Browser

Nytt mål, ny meining

Då Stavern blei nedlagt sto eg brått utan mål, og dermed utan meining med treninga. Det har plaga meg, eg har slitt med motivasjonen for å trene kondis, det har vore så mykje trivelegare å trene inne med Kristian. Og det er jo ikkje så dumt i seg sjølv, eg er laga for å fart og styrke og det er litt deilig å trene noko som går litt bra sjølv om eg ikkje slit så mykje.

Men i går kom eg over Frøs triatlon i Danmark. Datoen er 21. juni, to dagar etter at eg får sumarferie, to veker tidlegare enn Seigmann var, og Jokke vil vere med han også. Brått har eg eit mål, eit heilt konkret mål som eg skal jobbe mot, og eg kjenner motivasjonen komme, og det er så stas!

Planen no er å gjere ferdig det RYP-programmet som eg driv med no. Så er det ei veke i Nord-Noreg, og då håpar eg på så mange timar på fjellet at eg kan få litt mengdetrening ut av det. I dei neste seks vekene fram til påske er planen å køyre intensitet, heilt til høva blir slik at eg kan ha ei reell moglegheit til å få opp mengda. Samstundes blir det no fullt kjør på spinning, i morgon dreg eg på nattspinning med Frøy. Dracula (og eg snakkar om boka, det er ikkje ei nedsetjande vending eg brukar om sambuaren...) ventar på meg i sofaen heime om eg ikkje får sove etter treninga. Eigentleg er det jo slik at om eg ikkje søv etter nattspinninga på onsdagar, og det gjer at eg får lest masse god skjønlitteratur i tillegg til å få trent, så er det ein vinn-vinn-situasjon!

Som de skjønar er eg topp motivert no, og då var det enda artigare at det sto ei heilt ny tredemølle i treningsrommet på skulen i dag! Eg har verkeleg sakna mølla, er så greit å springe intervallar på ho, så det her var positivt, hadde eg trudd på slikt ville eg nok sagt at det var eit teikn...

Blogged with the Flock Browser

I serien av ting jeg ikke visste jeg trengte...

...har vi nå kommet til denne mosematta:

Som dere selvsagt ser ved første øyekast er det altså en badematte av mose, jada, levende sådan, og den skal kunne holde seg i live kun fra det vannet som drypper fra kroppen din. Jeg takker digg for at jeg ble oppmerksom på denne nyheten, og Daily Telegraph for at de tok seg bryet med å opplyse oss om oppfinnelsen. Les mer her.

Blogged with the Flock Browser