Jeg har en gjeng sprelske idrettselever i historie, og de er en veldig inspirerende gjeng, jeg blir alltid gående og tenke på hvordan historiefaget kan bli enda artigere etter at jeg har hatt dem i to timer. Det sørgelige med eldre historie er at det bare er to timer, så de er i praksis nødt til å lese gjennom boka hjemme og så jobber vi med metode og slikt i fagdagen. Inspirert av Ingunns innlegg om hvordan endre undervisningspraksis har jeg tenkt litt på hva jeg kan gjøre med idrettsgjengen min neste år. Jeg tok utgangspunkt i det Ingunn skriver om å begynne med noe som er moro, og som jeg har lyst til å drive med selv, og da ble det web 2.0-verktøy som man kan lage pene ting med. Til daglig er jeg vel mer erkeakademiker som kjemper for den vitenskaplige artikkelen, men inni meg er det en liten estetiker som synes det er veldig moro med pene brukergrensesnitt og pen grafikk - jeg vurderer nesten hver uke om jeg skal ha rosa bloggtema for å si det sånn...
Ok, tanken min er som følger: jeg vil gi elevene mine mer trening i å jobbe med historie, jeg vil at de skal lage produkter som er så pene at de selv vil synes det er gøy å jobbe med, jeg må få se at de kan skrive en god oppgavetekst og de må få øve på å bruke kilder. Samtidig er det en fordel om de blir kjent med verktøy de kan bruke seinere, og til sist vil jeg slippe å jobbe meg i hjel - jeg er jo norsklærer også!
Jeg tar utgangspunkt i mappevurdering, og jeg ser for meg at elevene skal levere inn minst fem produkt, hvorav tre skal vurderes. Minst én av de produktene som skal vurderes skal være en skriftlig oppgave og minst én skal være en sammensatt tekst. På den måten unngår jeg at elevene bare leverer Photostory eller Glogstere, slik at jeg får testet om de kan skrive en sammenhengende resonnerende tekst, at de bruker kilder i teksten og så videre. Samtidig unngår jeg at noen skriver tre oppgaver, for det er mer retting for meg. Men elevene blir likevel vurdert ut i fra læreplanmål, og de får trening i å jobbe med metoden, og det er det de blir gode av - å bli flink til å bruke den historiske metoden tar tid og trening. Jeg ser for meg at elevene kanskje kan laste opp de resterende to produktene på en fagwiki hvor elevene vurderer hverandre.
Det er visse mulige problemer forbundet med dette, og det innlysende er jo at alle bare utsetter alt til nærmere terminslutt, og så sitter jeg der med 90 arbeider og en uke til karakteroppgjør. Men hva hvis elevene får en plan over innleveringer, alle fem, tidlig i semesteret, og så må de skrive på hvilke av produktene de skal ha vurdering på. I eldre historie kunne de da for eksempel velge å levere inn antikken-produkt, vikingtidprodukt og norsk middelalderprodukt til levering, og europeisk middelalderprodukt og tidlige sivilisasjonerprodukt til wikien og dermed elevvurdering. Ellers går det jo an å dele semesteret i to eller tre deler og kreve innlevering av noe slag i hver, slik at elevene egentlig bare får velge metode.
Fordelene er kanskje innlysende, men jeg velger å liste dem opp likevel. For det første så gir det elevene muligheten til å planlegge arbeidet sitt, og de kan få velge å skrive om det temaet de er mest interessert eventuelt minst uinteressert i. Ved å kreve flere innleveringer får de trent mer på å jobbe med historie, og med elevvurdering får de trene på dette med å vurdere fagmateriale. Variert arbeidsmetode gir elevene muligheten til ikke bare å eksperimentere med og teste ut nye metoder og verktøy, men det gir også de dataflinke en mulighet til å få noe igjen for den interessen, noe som igjen kanskje kan være litt inspirerende. Videre er sykdom og fravær ikke så plagsomt - de vet jo om arbeidet de skal gjøre i lang tid, og dermed er ikke et par dagers sykeleie like håpløst som når elevene er syke på en prøve. For meg som lærer er det morsommere å rette ulike produkt, 15 prøver om middelalderen blir litt ensformig i lengden, liksom... Og legger vi noe eller alt ut på en wiki så har plutselig klassen en suveren database for kilder dersom de skulle komme opp til muntlig neste år. Og der kom jeg på en ting til - nå som eldre historie ikke er avsluttende er mappevurdering kanskje en glimrende måte å la arbeidet med eldre historie telle med på avsluttende karakter?
Forutsetningene for at dette skal kunne virke er at elevene får en klar plan ved semesterstart, hvor alle innleveringene er plassert. Videre tror jeg elevene må melde om hvilke innleveringer de har tenkt å få vurdert, og denne bør være ganske bindende.
Kommentarer, takk!
7 kommentarer:
Dette høyrest veldig fornuftig ut. Tankane rundt mappeburderinga liket eg særs godt. Og eg trur og at elevane vil jobba betre dersom dei veit alle rammene rundt det dei jobber med. Mange vil nok likevel gjera ein del i siste liten...
Innleveringane kan så brukast i formativ vurdering.
Nokre idear:
- Kunne ein blanda inn eit refleksjonsnotat der ein vurderer eigne produkt og kvifor ein har valgt dei tre av fem i presentasjonsmappa?
- Kunne ein lagt inn ei oppgåve som går ut på å vurdera andre sitt arbeid og å koma med forslag til forbetringar.
- Kanskje bruka ein annan elev sitt arbeid, men forandra formatet (del og bruk..)
Eg var med og presenterte noko om mappevurdering på ITU for nokre år sidan, refleksjonsnotetet kan du lesa hos itu: http://www.itu.no/filearchive/fil_Engelsen-Vil.doc.
Jeg liker tankene dine her veldig godt. Særlig det at elevene får delta i planleggingen av når de skal vurderes må jo gå rett inn i intensjonene med underveisvurdering? Samtidig er jeg enig med Guttorm i at de som ikke har enorm selvdisiplin kommer til å skyve mye av dette mot slutten av terminen dersom du ikke setter noen deadlines for dem underveis. Det er også fullt mulig å la dem vurdere hverandre lik han nevner. Du kan for eksempel arrangere Gallerirunde (metode fra samarbeidslæring) etter at en av fristene er over. De som presenterer produktet sitt får både vurdering av deg og de andre. De kommer garantert til å legge seg i selen.
Her er det rom for både mye muntlig aktivitet samtidig som du ivaretar den skriftlige delen. Jeg er enig i at de trenger skrivetrening, og historie må jo være det perfekte faget for trening av kildekritikk? Jeg skulle ønske at jeg kunnefå ta eldre historie om igjen på denne måten! Det er også veldig tiltalende at du tar den estetiske dimensjonen inn i faget. Det er mange elever som blir mye flinkere når den er med - desverre ikke alle. Men de kan jo skrive i stedet.
Takk for konstruktive tilbakemeldinger, eller skal vi kalle dei framovermeldingar?
Eg trur nok også elevane vil vente så lenge som mogleg om dei ikkje har undervegsfristar, så det trur eg eg må ha. Refleksjonsnotat kan vere ein idé, men eg er litt redd for meir retting - eg skal ha norsk på vg3 neste år, for første gong! så det kjem til å ta mykje tid... :-/
Eg lurte litt på dette med å vurdere kvarandre - kan hende kan ein dele i grupper som kvar skal gje vurdering av dei produkta som kjem inn på wikien? Sei at fire-fem elevar i første innleveringsrunde skal leggje ut på wikien, og så er det ein komité av elevar som har ansvaret for å vurdere desse? Eg har brukt elevkomité med stort hell før, dei tok det svært alvarleg.
Ingunn: kan du kort forklare meg kva ein Gallerirunde er? Meiner du at elevane på ein måte sett opp arbeida sine i eit "galleri" og så kan dei andre gå rundt og vurdere og gje respons/vurdering?
Historie ER kjeldekritikk, og litt av tanken min var at dei må bruke kjelder på kvar av desse oppgåvene, slik at dei får trene oftare og meir.
Forøvrig Ingunn, det kunne vere ein tanke å samarbeide med historielærarane om oppgåver - eg har laga nokre tverrfaglege historie- og norskoppgåver, har du lyst til å sjå på dei? Eg tenkte at på den måten er det faktisk mogleg å få vurdering i to fag på ein rettebunke, men det krevjer at begge lærarane kan rette begge faga.
Gallerirunde er en slags stasjons-presentasjonsform: Elevene stiller opp på rekke langs veggen, i grupper alt ettersom med presentasjonen sin, og så fordeler "publikum" (resten av klassen, en gjestende klasse etc) seg på hvert punkt i rekken. På forhånd har de fått vite hvor lang tid de skal bruke på hver stasjon. Vanligvis er 2-3 minutter nok. Eleven presenterer produktet sitt og "gjestene" vurderer ved hjelp av et avkrysningsskjema. På signal fra lærer flytter de seg videre til neste punkt og gjentar prosedyren til de har sett alle presentasjonene. Dette fungerer best dersom det ikke er for mange presentasjoner av gangen. Skjemaene samles inn og brukes til slutvurderingen som foretas av læreren. Veldig gøy, veldig mye muntlig aktivitet, og mindre skummelt enn å stå foran hele klassen for de fleste.
Jeg liker også ideen om å ha tverrfaglige oppgaver. Det burde være ideelt både i Vg2 og i Vg3. Må begge lærere ha både norsk og historie? Er det ikke greit nok at norsklærer ser på språk og struktur, mens historielærer ser på innhold, først og fremst?
Elevkomite som vurderer wiki er en kjempegod ide. Ved å involvere elevene på mange måter vildu antagelig få mindre trykk på egen vurdering, og du vil, dersom kriteriene er tydelige nok, antagelig få veldig rettferdige vurderinger.
Spennende opplegg, og også særlig med tanke på at historiefaget jo går over to år. Jeg har i år hatt en Vg3-klasse i norsk og historie, og det er mange spennende koblinger. I min drømmeverden skulle jeg fått til mange flere overlappinger på vurderingsfronten, men jeg synes det har vært vanskelig, selv om jeg bare har samarbeidet med meg selv:) Men to nye læreplaner har vært krevende å forholde seg til, så det får bli en annen gang. Elevene mine har skrevet en oppgave i historie, og det som virker å være utfordringen i historie, er at det ikke blir oppgulp av fakta, og at du formulerer oppgaver på en slik at måte at det ikke nytter å skrive av, så de får en sjanse til å skrive en ny oppgave og lære av egne feil. Ellers kan du jo lese Henning Fjørtofts bok om Effektiv planlegging og vurdering, der vil du helt sikkert finne en del ideer som du kan bruke. Jeg ville absolutt hatt klare frister, litt med tanke på deg selv og at du ikke kan sitte med alt rett før terminoppgjør, og at man jo må fordele arbeidet utover skoleåret. Det vil jo være en fordel for elevene også... Tenker du at elevene skal kunne forbedre arbeidene sine før en endelig karakter, altså prosessorientert, slik at de ikke får den endelige karakteren før til våren? Da kan du jo for eksempel si at er ikke arbeidet levert innen fristen, får de heller ikke en kommentar for veiledning som de kan bruke til å forbedre produktene sine. Ellers finner du noen historieinnlegg på bloggen min med tips til oppgaver på Vg3 som du kanskje kan bruke. Lykke til!
Så flotte kommentarer - jeg skal definitivt begynne å bruke gallerirunde, jeg har en del elever som ikke vil snakke engelsk, og det kunne vært noe for dem.
Når jeg sier at læreren må ha norsk og historie, så er det for å få to vurderinger på samme tekst, tenkte jeg. Hvis mine elever skriver et essay (fordi de skal øve på å skrive essay i norsken) om et emne fra antikken, så kan jeg som har begge fag vurdere teksten både for faglig innhold og som norsklærer. Én rettebunke - to karakterer. Men om du har en historielærer som har lyst til å rette samme bunken så er jo det greit det, eleven slipper jo fortsatt med én innlevering og kan forventes å jobbe mer med den? Jeg har forresten skissert noen tverrfaglige skriveoppgaver i norsk/historie, har du lyst til å se på dem, så kan jeg dele dem med deg på Google Docs?
Når det gjelder prosesskriving er jeg skeptisk, altså. Eller, det er jo den beste måten å forbedre seg på, men det blir jo mye mer arbeid for meg, og det er mitt ankepunkt mot mapper slik jeg stort sett har hørt dem presentert. Jeg har ikke tenkt å la dem forbedre tekstene, men en må jo gi dem beskjed om noe som kan forbedres, og så se på om de har forbedret det punktet til neste gang.
Det er helt klart en god måte å få flere vurderinger på, så lenge du også får dekket alle målene i norskfaget. De får jo uansett god skrivetrening, og de synes ofte å glemme at de skriftlige ferdighetene er viktige i alle fag, ikke bare i norsk... Jeg tror egentlig ikke de skjønner hvor mye det har å si at man kan formulere seg godt skriftlig, også når man svarer på spørsmål på en prøve. Jeg vil gjerne se på oppgaver - adressen min er maritaaksnes - alfakrøll - gmail. Jeg skjønner du er skeptisk til prosesskriving, det er jeg også, ikke fordi jeg ikke liker tanken, men fordi jeg ikke helt skjønner når jeg skal rekke å lese alt. Jeg mener elevene bør kunne bruke erfaringer fra en oppgave til å gjøre det bedre på en neste oppgave, og at de også på den måten kan forbedre seg.
Legg inn en kommentar