Jeg har vært på tur i hælga i Dividalen, sammen med menneskene Martin å Ellen . De var kallt, menn morro.
Vi jikk fra Frihetsli på freda kvell å innåver mot olenergår til vi fant en fin teltplass. Der fikk jeg jakkte menns Martin å Ellen satte opp teltet. Jeg fanga en liten mus og spisste den å de var bra får Ellen hadde ikke me mat til meg anna enn den som de skulle ete. Martin hakke så stor sekk å de var han som bar maten, så de vakke plass til så mye mat til meg der. De var litt morsomt får Martin hadde nesten alle tinga sine uttapå sekken, så Ellen hengte pån ei juletrekule åsså. Siden hann allerede så ut som et juletre sa hu.
Jeg fikk en god soveplass i teltet, jeg lå på fliisboksa til Ellen åsså hadde jeg pelskanten runt meg å da sov jeg kjempegått. Men Ellen hadde hatt de litt kallt i posen til hu tok me seg dunjakka nedi. Martin var kall å missfornøjd på lørdasmorran for atte han hadde hatt de skikkeli kallt å ville gå till hytte. Så de dro mot Våmma, å de var først kjempegøj får de var så mye trær atte de hålt på å velte hele tia menn så snudde de bare å jikk oppåver ælva i stede. De var egentli litt kjedeli så da sov jeg litt. Menn de var fint vær å masse elgespor å se på. På veien fra bilen å til teltplassen var de fårresten jærvespor i skisporet! Jerver er årntlie dyr. Ikke så tøffe som tigrer menn tøffe likevel. De må gå ann å være tøff uten å være like tøff som tigrer får vi er tøffest.
De var ganske kallt.
På Havgahytta var de folk som Martin kjente fra før, han mannen Robert har visst jåbba på Norkjosbåtn, på skoorn asså. De hadde fyra opp hytta så det var gått å varnt der å jeg fikk mat å. Jeg spiste opp litt av skinka Martin å Ellen skulle spise, menn de så meg ikke, får jeg er rask som lynet. Tigerlynet.
Hele natta på Havga lå jeg i posen til Ellen å de var skikkeli gått å varnt å jeg sov gått. Men da vi jikk ut var de kjempekallt å sol. De to menneskene mine hadde tengt å gå til Dividalshyttene å så videre ned til Olenergår vor de skulle overnatte. Menn så mista de spore å ente opp me å grynne å de var vonnt får meg åsså får en del a greinene traff meg i snuta å de er ikke no gøj. Åsså kom vi til ei ælv å dit ne var de både bratt å langt så da kjørte de ned til ælva igjen. Menneske mitt Ellen tryna to ganger i laussnøen å bantes masse før hu kom seg opp igjen. De var egentli kjempegøj de er gøj når menneskene tryner, litt skikkli æksjen!
Vi jikk fra Frihetsli på freda kvell å innåver mot olenergår til vi fant en fin teltplass. Der fikk jeg jakkte menns Martin å Ellen satte opp teltet. Jeg fanga en liten mus og spisste den å de var bra får Ellen hadde ikke me mat til meg anna enn den som de skulle ete. Martin hakke så stor sekk å de var han som bar maten, så de vakke plass til så mye mat til meg der. De var litt morsomt får Martin hadde nesten alle tinga sine uttapå sekken, så Ellen hengte pån ei juletrekule åsså. Siden hann allerede så ut som et juletre sa hu.
Jeg fikk en god soveplass i teltet, jeg lå på fliisboksa til Ellen åsså hadde jeg pelskanten runt meg å da sov jeg kjempegått. Men Ellen hadde hatt de litt kallt i posen til hu tok me seg dunjakka nedi. Martin var kall å missfornøjd på lørdasmorran for atte han hadde hatt de skikkeli kallt å ville gå till hytte. Så de dro mot Våmma, å de var først kjempegøj får de var så mye trær atte de hålt på å velte hele tia menn så snudde de bare å jikk oppåver ælva i stede. De var egentli litt kjedeli så da sov jeg litt. Menn de var fint vær å masse elgespor å se på. På veien fra bilen å til teltplassen var de fårresten jærvespor i skisporet! Jerver er årntlie dyr. Ikke så tøffe som tigrer menn tøffe likevel. De må gå ann å være tøff uten å være like tøff som tigrer får vi er tøffest.
De var ganske kallt.
På Havgahytta var de folk som Martin kjente fra før, han mannen Robert har visst jåbba på Norkjosbåtn, på skoorn asså. De hadde fyra opp hytta så det var gått å varnt der å jeg fikk mat å. Jeg spiste opp litt av skinka Martin å Ellen skulle spise, menn de så meg ikke, får jeg er rask som lynet. Tigerlynet.
Hele natta på Havga lå jeg i posen til Ellen å de var skikkeli gått å varnt å jeg sov gått. Men da vi jikk ut var de kjempekallt å sol. De to menneskene mine hadde tengt å gå til Dividalshyttene å så videre ned til Olenergår vor de skulle overnatte. Menn så mista de spore å ente opp me å grynne å de var vonnt får meg åsså får en del a greinene traff meg i snuta å de er ikke no gøj. Åsså kom vi til ei ælv å dit ne var de både bratt å langt så da kjørte de ned til ælva igjen. Menneske mitt Ellen tryna to ganger i laussnøen å bantes masse før hu kom seg opp igjen. De var egentli kjempegøj de er gøj når menneskene tryner, litt skikkli æksjen!
Nede på ælva hadde de teite dyra til Kjersti å Robert gått masse jennom isen eller i vert fall jennom fokkskavlene å de så ut som de hadde plompa en del åsså. Teite dustedyr som lar seg spenne fårran pulk, de kan bare ha de så gått, de ville alldri gått me en tiger. Menn menneskene mine så vor de ikke skulle gå sell om Ellen (hu bar meg) hålt på å gå jennom en gang for atte isen likksom bare bøyde seg ned i vanne. Jeg er gla hu ikke jikk jennom får jeg satt jo i sekken hennes, å jeg likera åsså hu er go å varm.
På Olenergår fikk jeg jakkte igjen å jeg spiste biff å fikk ligge lenge i dunposen til Ellen å hu lekte med meg å bunta meg sånn som du kann se på bildet. Da sitter jeg helt fast menn bare fordi jeg ikke tar ut alle kreftene mine. Åsså om natta lå jeg i posen til Martin å de var skikkeli godt å varnt å stas for han har pels på bryste så de er nesten som å ligge på en tigermamma bare at han ikke er stripete.
2 kommentarer:
Moro at du har fått deg en telttur igjen, og ikke minst moro at dere fikk se jervespor! Det gir skikkelig villmarksatmosfære, da. Tøffe dyr er det også. Kanskje de tøffeste som naturlig lever i Norge.
As if, at du jaget mus altså!
Jeg husker en gang jeg var på besøk hos mennesket Ellen. Det ble ikke mye jakt på deg da nei.
Hvem våknet ikke opp på gulvet, mens et lite eksemplar av arten Apodemus sylvaticus løp over ansiktet hans? HM... jo... tror kanskje det var Hansi ja.
Og, joda, jeg forventet selvsagt at Tigern skulle eksplodere i aksjon, men gjorde han det? Nei... Hvem sov om jeg tør spørre? DU! Hvem måtte fange musen og slippe den ut i Guds frie natur, helt urørt av tigerpoter? Jo, MENNESKENE Ellen og Hansi...
Apropos Dividalen - der er det ikke bare mus, kjenner noen som var der på jakt for to år siden. To mennesker (riktignok med hagle, men uten hund) fikk 40 - førti - ryper på en helg. Det er bra det!
Ok, du skal ha det at du er en skikkelig villmarkstiger. Husker godt den gangen vi gikk på tur på Hardangervidda i pinsen 05. Du ordnet det slik at pulken til Jokke ikke veltet (ja, du styrte såå fint), du jaktet på rype om natta mens vi sov (dog ble du bløt og stakk de våte og kalde potene dine ned i soveposen til Ellen, men det er en helt annen historie) og du gikk opp på jøkullen på 17. mai med major Reitan, mens menneskene Hansi og Ellen skylte på vond fot og vondt hode.
I helgen skal jeg gå fra Grua til Oslo, via Lillomarka og til Ytre Enebakk på ski, så da bli det litt "villmark" på meg også! Laang tur det, med to overnattinger. Glede seg!
Skal også hilse deg fra lille Rasmus, vår tiger av arten huskatt. I natt åpnet han døren til soverommet vårt, la seg mellom oss i sengen og sov der, før han vekket oss klokken 0615 ved å slikke oss på nesen og mjaue høyt for å fortelle oss at "nå begynner det ALLER første dagslyset å sive gjennom vinduet, dere bare MÅ stå opp nå!" :-)
Legg inn en kommentar