10 juni 2009

Brukervennlighet

En gang for ganske lenge siden prøvde jeg å søke en jobb ved Ski videregående skole. Skolen ville ha elektroniske søknader, noe som takket være et hinsides ubrukelig digitalt søknadsskjema ikke viste seg gjennomførbart. Under er min umiddelbare reaksjon, formidlet til Jokke per gmail:
Ååååå!
Vil ikke du si at det er noe alvorlig feil med et elektronisk søknadsskjema som er så inn i helvete kukete at det er mer fristende å gi faen i å søke enn å jævle seg gjennom det??
Og nå fikk jeg for sikkerhets skyld beskjed om at sidene hadde timet ut, så jeg har knotet til ingen nytte. Faen ass.

Jokke sendte mailen min videre til programutvikleren, som sporty nok sendte en hyggelig mail tilbake til ham. Dessverre kan jeg nå konkludere med at verktøyene Akershus fylkeskommune bruker i dag ikke er blitt nevneverdig bedre. Ikke nok med at jeg måtte gjette meg til hvilken kombinasjon av brukernavn og passord som skulle brukes for i det hele tatt å komme inn på intranettet til fylkeskommunene, men det var fire steg for å komme inn til selve kompetanseregistreringen. Det er nemlig det som er greia: fylkeskommunen, som på bakgrunn av min kompetanse har ansatt meg, og som dermed skulle ha tilgang til min kompetanse, har bestemt at vi alle skal knotte dette inn enda en gang, og det på et skjema som er ute av stand til a) å lagre skikkelig, b) å opplyse om hvilket datoformat som skal brukes, og som c) ikke har en egen rubrikk for hovedfag, ikke master, og d) ikke klarer å registrere det jeg skriver.

Kjære Akershus fylkeskommune: dere har CVen min, les den!

Ingen kommentarer: