31 august 2007

Om å såvne på påst.

Fårje onnsda jorde jeg no jeg ikke jør så offte – jeg såvna på påst. På jaktpåst altså, ikke oppå posten ti non. Jeg var ute å jakkta, menn så vare litt lite liv å så såvna jeg. Å så våkna jeg a at non røska meg i forlabben å løp agårde. De er gannske ekkelt å våkkne sånn, alt bare svinger å svaier å mann blir litt svimmel å nesten litt kvalm. Å da vare en liten mennske da såm hadde dratt tak i meg. Å jeg freste å sånn menn så tenkte jeg at jeg kannskje kunne få mat å så blei jeg med litt rolire. Det lille mennske ståppa å så løfftan meg runt å prata helt uforståeli, værken hindi eller frannsk eller engelsk eller nårsk å jeg skjønnte ikkeno. Menn så tenkte jeg at de kanskje var en mennskevalp for denne her var om muli ennda mindre ellegant enn vanli å virka litt sånn motorisk unnerutvikla såm Jokke pleier å si om Ellen når hu vellter på sykkærn for atte hun henger fast i peddala. Åsså etter en stunn så bare lemmpan meg ut på plen hos foreldra till Ellen å Jokke å Kjellæu var innmari letta for Ellen ville dødd a skrekk vissa visste at jeg var borte. Jeg fikk ikke mat an. Menn jeg var skikkli sliten etter å ha prøvvd å skjønne va valpen sa så jeg såvvna i sola på plen. Å da Ellen komm jæm fikk jeg mat å masse klemm å kos. Å de er hyggli de asså, menn de blir litt mye nårra ligger på meg hele natta da, jeg må pusste litt jeg å lissom.
Legg inn en kommentar