Denne sommeren har jeg pakka ned og opp og ned mer enn gjennomsnittlig. To uker av juli gikk med til å stable Ellen inn hos Jokke, så et par ukers pappeskefred, og så var det rett ut i sanitært asyl med tilhørende forberedelser. Forrige uke var jeg lærer på dagtid og bærer på kveldstid.
I Rælingen har Mamma tenkt og preppet i flere uker. Hun har stablet om skap, skuffer og hyller, kjøpt madrass til de to asylantene og generelt lagt imponerende detaljerte planer for hvordan vi skal overleve i samme hus i nesten fem uker. Jeg har ikke fortalt dem at vi blir i fem uker forresten, de lever i troen på at det er fire. Får håpe de ikke teller så nøye, de er tross alt pensjonister… Jeg synes de er sporty, jeg. Inn i deres fredelige pensjonisttilværelse kommer en litt sær lærer i ny jobb, og en litt sær masterstudent på tredje semester. I tillegg følger det jo som vanlig et par billass med bøker, pcer (fire stykker akkurat nå…), sykler, sko og andre nødvendigheter. Når da undertegnede er ute av stand til å lukke igjen skuffer og skap, og dessuten liker å gjøre flere ting halvferdige...
Hmm, er det jazz jeg hører fra tven nede?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar