Norseman 2009

Jeg hadde nok ikke ledd en gang, men bare stirret tomt og uforstående tilbake hvis noen i august 1989 hadde sagt til meg at "om bare 20 år, Jokke, kommer du til å skubbe vekk en naken, veldreid kvinnerumpe for å få plass til å sove". Dit har jeg altså kommet. Litt skyldtes sikkert de 20 årene, men det meste skyldtes de siste par dagene, og særlig lørdagen. Ingenting skyldtes den nakne, veldreide hindringen i min side av senga.

For i sannhet: Lørdagen krevde sitt. Folk mistenker meg for å egentlig vite hva jeg driver med, men det vil jeg avvise på det mest bestemte. Jeg tester jo aldri egen kapasitet for noe som helst, og har følgelig en nokså omtrentlig oppfatning av hva jeg kan klare og tåle. Allikevel la jeg uforferdet avgårde i det jeg mente var passelig fart; informert, men ikke diktert av pulsklokka. Som vanlig viste det seg etter hvert at det kanskje var litt optimistisk, men sammenbruddet uteble. Fikk vondt i et kne etter 120 km på syklinga, men tilsett neopren – tryll tryll – og all smerte var som blåst vekk. Bortsett fra det gikk alt egentlig greit. God og sliten så klart, men ikke i kjelleren. Vet hvor kjelleren er, og var ikke der på lørdag.


I ettertid har det kommet fram at støttelaget bevisst holdt tilbake konkurranseviktig informasjon. De visste at jeg var i ferd med å avansere inn blant topp ti, men vurderte det dit hen at det var best for meg å leve i uvitenhet. Tidligere erfaring kan nemlig tyde på at veldig mye blod på tann ikke bare er av det gode. Da jeg kom alene med Irene de siste ti km glapp det allikevel ut av henne at jeg lå på tiende plass, og at mannen foran var alvorlig prega. Det var nok, det, til å få meg opp på niende og opp røysa på ca femti minutter.

Intet kvad fra Norseman er komplett uten en Stor Takk til støttelaget. Evig innsatsvillige Propellen hadde for anledningen rekruttert Irene, en rutinert sykkelvenninne, og Hanne, en kollega som attpåtil kunne stille med hytte og mat på Gaustablikk. Med karakteristisk beskjedenhet mente en av dem at jeg helt sikkert hadde det peneste støttelaget den dagen. Med karakteristisk innsnevret blikk på verden var jeg egentlig mer opptatt av at jeg hadde alt jeg trengte hele veien.


Videre, takk til crew'et som står på dag og natt for at vi utvalgte skal få velte oss i egodyrking. Takk til alle oslofjordinger og andre kjente som var med (ja, til og med deg, Tim). Det er i stor grad dere som gjør det så moro å holde på med dette. Fryktet sant og si mannefall for ny og strengere tidsgrense, men så vidt jeg har registrert har alle fullført med æren og gleden i behold. Takk, hurra og gratulerer!

Ja, det var egentlig det jeg hadde å fortelle om årets Norseman. Hvis du er nysgjerrig på sokkeskift, blandingsforhold i flaskene, plassering i svømmefeltet osv osv: Send meg en PM. Hvis du er nysgjerrig på den nakne, veldreide hindringen: Avtal en sykkeltur med Propellen...