Vår alles kjære Bent

Jeg kom inn i både Oslofjord Triatlon og bloggverdenen takket vært O3s suverene høvding. Det første innlegget jeg leste i bloggosfæren var dette, og den dag i dag ler jeg så jeg griner når jeg leser det. Man trenger faktisk ikke å ha sittet fast i en sykkeltrøye for å kjenne seg igjen, men det er klart det hjelper. Tribent N'Guru ruler!

Blogged with the Flock Browser

Her bor vi!

Her ser dere vårt dørskilt-to-be. Ideen er gammel, det er bare vi som har vært ganske så treige med å i gangsette prosessen. Jeg hadde egentlig mest lyst til å henge opp et ekte reise-Scrabble-brett, sånn at jeg kunne endre på bokstavene når jeg følte for det, men i opplysningstjenestens navn mente Jokke at det jo ville fint om folk kunne se hvem som bor her. Jeg må innrømme at han har et (tredobbelt bokstav-)poeng.

Blogged with the Flock Browser

Propellens tidslinje

Denne er laget ved hjelp av et tidslinjeverktøy som heter Dipity, og som i dette tilfellet tar for seg bloggen min, noen mikrobloggingverktøy og fototjenester som jeg bruker. Jeg driver og leker meg litt med det nå, i håp om at dette er noe jeg kan bruke i undervisningen min, særlig i historie, samt muligens også språk- og litteraturhistoriedelene i norsk.

Tankevekkende...

Blogged with the Flock Browser

En liten historie om Mont Blanc

Min breinstruktørkollega (det kjentes litt godt å si...) Åke sendte meg denne lille snutten om Bergsbestigarna:



Galenskaperna & After Shave - verdt å få med seg!

Jeg, en ørn.

På synskontrollen i dag kom det fra at jeg har 120% syn, altså at jeg ser 20% bedre enn det som regnes som normalsyn. Ikke verst for en som har levde mesteparten av livet sitt i tåkeheimen!

Blogged with the Flock Browser

Heldigare enn vi trudde...

Då Sheri og eg gjekk Mont Blanc i sumar hadde vi til tider heilt utruleg flaks, særleg sidan vi både fekk bra vær og enda betre - at vi fekk plass på Goûter i heile to netter, nok til å kunne berre gå ned dit igjen etter toppen.

Dei som prøvde seg i går var ikkje like heldige som oss. Eit snøskred tok med seg 8 klatrarar på veg mot toppen i går. Skredet gjekk, så vidt eg kunne sjå frå fjernsynsbileta, i veggen opp mot Mont Blanc de Tacul, like etter Col du Midi. Dette er den første stigninga i Three Monts ruta som går via Mont Blanc de Tacul og Mont Maudit. Ruta er kjent for å vere skredutsett, skjønt ikkje nett der skreda gjekk denne gongen.

Det har vore ein del uhell på Mont Blanc i sumar, som alltid, men det kjem litt nærmare når ein har vore der sjølv. Saman med K2-uhellet har vi tinderanglarar verkeleg fått ei påminning om at vi leikar med krefter vi ikkje kan gjere noko med.

Blogged with the Flock Browser

Fulejakkt

Jeg har klaga før på atte det ikke blisjå mye jakkting her såm det blei i Norkjosbåttn å atte jeg savner å jakkte. I Norkjosbåttn fikk jeg jakkte årntli iværtfall een gang i uka menn her kan det gå gannske langt mellom vær gang. Det er visst fårdi vi bor i blåkk. Menn det var det jeg sku si - nå har jeg jakkta ful fra vinndu her! Det er gannske kult, det kommer en liten ful her på vindusskarmen å da sitter jeg klar til å tan. Jeg er en gannske tøff jeger, menn Jokke har lakt ut fulefrø fårrå låkkerem dit, å jeg må innrømme at det egentli er gannske lurt.

Ellen har gått i støkker å går runnt me en diger tøjgræje på bæjne. Dem fålka tåler ingenting. Fatter ikke attem har åverlevvd, ass, ikke harem årntli pells, dem har dårlie tenner å patetisske klør, ikke harem hale å dem må jokkse med løsklør nårrem ska løpe "forrt". Har sett litt på oell å de er jo bare sjikkli trist, da. Herregud. Menn dem ska ha fårratterem ikke er flævve, da, dem viser seg jo framm på teve å græjer, ennda dem er nøtt til å drite seg ut, det skarem ha. Gått det ikke er anndre enn mennsker som ska se på, det haddikke talt til fålkas fårdel fårrå sire sånn.

Plastra

Denne sommeren føler jeg at jeg har fått testa ut temaet "plaster" og "plasterteip". I juni velta jeg som vi husker på sykkel med et par uker med teip overalt som resultat. Så opererte jeg som kjent gluggene, og da måtte jeg sove noen netter med plastskjold over øynene, sånn at jeg ikke kunne pille meg i dem i søvne. Deretter var jeg på veilederkurs på bre forrige uke, og da var jeg så uheldig at jeg slo opp det ene sykkelveltsåret. Nå nettopp dælja jeg det samme kneet i skatollet, med en riktig lekker smultringbandasje som resultat...

Her kan vi tydelig se at mitt nye haukeblikk ble noe forstyrret av større mengder teip. Det høres også til historien at Jokke moret seg kongelig, og jeg mistenker ham for å le mer av meg enn med meg...

Det kjennes faktisk verre enn det ser ut.

Blogged with the Flock Browser

Hardt, men godt

Etter fire dager på Demmevasshytta med mye is og lite søvn kunne jeg endelig kalle meg breinstruktør I! Det er alltid moro å bli vurdert til bra nok, men som Jokke sier, da kan jeg forberede meg på å være våt og kald i alle sommerferier framover... Litt som å stå på nordiskeksamen altså - da kan jeg få rette norskstiler i all framtid...

Men for en tur! Ertesuppe på orienteringsdagen og strålende solskinn de andre dagene. Og jeg har vært redningsmann - det var moro! Bildet under er tatt på toppen av Hardangerjøkulen, og den eneste som mangler er Ragne, for hun tok bildet.

Sommer'n min i Wordle

Klikk på bildet, så kommer dere fram til sommer'n min i Wordle! Skulle ønske den bare kunne blitt skikkelig stor og fin her, men det er vel for å få mest mulig blest antar jeg... Hvis dere skulle ha lyst til å fikse en sjøl kan dere gå hit: http://wordle.net/

Siste krampetrekning

Etter sju ukers ferie går det nå mot slutten, og det er i alle fall tre uker prematurt. Jeg har masse igjen jeg skulle gjort, men det er faktisk en trøst at det praktfulle sommerværet vi hadde ser ut til å gå mot slutten. - Det er litt mindre traurig å være på jobb når det ikke er fint vær ute.

Jeg har hatt en alletiders ferie, synes jeg selv. Den ble fryktelig hektisk i forhold til hva som var planlagt ved skoleslutt, men jeg har kost meg og opplevd masse. Da skolen sluttet 20. juni hadde jeg bare to planer: Seigmann 5. juli og en uke i Nord-Norge i juni. Men som vanlig ballet det på seg, og vips! dro jeg fra Finse til Demmevasshytta mandagen etter Seigmann og videre til Chamonix uka etter. Sheri og jeg triumferte sammen på Mont Blanc, det var en stor opplevelse. Så ble det noen dager på Myrdammen med Mamma, en liten fjelltur med Pappa og en natt under åpen himmel sammen med Jokke. Til sist har jeg etter 23 år i halvsvime endelig fått normalt syn etter torsdagens laseroperasjon, og det er fortsatt litt rart å se klart uten briller eller linser.

I morgen begynner jeg på jobb igjen. Det blir ok det, altså, men jeg foretrekker nå ferie likevel. Det er heldigvis bare sju uker til høstferien, og med tanke på hvor fort denne ferien har gått skal vel det være over på null komma svisj...

Blogged with the Flock Browser

Byråkratisk samliv

Hjemme hos oss har vi skikkelig system. Vi er ikke like flinke til å følge opp systemene, men system, det har vi - skattekortene våre ligger lagret under etiketten "futen, skatte" i god militær stil og tøytigeren vår har sin egen North Face duffel bag. Mat fordeles etter høyde, høyestemann får mest mat. Men det byråkratiske høydepunktet hittil er vårt nystartede system for datovarming. Datovarming betyr at vi varmer dyna til hverandre etter datoen, partallsdager varmer vi dyna til Jokke, oddetallsdager varmer vi dyna mi, og dette er bestemt ved at Jokke har bursdag på en partallsdag og jeg på en oddetallsdag - på den måten sikrer vi varm dyne på bursdagene våre.

Jeg ser - og det er riktig så underlig!

Jeg fikk briller som niåring, kontaktlinser som tiåring og perfekt syn som trettitoåring.

Torsdag ble jeg laseroperert. Jeg kan love deg at det er ganske ekkelt å se en sånn tannlegepirkedings nærme seg øyet ditt med den hensikten å pirke ut deler av hornhinna di, og jeg hadde absolutt litt problemer med å slappe av da. Jeg takket ja til tilbudet om å holde pleieren i hånda, for å si det sånn, selv labben til Tigern ble i spinkleste laget, selv om Tigern gjorde en kjempejobb han, altså. Også er jeg glad for at noen hadde sagt at det er helt normalt at det lukter svidd under selve laserbehandlingen, er ikke sikkert jeg ville utvist noe særlig humoristisk sans hvis jeg ikke hadde visst det på forhånd. "Oj, det lukter svidd, det er øyet mitt", liksom...

Tre timer lå jeg i mørkt rom og ventet på beskjed om å dra hjem, resten av dagen var det dis. Men utpå kvelden kunne jeg fint se på tv, og dagen etter var tåka borte. Jeg blir bedre og bedre for hver time som går, og jeg blir mindre og mindre tørr i øynene. Gleder meg til å ligge i telt om vinteren uten briller med dugg og linser som fryser i etuiet...

Det er virkelig en helt ny verden!

Barskeste mannen i mils omkrets

Legg merke til den kule trøya og det lett nonchalante blikket - "nå er det en sånn derre fotograf her igjen".

Blogged with the Flock Browser

Sjeldan har eg likt mindre å vere pessimist.

Rolf Bae kom aldri til rette igjen, og eg sender all min sympati til foreldra hans og til kona Cecilie, ei av dei to norske som har vore på K2 no. Eg tippar ho ikkje heilt gler seg over bragden, ein bragd som fekk ein altfor høg pris.

Ein annan gong skal eg skrive meir om dette med risikosport, men nett no vil eg berre få takke Rolf Bae og alle dei andre som gjer og har gitt i alle fall meg inspirasjon til å utfordre oss sjølv.

Blogged with the Flock Browser

Rolf Bae sakna på K2

I ei serie av katastrofe-lenkar frå Sheri fekk eg i dag denne lenka, Rolf Bae er sakna på veg ned frå toppen av K2. Dei hadde visst vore på toppen på fredag, men så kom Bae aldri ned til leiren. Eg håper for klatremiljøets og særleg for Cecilie Skog si skuld at han kjem til rette, men sjeldan er min evige pessimisme meir på sin plass.

Så skrudde eg ned farta litt

Etter ein sumarferie som har vore prega av full fart og litt høgdesjuke fekk eg skrudd ned farta litt denne veka. Kom heim frå Franskriket forrige torsdag, heim til 28 varmegrader og strålande sol. Forrige helg var eg berre saman med Jokke, og det var deilig, livet er jo betre med Jokke. Laurdag kveld dro vi til Bysetermåsan, satte frå oss bilen og gjekk nokre små kilometer til ein teltplass vi hadde sett oss ut. Der spiste vi jordbær og knerta ein turkartong med raudvin før vi la oss til å sove under open himmel. Tigern var i superhumør, han fekk jakte heilt som han sjølv ville, med med oppmoding om å ikkje prøve seg på vannjakt, han blir så trist å ha i posen etterpå.Mandagen skulle eigentleg Kari komme til Rælingen med i alle fall to småjenter, men det var visst utsett til tysdagen. Men eg tenkte som så at når veret var så fint burde ein jo nytte det, og Morsan var ikkje vrang, ho blei med til Myrdammen, veit du. Så der låg vi då, i solsteika, heile dagen, spiste Ritz crackers og brødskiver med tomat og drakk cola, nett slik det skal vere å vere på Myrdammen med Mamma. Det var alltid slik før, og det er alltid slik no. Tradisjon, altså.

Tysdagen kom rett nok Kari med minst to småjenter som viste seg å vere tre småjenter. Så vi rigga i stand to bilar og dro i veg. Det var veldig triveleg, og eg fekk både herja litt med dei to minste og dessutan prøvd meg som ferje for Ingrid som ikkje kan symje enda. Det var overraskande tungt å halde to menneske over vatnet på den måten, men moro var det lell.
Onsdagen dro Pappa og eg til fjells, fylte Chevroleten med masse rart og køyrte i veg, mot Gudbransdalen og tilslutt Venabygdsfjellet. Der lynte og tordna det valdsamt då vi kom, men det ga seg etter ei stund. Så fiska vi litt og prata meir, og så tok eg nokre fine bilete:Pappa hadde skaffa seg ein luftmadrass til å ha i bilen, og det så veldig bra ut. Heilt til ein av oss lea på oss, då blei det berg-og-dalbane for den andre. Sidan både Pappa og eg spring på do heile natta lå det an til å bli ei strevsam natt for oss begge, men eg er og blir ei bingesterk dame, så eg purka stille og roleg heile natta, Pappas turar ut og inn gjekk meg bil forbi... Han hadde ikkje sove stort, så vi bestemte oss for å dra heim, men først etter frukost: