Siste krampetrekning

Etter sju ukers ferie går det nå mot slutten, og det er i alle fall tre uker prematurt. Jeg har masse igjen jeg skulle gjort, men det er faktisk en trøst at det praktfulle sommerværet vi hadde ser ut til å gå mot slutten. - Det er litt mindre traurig å være på jobb når det ikke er fint vær ute.

Jeg har hatt en alletiders ferie, synes jeg selv. Den ble fryktelig hektisk i forhold til hva som var planlagt ved skoleslutt, men jeg har kost meg og opplevd masse. Da skolen sluttet 20. juni hadde jeg bare to planer: Seigmann 5. juli og en uke i Nord-Norge i juni. Men som vanlig ballet det på seg, og vips! dro jeg fra Finse til Demmevasshytta mandagen etter Seigmann og videre til Chamonix uka etter. Sheri og jeg triumferte sammen på Mont Blanc, det var en stor opplevelse. Så ble det noen dager på Myrdammen med Mamma, en liten fjelltur med Pappa og en natt under åpen himmel sammen med Jokke. Til sist har jeg etter 23 år i halvsvime endelig fått normalt syn etter torsdagens laseroperasjon, og det er fortsatt litt rart å se klart uten briller eller linser.

I morgen begynner jeg på jobb igjen. Det blir ok det, altså, men jeg foretrekker nå ferie likevel. Det er heldigvis bare sju uker til høstferien, og med tanke på hvor fort denne ferien har gått skal vel det være over på null komma svisj...

Blogged with the Flock Browser