21 august 2008

Fulejakkt

Jeg har klaga før på atte det ikke blisjå mye jakkting her såm det blei i Norkjosbåttn å atte jeg savner å jakkte. I Norkjosbåttn fikk jeg jakkte årntli iværtfall een gang i uka menn her kan det gå gannske langt mellom vær gang. Det er visst fårdi vi bor i blåkk. Menn det var det jeg sku si - nå har jeg jakkta ful fra vinndu her! Det er gannske kult, det kommer en liten ful her på vindusskarmen å da sitter jeg klar til å tan. Jeg er en gannske tøff jeger, menn Jokke har lakt ut fulefrø fårrå låkkerem dit, å jeg må innrømme at det egentli er gannske lurt.

Ellen har gått i støkker å går runnt me en diger tøjgræje på bæjne. Dem fålka tåler ingenting. Fatter ikke attem har åverlevvd, ass, ikke harem årntli pells, dem har dårlie tenner å patetisske klør, ikke harem hale å dem må jokkse med løsklør nårrem ska løpe "forrt". Har sett litt på oell å de er jo bare sjikkli trist, da. Herregud. Menn dem ska ha fårratterem ikke er flævve, da, dem viser seg jo framm på teve å græjer, ennda dem er nøtt til å drite seg ut, det skarem ha. Gått det ikke er anndre enn mennsker som ska se på, det haddikke talt til fålkas fårdel fårrå sire sånn.

1 kommentar:

Ellen sa...

Du har helt rett i at mennesker er triste dyr sammenligna med tigrer, men jeg vil likevel (etter denne noe nedlatende beskrivelsen av arten) få påpeke at det er tigrer som er trua med utryddelse, ikke folk... Det skulle jo si NOE om tilpasningsevnen, eller?