Skaubygdaløpet

Etter å ha klaget litt på at det ikke er langturer på søndager så lenge det er ritt, inviterte Jørn meg med på Skaubygdaløpet - 21km i terreng, med stigning som tilsvarer Nesoddbakken. Dum som jeg er tenkte jeg at det kunne være en bra test av om knærne mine takler å løpe så langt. Det vil jo være greit å finne ut før Seigmann, mener jeg. For å gjøre situasjonen enda mer realistisk syklet jeg ut dit først. Etter generalprøven onsdag, må jeg innrømme at jeg gruet meg litt til det. Men jeg hadde en plan: ingen storklinge annet enn i nedoverbakker, og så lav puls som mulig. Det viste seg å være en riktg god plan.

Skaubygdaløpet begynner med 3,5km sterk stigning, så jeg hadde ambisjoner om å holde pulsen nede ved å gå i oppoverbakken. To karer, Harald og Idar som de het, holdt samme tempo og vi hadde samme tanke med å holde det rolig oppover. Det var en god plan. Jeg kom meg gjennom i fin stil, synes jeg, akseptabel puls og en skikkelig fin tur i skogen. Været var nydelig, ingen selvfølge i disse dager, og løypa var helt suveren - skikkelig sti, tørt og fint. I utforbakkene mot mål tok jeg ut resten. Ikke at det var så mye, og det var ganske hardt å plutselig løpe på grusvei igjen. Jeg kom inn på 2.20.etellerannet, og er kjempefornøyd med det!
Skaubygda IL skal ha all ære for et superdupert løp, flott atmosfære, kjempegodt merket og nydelige løyper!

Etter løpet kom Jørn og tilbød meg skyss hjem. Jeg protesterte litt, men han trengte ikke å insistere veldig lenge... Takk, Jørn, både for at du fikk meg til Skaubygda, for skyss hjem og for fine bilder!

Sjekk forresten bildet fra barneløpet!

Blogged with the Flock Browser