04 mai 2008

NÅ skal norsk skole bli bra!

For det har Kunnskapsministeren bestemt. Og veien å gå er å få mer pedagogikk inn i lærerutdanninga. Jadda. Det siste vi trenger å kaste bort folks tid ved å la dem lese pedagogikk. Pedagogikk i den formen jeg har tatt det er metodeløs ideologi, velmenende svada og fullstendig uten forankring i verden. På informasjonsmøtet på PPU var det første de sa "Dere kommer ikke til å få med dere noe dere kan bruke direkte i klasserommet herfra". De holdt ord.

Jeg blir oppgitt over denne skoledebatten. Det er ikke måte på hvor mange gode ideer som spruter ut av munnen på velmenende politikere, skolemat, gratis skolebøker, mer pedagogikk i lærerutdanninga, nye fantastiske skolebygg og masse annet sprøyt som ikke har noe som helst med saken å gjøre.

Marita Aksnes var inne på noe i sin (glimrende) kronikk i Aftenposten: hør på lærerne, de som faktisk er i skolen og kanskje kan si noe om hvor skoen trykker. Min oppfordring til de som ønsker å forbedre norsk skole er: hold kjeft og lytt til hva lærerne har å si!

Og hva kan vi fortelle? Jo, vi kan fortelle om stadig mer papirflytting, vi kan fortelle om manglende forkunnskaper blant elevene, og vi kan fortelle at store klasser gjør "tilpassa opplæring" til lite annet enn en ikke spesielt morsom vits. Jeg hadde en gang oppdraget å tilpasse undervisning til en elektroklasse på 34 elever. Jeg regnet ut at jeg hadde brutto 4 minutter til hver elev hver uke. I det øyeblikket jeg brukte tid på å gi hele gruppa en beskjed, ja da fikk jeg mindre enn 4 minutter per elev per uke. Ut fra det skulle jeg skrive en tilpassa oppløringsplan for noen av disse elevene... Hallo, stikk fingeren i jorda!

Det virker for meg som om det et eller annet sted mellom klasserommet - unnskyld, basen - og Kunnskapsdepartementet forsvinner enhver realitetsforankring. Uten å vite en dritt om hva som egentlig er problemet vrenger den ene etter andre ut av seg tanketomme karakteristikker av norsk skole. Særlig går det ut over lærerne. Vet du, jeg vil ha meg frabedt å bli karakterisert som udugelig og kunnskapsløs - det er INGEN som har noe grunnlag for å fornærme meg og mine kolleger på den måten. Har du ikke doktorgrad, sier du? Neivel, da har jeg nok høyere utdanning enn deg, så hold kjeft. Jeg kan nemlig fagene mine. Jeg kan faktisk formidle dem også, men det forutsetter at jeg får tid til å både forberede meg og å gjøre det nødvendige etterarbeidet. Med 19 undervisningstimer i uka, hvorav mesteparten i tunge fag som engelsk og norsk, er det i praksis ikke gjennomførbart. Ikke når vi skal delta i et utall undersøkelser, gå på en rekke banale møter og helst skrive logg for hver gang vi setter en karakter. Og på toppen av det hele få høre hele tiden at vi er noen udugelige latsekker.

Misforstå meg rett, det er mange gode ideer som er dytta på norske lærere. For eksempel er jeg sikker på at gode begrunnelser for karaktersetting både er motiverende og klargjørende for elevene. Og det er selvsagt supert med midtterminvurderinger. Problemet er at det stappes stadig vekk nye oppgaver inn i lærerrollen, og det uten at noe tas vekk. Vi er på en evig desperat jakt på noe som kan redusere rettebyrden, særlig nå som politikerne har bestemt at elevene skal ha egen sidemålskarakter i første klasse. Det er rett og slett ikke tid til å gjøre den rettinga vi i praksis må gjøre, forberedelse av undervisningen tar all den tiden vi har til rådighet.

Og nei, det vil ikke hjelpe noe som helst å utvide arbeidsåret for lærere, all den tid rettinga jo nødvendigvis følger med den tiden elevene er på skolen!

Ingen kommentarer: