Jokke mot mål i Vestfold Rundt

Mens jeg beina rundt i Skaubygda viste Jokke hederlig innsats i Vestfold Rundt. Helten min rykka fra feltet og kom i mål som sjettemann!

Så kom godveret!

Det verkeleg fine vårveret har latt vente på seg denne våren. Eg har no aldri eiegentlig hatt værlukke eg, då, eg har no mest skitver på turar, og den eine sumaren eg hadde eksamen så tidleg som i mai, då regna det heile sumaren. Eg tullar ikkje. 20. mai 1998 klokka 14.00 leverte eg mi siste eksamensoppgåve i "Civilisation" på engelsk grunnfag. Klokka 14.15 kom regnet, og det gav seg ikkje før uti august, om lag samstundes med at eg begynte på engelsk mellomfag. Og slik har det i grunnen vore sidan, med Bolivia-turen som eit så hederleg unntak at eg ikkje har slutta å dra på tur. Eg har lukkelegvis veldig dårleg hugs.

Denne våren har ikkje vore så annsleis. Dei siste vekene har det vore ustabilt, med litt regn og litt sol, mest det siste, men ikkje så stabilt at ein har lyst til å vere lange heimefrå på ein liten karbonsykkel. Men i går kveld letta disen. Den blå himmelen skinte så klar og fin, og fargane blei så klare.

Eg må vaske vindaugo oftare.

Blogged with the Flock Browser

Skaubygdaløpet

Etter å ha klaget litt på at det ikke er langturer på søndager så lenge det er ritt, inviterte Jørn meg med på Skaubygdaløpet - 21km i terreng, med stigning som tilsvarer Nesoddbakken. Dum som jeg er tenkte jeg at det kunne være en bra test av om knærne mine takler å løpe så langt. Det vil jo være greit å finne ut før Seigmann, mener jeg. For å gjøre situasjonen enda mer realistisk syklet jeg ut dit først. Etter generalprøven onsdag, må jeg innrømme at jeg gruet meg litt til det. Men jeg hadde en plan: ingen storklinge annet enn i nedoverbakker, og så lav puls som mulig. Det viste seg å være en riktg god plan.

Skaubygdaløpet begynner med 3,5km sterk stigning, så jeg hadde ambisjoner om å holde pulsen nede ved å gå i oppoverbakken. To karer, Harald og Idar som de het, holdt samme tempo og vi hadde samme tanke med å holde det rolig oppover. Det var en god plan. Jeg kom meg gjennom i fin stil, synes jeg, akseptabel puls og en skikkelig fin tur i skogen. Været var nydelig, ingen selvfølge i disse dager, og løypa var helt suveren - skikkelig sti, tørt og fint. I utforbakkene mot mål tok jeg ut resten. Ikke at det var så mye, og det var ganske hardt å plutselig løpe på grusvei igjen. Jeg kom inn på 2.20.etellerannet, og er kjempefornøyd med det!
Skaubygda IL skal ha all ære for et superdupert løp, flott atmosfære, kjempegodt merket og nydelige løyper!

Etter løpet kom Jørn og tilbød meg skyss hjem. Jeg protesterte litt, men han trengte ikke å insistere veldig lenge... Takk, Jørn, både for at du fikk meg til Skaubygda, for skyss hjem og for fine bilder!

Sjekk forresten bildet fra barneløpet!

Blogged with the Flock Browser

Særskriving

Særskriving er et stadig vanligere fenomen, og jeg synes det er et særs beskrivende ord:

For dere må da innrømme at dette er ganske sær skriving?

Blogged with the Flock Browser

Det gleder en utflytta Balsfjording...

...når hun finner Balsfjordost i kjøledisken hos den lokale kjøpmannen! Heia Arnes Lavpris!

Blogged with the Flock Browser

Eg manglar tølt.

Eg var nett ute og sprang ein liten tur rundt Østensjøvatnet. Og som vanleg måtte eg støtt og stadig roe ned tempoet for å liggje i på eit vettugt pulsnivå - skal eg springe, så kan eg ikkje samstundes ha langturpuls, det er berre ikkje mogleg. Anten går eg, og då har eg låg puls, eller så spring eg, og då har eg ikkje låg puls.

Men i går då eg nærma meg heimen slo det meg at problemet ikkje er kondisen, problemet er at eg manglar tølt! De veit, den litt rare gangarten som islandshestar har, og som ligg ein stad mellom skritt og trav. Og det er nett tølt eg manglar - eg har ikkje nokon gangart mellom skritt og trav, eg! Eg veit ikkje om dette kjem til å hjelpe meg noko, men det er godt å vite, likevel.

Blogged with the Flock Browser

Morgenstund

Tigern liker ikke å stå rett opp, men setter pris på en liten mellomlanding i noe varmt og mykt, fortrinnsvis laget av fleece, ull eller dun. I dag ble det hetta mi.

Great ad!

This picture is brilliant when one knows that Manix is a lubricant.

Foresty Voki

Ladies and gentlemen, please welcome my new speaking avatar, the Foresty Voki as I call her:


Get a Voki now!

SaueFlock?

Har nettopp lasta ned Flock, og er ikkje heilt overtydd om at det er det neste nye store. Men det er no greit å ha alle oppdateringane på ein plass, eg er med på den. I dag har til dømes Pownce og Twitter kræsja eit titals gonger for meg, og eg blir litt lei. Då er det litt digg å berre ha det liggande som ein favoritt på sida her...

Ulempa er sjølvsagt at eg har ein knøttliten tre-toms pc-skjerm (ok, kan hende er den litt større, men den kjennest VELDIG liten ut), og di meir som fyller hovudskjermen desto meir må eg bla hit og dit for å sjå heile teksten.

Jaja, ein skal no alltid klage. Godt å skrive litt blogg på nynorsk igjen, forresten.

Blogged with the Flock Browser

Vi har...

...en del oppbevaringsløsninger fra IKEA.

Excalibur i samtidskultur!

I en fagdag for noen uker siden var temaet kong Artur. Vi prøvde å formidle at dette er en av mange klassiske legender som stadig dukker opp i litteraturen og kunsten, tanken var å bygge bro mellom litterære sjangrer og epoker, og dessuten at blant annet både filmer og spill fortsatt lar seg inspirere. Vi trakk linjene til både Lord Tennyson, Ringenes Herre og Harry Potter. Noe som litt mer overraskende dukket opp da jeg leste meg opp på emnet var denne lille filmsnutten:


Lara Croft i Tomb Raider Legend!

Gratulerer med dagen! 17. mai i Østmarka

Siden våren 2005 da det regna så fælt har Jokke og jeg hatt tradisjon for å gå på tur i skogen når det regner. Det er fint i skogen i regnvær, det blir liksom ekstra grønt, det er mindre vind innimellom granleggene og det er litt deilig å komme seg ut selv om det egentlig ikke er ute-vær. I forhold til for eksempel regnværssykling, som jeg er sterk motstander av, er regnværsskogtur en fin opplevelse.
Værmeldinga for 17.-maihelga var ganske trist, så da fulgte vi opp tradisjonen og bestilte oss plasser på Øvresaga, tok med oss 16.-maipilsen og dro avgårde. I likhet med dagen i går kom regnværet omtrent samtidig med aktivitetsstart. Men vi var godt forberedt i paclite og FiveFingers og leggvarmere og dro avgårde. Parkerte på Bysetermåsan og labba innover, mens vi nøt nydelig norsk natur og enda nydeligere norsk allemannsrett. FemFingrene fungerte fint og vi fant oss en super bål- og overnattingsplass til og med! Men det store høydepunktet møtte oss på Øvresaga: hyttetilsynet hadde vært der dagen før og pynta, satt fram nye hvite lys i alle lysestaker og til og med tatt inn liljekonvall til oss! Fantastisk stas!
Det var jo 16. mai, så pilsen kom fram med en gang varmen fra tørr og fin ved spredte seg i hytta. Sist vi var på Østmarkstur lå vi på Røyrivannskoia og der var veden våt. Sånt er ganske trist når en kommer fram i skumringa og det i løpet av natta snør 10 centimeter, det ble ikke ordentlig varmt i den hytta. Men Øvresaga er ei fantastisk fin hytte, det er et gammelt småbruk som ligger fint til i Rausjøgrenda, ei lita bygd langt inni skauen, men som for hundre år siden hadde både egen skole og eget postkontor!
Vi fyrte ikke så hardt, vi venta jo ikke så lave temperaturer akkurat, men tror du ikke det gikk som da vi var på Røyrivannskoia: vi våkna til snøvær! Jeg var ute en tur like etter at jeg sto opp, og syntes allerede da at regnet var litt lett, liksom. Jeg tenkte det bare var yr, og at det tross alt ikke kunne snø, dette er ikke Balsfjorden, Ellen. Men så sa Jokke også at det så da ut som sludd, eller hva? Og det gjorde det. Skulle vi fortsatt være i tvil skrudde værgudene opp farta, og etterhvert var det ikke mye tvil om at det var snø, nei:
Nasjonaldag var det likefullt, så det var flaggheising og nasjonalsang i sluddværet, klokka åtte var flagget ute, klokka kvart over ni var det tatt inn i vindfanget, vi var litt redde for at de som hadde bestilt hytta for i kveld skulle pingle ut da de så snøværet.

Gratulerer med dagen, alle sammen!

Fordeler med å sykle i regnvær

Det strider i mot mitt mosjonistiske manifest å trene i regnvær, men av og til skal man jo revurdere sine prinsipper. Jeg fikk ganske god tid til å tenke gjennom det på Frøy-treninga i dag, regnskura varte nemlig omtrent akkurat så lenge som vi var ute og trente rulle. Det er klart, jeg er temmelig grønn, så jeg bruker egentlig mest energi på å være litt redd for å kjøre inn i han foran eller for å ikke klare å ta hjulet. Men jeg kom til et par fordeler ved regnværssykling:

1. Jeg slipper å fjerne sminke etterpå, mascaraen ligger helt automatisk på kinnet etterpå.
   
2. Når brillene er fulle av brunt sølevann ser jeg ikke hvor skummelt det er å ligge på hjul.
3. Man slipper å bekymre seg for om man har for mye klær.
4. Vannspruten fra hjulet foran sørger for kontinuerlig væskeinntak.
   
5. Sannsynligheten for at kjæresten lager kakkis til meg øker betraktelig.
   

Noen flere?

Star Trek TNG Theme!

Mitt første møte med Star Trek var i Cambridge, da jeg ble dratt med på kino for å se Star Trek First Contact, og etter det var jeg solgt. I mange år hadde jeg en filmplakat fra denne på veggen, og jeg må si jeg savner den, selv om den var ganske herja etter mange år med inn- og utflyttinger på Blindern Studenterhjem. Mine favoritter har alltid vært Data og såklart Captain Picard, og i alle år har jeg ønsket meg et tema på pcen min som kunne gjøre at den så ut som kontrollpanelet på Enterprise, og som kunne starte maskinen med TNG åpningstemaet...

Geek? Mulig, det.

To boldly go where no-one has gone before!

Det er det jeg alltid har visst...

...sykkeldeler er kunst! Sjekk ut denne nettsiden for skulpturer laget av gamle sykkeldeler. Min favoritt er temporytteren!

NÅ skal norsk skole bli bra!

For det har Kunnskapsministeren bestemt. Og veien å gå er å få mer pedagogikk inn i lærerutdanninga. Jadda. Det siste vi trenger å kaste bort folks tid ved å la dem lese pedagogikk. Pedagogikk i den formen jeg har tatt det er metodeløs ideologi, velmenende svada og fullstendig uten forankring i verden. På informasjonsmøtet på PPU var det første de sa "Dere kommer ikke til å få med dere noe dere kan bruke direkte i klasserommet herfra". De holdt ord.

Jeg blir oppgitt over denne skoledebatten. Det er ikke måte på hvor mange gode ideer som spruter ut av munnen på velmenende politikere, skolemat, gratis skolebøker, mer pedagogikk i lærerutdanninga, nye fantastiske skolebygg og masse annet sprøyt som ikke har noe som helst med saken å gjøre.

Marita Aksnes var inne på noe i sin (glimrende) kronikk i Aftenposten: hør på lærerne, de som faktisk er i skolen og kanskje kan si noe om hvor skoen trykker. Min oppfordring til de som ønsker å forbedre norsk skole er: hold kjeft og lytt til hva lærerne har å si!

Og hva kan vi fortelle? Jo, vi kan fortelle om stadig mer papirflytting, vi kan fortelle om manglende forkunnskaper blant elevene, og vi kan fortelle at store klasser gjør "tilpassa opplæring" til lite annet enn en ikke spesielt morsom vits. Jeg hadde en gang oppdraget å tilpasse undervisning til en elektroklasse på 34 elever. Jeg regnet ut at jeg hadde brutto 4 minutter til hver elev hver uke. I det øyeblikket jeg brukte tid på å gi hele gruppa en beskjed, ja da fikk jeg mindre enn 4 minutter per elev per uke. Ut fra det skulle jeg skrive en tilpassa oppløringsplan for noen av disse elevene... Hallo, stikk fingeren i jorda!

Det virker for meg som om det et eller annet sted mellom klasserommet - unnskyld, basen - og Kunnskapsdepartementet forsvinner enhver realitetsforankring. Uten å vite en dritt om hva som egentlig er problemet vrenger den ene etter andre ut av seg tanketomme karakteristikker av norsk skole. Særlig går det ut over lærerne. Vet du, jeg vil ha meg frabedt å bli karakterisert som udugelig og kunnskapsløs - det er INGEN som har noe grunnlag for å fornærme meg og mine kolleger på den måten. Har du ikke doktorgrad, sier du? Neivel, da har jeg nok høyere utdanning enn deg, så hold kjeft. Jeg kan nemlig fagene mine. Jeg kan faktisk formidle dem også, men det forutsetter at jeg får tid til å både forberede meg og å gjøre det nødvendige etterarbeidet. Med 19 undervisningstimer i uka, hvorav mesteparten i tunge fag som engelsk og norsk, er det i praksis ikke gjennomførbart. Ikke når vi skal delta i et utall undersøkelser, gå på en rekke banale møter og helst skrive logg for hver gang vi setter en karakter. Og på toppen av det hele få høre hele tiden at vi er noen udugelige latsekker.

Misforstå meg rett, det er mange gode ideer som er dytta på norske lærere. For eksempel er jeg sikker på at gode begrunnelser for karaktersetting både er motiverende og klargjørende for elevene. Og det er selvsagt supert med midtterminvurderinger. Problemet er at det stappes stadig vekk nye oppgaver inn i lærerrollen, og det uten at noe tas vekk. Vi er på en evig desperat jakt på noe som kan redusere rettebyrden, særlig nå som politikerne har bestemt at elevene skal ha egen sidemålskarakter i første klasse. Det er rett og slett ikke tid til å gjøre den rettinga vi i praksis må gjøre, forberedelse av undervisningen tar all den tiden vi har til rådighet.

Og nei, det vil ikke hjelpe noe som helst å utvide arbeidsåret for lærere, all den tid rettinga jo nødvendigvis følger med den tiden elevene er på skolen!