Juleførebuingar

Så var det på tide å bake pepperkaker og å prøve seg på pepperkakehus. Og då får ein seie som Pippi: det har vi ikkje gjort før, så det får vi visst til!

Løn for fotpendlarar! #Blog

via Instagram http://instagram.com/p/iBNEeHKQEJ/

Skreddersydd kåk

Lisbeth og jeg deler kåk i Berlin over helga, og den er virkelig tilpassa oss: utsikt til en skobutikk, 

mezzaninetasje, og 

- trommelommelommelomm -

 champagnekjøler!

Ruter #

Jeg mener ganske sterkt at det burde være mer enn 5 minutter å tjene på å ta bussen når jeg bor 4km fra jobb!

Säffle

Jokke og jeg er på besøk hos svigermor i Gaperhult, på Varmlandsnes. I dag tok vi turen til Saffle, blant annet for å dra på polferd. Siden vi først var i byen tok vi oss like gjerne en spasertur langs kanalen. Og det var riktig idyllisk:

I den lokale sportsbutikken kom vi over det som må være tidenes fineste pendlersykkel! Rosa dekk! Og til inntekt for brystkreftforskning, derav fargen. Synd vi ikke bor i et flatt land der slike er egna til daglig transport. 

Svenske lønnetrær er like fine som norske lønnetrær.

Kanalvandring i Säffle var virkelig en fin liten spasertur. Under her ser dere slutten på kanalvandringa, utenfor her er det egentlig ganske rett ut på "storhavet", Vänern. Men den vassputten er svær, altså, en får helt følelsen av å stå ved havet når en står og ser utover. 

Svenske vasstårn er ganske mye mer forseggjorte enn norske. Tror faktisk ikke jeg har sett noe norsk vasstårn noen gang? Dette var visst fra 1914, og lå rett ved siden av det som må ha vært en gravhaug.

Det ligger en båt inni her, vet du, det gjør det:

Til sist ble vi svake og sultne av all turistvirksomheten, og da var det jammen godt det var kanelbullens dag! Vi spiste på Holgers konditori på torget i Säffle, og det kan anbefales - koselig sted med gode boller og interiør som ikke ser ut til å ha blitt endra nevneverdig siden '62, da konditoriet sist skifta eier. 

Fucking Åmål

Vi har vært på tur til Åmål i dag, vi. Vi er jo på besøk hos Sølvi, mora til Jokke, og hun bor ikke så langt fra Åmål.

Vi må vel innrømme at vi ikke hadde så store forventninger, vi minnes jo filmen, men vi fikk vel egentlig bekrefta at de to jentene i filmen bare var surmaga som tenåringsjenter flest. Åmål var i alle fall en fin liten idyll, bildene taler vel for seg?

Bikkjeleker

Nå ære ei stønn sia jæ har blågga no, men hæråm daan fikk jæ høre no som var så ille at det bare må ut. Folka hadde vært å handla åsså hadderem gått fårbi hylla med dyregreier å va truru dem fikk se dær!? Jo dær hang det små tøydyr som sku selles som bikkjeleker! Ja rekti: leker for bikkjer!

Haddere bare vært rever skujække sakt så mye, sjøl om reva var festa te pappen me en piirsing jennåm snuta, såmm ikke ær særli hummant, men dem hadde løver å tigrer der åsså! Bikkjeleker lissom?!? Nå væit jæ at fålk finner på mye domt, men no sånt hadde jække trudd dem kunne gjørra allikavæl.

Feriedag

Dagen i dag har vore ein kjempefin dag. Først og fremst fordi eg har ferie, og ferie er alltid bra, men også fordi vi har gjort fine ting. 

Først sov vi lenge, og eg sov over kattemasing. Så blei det tekanne til frokost, før vi tok opp att hagearbeidet frå i går. Jokke var kjempeflink og ordna vedkassa/putekassa, festa ledning og spadde opp det eine blomebedet som eg ikkje rakk å maltraktere i går.  Eg vaska vindauge, og fann ut at det blir nok mindre pes om eg gjer det litt oftare. Men no har vi i alle fall ikkje snutemerke på stuevindauget lenger, og Lukas var flink og laga ikkje fleire då han satt i karmen seinare på dagen!

Så dro vi på sykkeltur til Gjelleråsen, og denne gongen fann vi heile sløyfa. Eg var daud i beina etter styrkeøkta i går, men syntest eg var litt flink likevel. Og då eg kom attende til bilen kunne Strava fortelje meg dette:

 

Queen of Mountain, du! Eg elskar Strava! 

På kanten

Eg har vondt for å fatte at han kan ligge godt der, men han såg nå ut til å ha det fint.

Elles har vi vore flinke og rydda i hagen i dag. Jokke har brukt hekkesag og eg har maltraktert busker med hekkesaks og sag. Håndsagmassakren.

Jau, og så har eg vore på Fresh Fitness og trent for første gong! Eg har litt problem med namnet, Fresh Fitness, eg ser liksom for meg ein glætt partysvenske, men til under halve prisen av SATS-medlemskapet var det eit lett val å bytte. Så får eg heller leve med det teite namnet.

Mummimamma og blomene

Eg har hatt ein Mummi-kopp med Lille My på heilt sidan studenttida mi, då eg fekk han som takk for å gje blod. Mange år seinare las eg dette vesle stykket om det årets sommarkopp med Mummimamma på: Tvitydig mummikunst.

Og eg blei så glad, at nokon kunne setje seg ned og skrive ein artikkel der dei analyserer (om så litt tongue-in-cheek) ein mummikopp! Det er så herleg nerdete at eg heilt sidan då har leita etter denne sommarkoppen. Og no fann eg endeleg artikkelen att, så no har eg lenka til han her på bloggen så eg skal finne han att når eg treng han.

Herleg.

(Ivar Aasen har 200 årsjubileum i dag - heia nynorsken!)

Mafialand

Etter en lang, men egentlig ganske grei reise,  Oslo - Hamburg - Zürich - Roma, fikk vi alle fordommer bekrefta da vi  sleit med å få drosje fra aereoportoen og bare ut til Fiumicino. Fikk riktignok prisen ned til 35 euro, men likevel. Kosta 20 tilbake for å si det sånn.. Drosjehjelperen (det er visst så vanskelig å kjøre drosje i Roma at man må ha en egen kar på smarttelefon baki), påsto det var fordi det var så mye mafia i Fiumicino at ingen ville kjøre  dit, men jeg tror jeg veit hvem som var mafia der altså.

Kan anbefale Casa del Sole om man trenger et sted å bo ved Leo-flyplassen i Roma, forresten: reint, billig og hyggelig betjening. En av dem snakker til og med engelsk!

Her er Jokke på flyet:

Tigern og andre tigrer

Disse traff Tigern på flyplassen i LA. Det var stas.

Ny vri

Det er visst mer behagelig på denne måten...

Ingen kommende kalenderhendelser

Sikkert fordi jeg har glemt å føre dem opp, men det er deilig likevel.

Steinarbeider til flere tusen kroner

Etter at takstmannen i høst kommenterte at Pappas hobbymuring har gitt Blomstervegen steinarbeider til flere hundre tusen, var det naturlig å be Pappa om hjelp til å fikse inngangen. Den gamle inngangen begynte å få flere ulemper enn fordeler: vanndammer så en måtte gå på gresset for å ikke bli blaut oppetter leggene, torv som dekket nesten en tredel av hver helle, og dessuten var den ganske så skakk. Men så! 

 

Tre timer seinere så det slik ut. Vi skuffa vekk masse gras, jeg fikk nok en gang bekrefta at dette grasrot-uttrykket er helt meningsløst for de av oss som faktisk har sett ei grasrot, og nå er den altså rett fra trappa og ut. Nå var ikke det så plagsomt fra før, det var jo ikke mulig å se hvor hellene begynte og grasplenen slutta, men nå kan man altså det. Dessuten har vi fått helling fra trappa og ut i veien, og det lover godt for en ny klissblaut sommer.  

Laurdagskafé på Huseby

Jau, så er det slik at eg har blitt styremedlem i Skedsmo mållag (sjølv om eg framleis er medlem av Balsfjord mållag), og ein av dei aktivitetane dei (vi) driv med er å orge laurdagskaffe på Huseby gård på Skedsmokorset, det er det som er Skedsmo bygdetun, om de lurte. Eg stilte opp, veit de, og traff gamle kjente: Britt frå Samlaget. Det var stas, og vi mimra så høgt og frydefullt om Samlaget at dei var nøydde til å stenge av døra ut til kjøkenet der vi sto og kakla...

Vi steikte vaflar og kokte kaffi, og så gjekk vi ein liten rundtur for å glane inne på bygget etterpå. Og då tok eg sjølvsagt ein del bilete. Eg trur dette må ha vore ein del av det gamle kjøkenet, for det var rett ved sidan av ein diger peis:

Om ein må på do på Skedsmo bygdetun må ein opp i andreetasjen, og det er ikkje så triveleg, for dei treffer ein desse:

 Ok, ho dama er ikkje så ille, men sjå på den halvdaudingen i senga og det blikket til kællen i dress'a! Grøss. Eg er glad Britt åtvara meg før eg gjekk opp, desse er skikkeleg creepy.

 

I eitt av stovene fann eg denne herleg sofaen, og angra enda litt meir på at eg ikkje tok inn den mandaringule sofaen som sto her ute under dugnaden i fjor. Ein skulle hatt ein slik sofa, altså. 

 For ikkje å snakke om at ein skull hatt eit slikt skap til serviset sitt:

Eg trur ikkje elevane mine kjem til å komme meg ei fløyelspute med sølvkross på når eg dauar heller, men det får eg lukkelegvis aldri vite noko om. Men flott, det er det!

 I røykerommet fann vi denne salongen:

 Og på eit skap sto det ein liten dekorasjon som vi vel må seie sto heilt i stil med salongen:

 Bileta under her syner dei borda som liksom var kaféborda under kaffiserveringa. Vi hadde gjort det ganske fint, synest de ikkje? 

Eitt år!

For eitt år sidan flytta Esterka inn hjå oss, og vi fikk ei til å tenkje på. Ho har sjarmert både oss og dei fleste som har truffe ho, med undantak av den eine naboen... :-) 

 

Livet hennar tok ei vending til det verre då Lukas flytta inn også, men i dag har dei det greitt saman. Dei skulle dessutan båe vore avliva, så eit litt kranglete samliv er nok uansett å foretrekkje.  

Å re senga...

...er lettere uten katt...

Min 1. mai

Den vanligvis så kloke Bent tok til dag til orde for å avskaffe 1. mai som rød dag i kalenderen. Han mente at innholdet var forelda og at det blei litt patetisk. Sjelden har jeg vært mer uenig med Bent. Eller altså, jeg er helt enig i at arbeidernes dag kanskje er litt forelda og sånt, men jeg er kategorisk for fridager, så mange som mulig, og gjerne med merkelig betydning. Samma det, bare jeg får fri!

Jeg er litt for ærlig til å bli politiker. Like greit, hadde fått problemer med å ikke rulle med øya uansett.

Men, i alle fall, jeg har hatt en flott 1. mai og en enda bedre fridag!

Det begynte litt nølende, jeg fikk ikke ut flagget før ganske seint, men så har jeg også bare et vanlig norsk flagg, ikke et sånt "reint rødt" uten kristenkors.

Irene kom nemlig på besøk. Irene har bursdag på 1. mai, og siden hun ikke var helt i form blei det gåtur i stedet for sykkeltur. Det blei bra, det, særlig fordi det ikke var veldig varmt. Men pent vær, det er jo Enebakk Rundt i dag, og det regna ikke, enda det egentlig alltid gjør det på Enebakk Rundt.

Irene er en veldig bra turkamerat, altså. Og så er vi ganske enige om at det er fint å gå på toppen. Så vi gikk til Bjønnåsen, konkluderte med at det var fin utsikt, og labba videre til Ramstadslottet. Kjapper'n gikk i ett hanande renn, som faren min ville sagt. Det gjorde godt for sjel, men blei litt tungt i de bratteste kneikene, gitt, vi skravler jo ikke mindre i oppoverbakke, selv om vi burde. Særlig ikke når det er så bratt som i Rælingsskauen, kan ikke vente med å skravle til terrenget er snilt da, vet dere, da får en jo aldri skravla!

Så spise vi scones og drakk kakao på en fin solfylt knaus, før hun dro hjem for å ta i mot gjester. Fortsatt god bursdag, Irene!

Her i går'n fortsatte jeg dagen med å være ikke-feirende, for jeg arbeidet nemlig. Vaska terrassen, enda jeg gikk tom for terrassevask og jeg ikke kunne bruke kraftvask dersom jeg ikke skulle beise. Det sto det nemlig veldig tydelig på kanna. Jeg håper jeg slipper å beise i år også, så jeg bare spylte resten av terrassen. Jaja, halv suksess.

Men, så kom den hyggelige mannen som henta kopper her i går, og han tok med seg både gulvteppe og det gamle vitrineskapet, og enda en del småting, så nå er stua nesten helt ny. Jeg flytta litt ting rundt, forfremma Jokkes globus til stuelampe, og voilà:

Det tar nok litt tid å venne seg til at det ikke er vitrineskap der det sto, men generelt sett blei det bra, tror jeg. Selv om jeg ser at det gjenstår litt før interiørmagasinene sloss om å få ta bilder her, det ser jeg. Det er noe med putene som er stabla på sofaryggen for at katta skal få plass, årgangsteddyen (dere ser et bein og en arm i høyre bildekant - det er Advokaten, Jokkes tøybjørn som bestemora hans har laga til ham en gang på tidlig 70-tall) og kanskje spesielt rotet. Jaja, godt det ikke er så viktig for meg å havne i interiørmagasinene, da.

Det eneste triste var at jeg ikke fikk snakka så mye med Jokke i dag, for det ble brutt. Sånn er det når kjæresten bor i et u-land.

Mer interiør

Denne bloggen har jo blitt reine rosabloggen de siste dagene, med baking og interiør og greier. I dag følger jeg opp: Jokke fikk seg nytt skrivebord her om dagen (brun greie nederst i bildet), og i går pimpa jeg veggen hans:

 

Det er jo en kjent sak at siden Jokke er bortevekk, så kan han gjøre fint lite med at jeg styrer i heimen. Da er det jo godt at kjerringa stort sett framhever Jokkes greier og ikke bare hiver dem ut (i dag fikk jeg ut vitrineskapet hans...). Dette er nemlig konkurranseplakaten fra Ironman Kona. Er stolt av triatleten, vøtt!

Sånn..

...blei forresten skapet etter litt stabling. Legg merke til Ironman-førstepremien på øverste hylle.

Takk til Mamma for estetisk korreksjon underveis.

Det er forøvrig plass til en katt i den nederste hylla, men ikke tenk så mye på hvordan jeg fant ut det, særlig ikke du, Mamma.

Den som sover, synder ikke

Så kattene våre er ganske syndfrie, i alle fall mye av tida. Lukas liker å yogasove:

Pusa er mer konvensjonell søt når hun sover. Her om kvelden skulle jeg gå og legge meg i gjestesenga, som er husets beste seng, noe den vesle pusefrøkna også har funnet ut:

Det ble dobbeltsenga på meg, hvem har hjerte til å forstyrre et så nusselig nøste?

Prøvekjøring

Egentlig trur jeg dette innlegget kunne få merkelappen "Jokke blir som svigerfaren sin", men jeg tror "Skrytebilder" og "Gleder" skal holde.

Jeg kjøpte som dere husker, bil i påskeferien. Eller altså, Jokke kjøpte bil, jeg sa bare hvor mye han skulle betale til hvor. Fin måte å handle på, forresten. Ettersom Jokke jo befinner seg i Indre Gokk om dagen, så hadde han jo ikke sett Gliset før jeg tok det med hjem. De kloke av dere forstår at det naturlig nok knyttet seg litt spenning til om Jokke ville like nyanskaffelsen eller ikke.

Det gjorde han. Han har ikke uttalt det helt sånn, men han digger Gliset. Og da vi var i skauen her om dagen, var det på tide å teste hva lavseriegirkasse og firehjulsdrift er godt for.

Først finner man en passe nedsnødd traktorvei. Den durer man opp og stopper. Kan ikke begynne med fart, vet du, det er juks. Deretter er det egentlig bare å dose avgårde. Det gikk så langt:

Altså ikke så langt i det hele tatt. Faktisk kom vi litt lenger, ser jeg nå, vi rakk nemlig å grave forhjula ned i knedyp snø (og det er omtrent opp til dørkarmen, så bilen lå godt på magen). Og da sto vi fast. Men så, så er det bare å sette Gliset i revers, vet dere, og da bare dro bakhjula oss ut att. Håhåhå!

Det var Jokke som prøvde, jeg må tilstå at jeg turte ikke. Men jeg skal nok få testa firtrekken til vinter'n.