Min 1. mai

Den vanligvis så kloke Bent tok til dag til orde for å avskaffe 1. mai som rød dag i kalenderen. Han mente at innholdet var forelda og at det blei litt patetisk. Sjelden har jeg vært mer uenig med Bent. Eller altså, jeg er helt enig i at arbeidernes dag kanskje er litt forelda og sånt, men jeg er kategorisk for fridager, så mange som mulig, og gjerne med merkelig betydning. Samma det, bare jeg får fri!

Jeg er litt for ærlig til å bli politiker. Like greit, hadde fått problemer med å ikke rulle med øya uansett.

Men, i alle fall, jeg har hatt en flott 1. mai og en enda bedre fridag!

Det begynte litt nølende, jeg fikk ikke ut flagget før ganske seint, men så har jeg også bare et vanlig norsk flagg, ikke et sånt "reint rødt" uten kristenkors.

Irene kom nemlig på besøk. Irene har bursdag på 1. mai, og siden hun ikke var helt i form blei det gåtur i stedet for sykkeltur. Det blei bra, det, særlig fordi det ikke var veldig varmt. Men pent vær, det er jo Enebakk Rundt i dag, og det regna ikke, enda det egentlig alltid gjør det på Enebakk Rundt.

Irene er en veldig bra turkamerat, altså. Og så er vi ganske enige om at det er fint å gå på toppen. Så vi gikk til Bjønnåsen, konkluderte med at det var fin utsikt, og labba videre til Ramstadslottet. Kjapper'n gikk i ett hanande renn, som faren min ville sagt. Det gjorde godt for sjel, men blei litt tungt i de bratteste kneikene, gitt, vi skravler jo ikke mindre i oppoverbakke, selv om vi burde. Særlig ikke når det er så bratt som i Rælingsskauen, kan ikke vente med å skravle til terrenget er snilt da, vet dere, da får en jo aldri skravla!

Så spise vi scones og drakk kakao på en fin solfylt knaus, før hun dro hjem for å ta i mot gjester. Fortsatt god bursdag, Irene!

Her i går'n fortsatte jeg dagen med å være ikke-feirende, for jeg arbeidet nemlig. Vaska terrassen, enda jeg gikk tom for terrassevask og jeg ikke kunne bruke kraftvask dersom jeg ikke skulle beise. Det sto det nemlig veldig tydelig på kanna. Jeg håper jeg slipper å beise i år også, så jeg bare spylte resten av terrassen. Jaja, halv suksess.

Men, så kom den hyggelige mannen som henta kopper her i går, og han tok med seg både gulvteppe og det gamle vitrineskapet, og enda en del småting, så nå er stua nesten helt ny. Jeg flytta litt ting rundt, forfremma Jokkes globus til stuelampe, og voilà:

Det tar nok litt tid å venne seg til at det ikke er vitrineskap der det sto, men generelt sett blei det bra, tror jeg. Selv om jeg ser at det gjenstår litt før interiørmagasinene sloss om å få ta bilder her, det ser jeg. Det er noe med putene som er stabla på sofaryggen for at katta skal få plass, årgangsteddyen (dere ser et bein og en arm i høyre bildekant - det er Advokaten, Jokkes tøybjørn som bestemora hans har laga til ham en gang på tidlig 70-tall) og kanskje spesielt rotet. Jaja, godt det ikke er så viktig for meg å havne i interiørmagasinene, da.

Det eneste triste var at jeg ikke fikk snakka så mye med Jokke i dag, for det ble brutt. Sånn er det når kjæresten bor i et u-land.