Etter at takstmannen i høst kommenterte at Pappas hobbymuring har gitt Blomstervegen steinarbeider til flere hundre tusen, var det naturlig å be Pappa om hjelp til å fikse inngangen. Den gamle inngangen begynte å få flere ulemper enn fordeler: vanndammer så en måtte gå på gresset for å ikke bli blaut oppetter leggene, torv som dekket nesten en tredel av hver helle, og dessuten var den ganske så skakk. Men så!
Tre timer seinere så det slik ut. Vi skuffa vekk masse gras, jeg fikk nok en gang bekrefta at dette grasrot-uttrykket er helt meningsløst for de av oss som faktisk har sett ei grasrot, og nå er den altså rett fra trappa og ut. Nå var ikke det så plagsomt fra før, det var jo ikke mulig å se hvor hellene begynte og grasplenen slutta, men nå kan man altså det. Dessuten har vi fått helling fra trappa og ut i veien, og det lover godt for en ny klissblaut sommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar