Elevøvelse: blindtest av melkesjokolade med salte nøtter

For å feire at Ellen har klart å rette ferdig begge norskbunkene sine på under fem dager etter at de ble levert, bestemte vi oss for å feire med litt sjokolade. Inspirert av (enda) en (høyst diskutabel) gladnyhet om hvor bra sjokolade er for oss fant vi ut at det var på tide å gjøre vårt eget lille sjokoladeforsøk. Hypotesen som skulle prøves ut var følgende: Nidars BergeneMelk Polly er en etterligning av Freias etter hvert velkjente Walters mandler. Valgt metode var å gjennomføre en blindtest av disse to for å slå fast om kvalifiserte sjokospisere klarer å skille dem fra hverandre. Et annet hensyn som spilte inn var forresten at det raskt ble klart at vi ikke hadde nok Walters mandler til skikkelig sjokokos på oss begge, og dermed måtte vi over på Bergene Melk Polly uansett.

 

For å sikre at smaksløkene var nøytrale mellom hver smak, lagde vi oss en god kopp sjølimportert Kona-kaffe, og pimpa med melk. Denne drakk vi godt av før forsøket begynte, og vi fylte også opp mellom hver sjokoladebit for at begge produktene skulle få lik behandling. Forsøkspersonene ble omhyggelig blindet med et tubetørkle.

Som nevnt over begynte det å skorte litt på Walters Mandler, så vi ble nødt til å dele hver bit i to for å få gjennomført forsøket. Dermed ble det nok til at hver forsøksperson fikk smake en halv bit av hver type i randomisert rekkefølge.

For at ikke sjokkisbitens form skulle avsløre typen fikk forsøkspersonen ikke berøre den med fingrene. Den ble altså plassert mellom tennene hvorpå forsøkspersonen i eget tempo fikk smatte og smake til smak, aroma, tekstur og smeltepunkt var omhyggelig kartlagt. Umiddelbart etter at begge bitene var inntatt rapporterte forsøkspersonen hvilken rekkefølge han/hun trodde de hadde kommet i.

Resultatet var at første forsøksperson tok feil, mens andre forsøksperson traff. Det gir altså 50% treff, noe som er akkurat hva som kan ventes ved ren gjetning.

Diskusjon og konklusjon:
Resultatet tyder på at det ikke er noen avgjørende forskjell i spiseopplevelse mellom de to sjokoladene. Imidlertid er det et par svakheter ved design og gjennomføring av forsøket som gjør det vanskelig å konkludere bastant. For det første fant vi ikke noen praktisk måte å sikre at også forsøkslederen var blind og samtidig kunne holde orden på bitene. Dermed når ikke forsøket helt opp til gullstandarden som dobbelt blindforsøk, men med høy bevissthet om problemet og ditto etisk standard skal ikke det ha påvirket utfallet nevneverdig. Mer alvorlig er det at begrenset tilgang til råmaterialer gjorde at vi sitter med et heller spinkelt statistisk grunnlag. Resultatet er helt enkelt ikke statistisk signifikant, og dermed kan vi verken si at hypotesen er støttet eller forkastet. Vi vurderer det  allikevel slik at resultatet gir en indikasjon om at de to sjokoladene er temmelig like, og tror at mer omfattende forsøk vil gi klarere svar.

Videre forskning er nødvendig.