Den beste årstida!

Hjemme hos oss krangler vi litt om hvorvidt våren er en bra årstid eller ikke. Jokke kaller den foraktfullt for hundebæsjsesongen, oppkalt etter alle de ekle rukene som dukker fram når snøen er borte. Jeg ser poenget, jeg forbanner ukentlig hundeeiere som ikke peller med seg driten etter bikkjene sine. Men så er det nå resten av denne våren da: lukta av jord, hestehovene som stikker seg ut mellom snøflekkene, fuglekvitteret som gjør at en ikke får sove og må bruke ørepropper om natta, lyse kvelder, sprudlende bekker og muligheten til å løpe på skogsstier igjen - det er så deilig! Og på toppen av det hele, så veit en at enda er det ikke sommer, det beste gjenstår fortsatt. Om sommeren veit en at det bare blir verre, høsten kunne med fordel vært avlyst, synes jeg, men om våren, da er det bare masse bra som venter!

Da jeg bodde på Blindern Studenterhjem pleide Hans-Georg og jeg å løpe langtur på søndagene. Vi dro opp fra Rikshospitalet og oppover lia, noen ganger over Voksenkollen, andre ganger inn fra Båntjern. Og vi løp i gjørme og snø, på røtter og stein, men mest av alt på fine skogsstier. Vi løp oss nesten alltid litt bort, og vi kom stadig ut igjen på rare steder. Vi fikk aldri helt oversikt over stiene der oppe. Vi var nesten alltid dekka av gjørme og jord når vi kom hjem, og vi rakk alltid bare såvidt middagen. Som vi forøvrig slukte med en slik appetitt at det var bare flaks at ikke servise og bestikk gikk ned i samme slengen.
I dag har jeg vært på en slik fin vårtur igjen, denne gangen sammen med Guy. Vi løp oss litt bort, og litt tilbake igjen, og vi så blåveis og hvitveis og ekorn og litt snø, men ikke hoggorm. Stort sett var det tørt og fint, og det er jo veldig hyggelig å ha en løpepartner. Vanntemperaturen i Nøklevann er 6,5 grader. Vi var ute i drøye halvannen time, og for meg er det ikke bare en veldig fin økt, men jeg føler meg nesten litt euforisk når jeg etter flere år med løperkne igjen kan løpe de lange vårturene i skogen! Nå er jeg sliten.