Mandag kom Tom Frode og lurte på om jeg hadde fiksa timene mine på onsdag, siden vi skulle til Riksgränsen. Det kom litt som julekvelden på kjerringa, jeg visste utmerket godt at friluftslivsgruppa skulle til Riksgränsen, men hadde ikke helt fått med meg at jeg skulle være med, mer at jeg var velkommen dersom jeg hadde tid. Det hadde jeg ikke. Tid, altså. Men med 10 elever er det greit å være to, særlig når ekskursjonen innebærer knall og fall, så jeg ordna meg til, sånn måtelig gira. Jeg har styra mye til liten eller ingen nytte i det siste, og å styre seg av gårde og kjøre 3-4 timer for én overnatting fremsto som stor ståhei for ingenting.. Men jeg tenkte at det jo er en bra gjeng, det er artig å kjøre på ski, og jeg pleier nå engang å trives på tur.
Tirsdag ble styrete, men hyggelig. Jeg fikk bursdagspakkesang fra Jokke (clip-on speedtrialbars) og Sissel (Nåde av Linn Ullmann) og av Basse (turmat og kaffegodt), tigerklem fra Tigern, bursdagssang fra Jokke og Mamma, bursdagsul fra Hansi og masse SMSer og telefoner.
Så dro vi på tur.
Jeg har en veldig liten bil. Med fem jenter og en tøytiger, takboks stappa fullere enn vi trodde var mulig og fem ryggsekker i bagasjen måtte vi ut for å skifte mening. Godt for den meningssterke at vi stoppa på nesten alle Statoil-stasjonene mellom Vollan og Bjerkvik – kaffemaskinen på Buktamoen var så treig at vi rett og slett kjørte til Statoil på Heggelia i stedet for å vente. Humøret i chickmobilen var på topp selv om Stine blei litt flatklemt da Tonje sovna på henne. Men vi kom fram til Riksgränsen uten større skader.
I lavvoen blei det fort både varmt og hyggelig, og Tom Frode hadde kjøpt kake og brus til oss, i anledning bursdagen min. Som jeg tenkte på forhånd blei det en veldig hyggelig bursdag, og om natta fikk jeg brukt den nye soveposen og det nye reinskinnet mitt. Da jeg våkna var jeg bare måtelig fornøyd. Jeg var kjempekald på den skulderen jeg lå på, og det var ikke så imponerende, det var jo ikke så kaldt, og reinskinnet burde klare å holde kulda ute syntes jeg. Men da jeg baksa litt og kjente det knitra under skuldra titta jeg ut: jo da, reinskinnet hadde sklidd ned uten å ta med meg, så jeg lå med skulderen rett på snøen.
Ute av lavvoen skinte sola, det hadde kommet 10cm nysnø på tirsdagen, og alt lå an til å bli en nydelig dag i anlegget. Og det blei det. Sol hele dagen, myke, fine bakker (bortsett fra den kjipe svarte der det var skrapa hardt), og moro på brett. Jeg var litt skeptisk. Jeg har skrevet før her at jeg føler det er misvisende å si at jeg kjører brett, siden det gir inntrykk av at det er jeg som styrer, og det er bare unntaksvis tilfelle. Men så fikk jeg låne Lises brett første del av dagen, og det var lurt, for det var mye kortere og lettere enn mitt, så jeg fikk øvd på teknikken før jeg begynte å kjempe med mitt eget. Etter et par turer var imidlertid maktbalansen fortsatt i brettets favør, og jeg vurderte det til en god investering å kjøpe ryggplate… Etter lunsj fikk jeg tilbake den sorte enka, og da merka jeg hvor bra det hadde vært å øve litt på Lises brett først. Terrorbalansen hadde forskjøvet seg dramatisk, og nå må brettet og jeg regnes som jevnbyrdige motstandere. Kjørte faktisk i ett ned ”BH löpan” uten å tryne en eneste gang, og det er første gang!
Så må jeg skryte litt. Den gjengen vi dro på tur med er virkelig en fin gjeng! De gutser og leker, tar i et tak, passer på hverandre og har et upåklagelig humør. Jeg kjørte sammen med Lars-Jonas, Plumbo, Lise, Tonje og Robert, og det var riktig artig. De passa på at alle var på plass før de kjørte heis, ga hverandre tips (tipset til Lars-Jonas om å ha større knekk i knærne gjorde underverker i kampen mot brettet. Takk, Lars!), stoppa for å se om noen (jeg) hadde kjørt meg i hjel, kom med oppmuntrende klask i hjelmen ved passende høve og oppmuntra andre til å henge seg med uansett nivå. Lars-Jonas blei overhørt i telefonen da han prøvde å overtale Alex til å henge seg med: ”kom no, ho Ellen e her i lag med oss, å ho klare sæ heilt fint!”
Det slo meg ved flere anledninger at jeg har en riktig bra jobb. Jeg prøvde iherdig ved et par anledninger å ringe til folk for å fortelle dem at jeg jobba overtid, men fikk såklart ikke tak i noen. Typisk.
Lars-Jonas og Tom Frode hadde overtatt en del bagasje for oss, så nå var det mulighet for å bevege beina også for de tre i baksetet. Chickmobilen kjørte, og gutta kjørte forbi oss. To ganger. Det er nemlig fryktelig artig å kjøre forbi jentebilen, og så gir det uante muligheter for underholdning, både for dem og oss. Jeg sier ikke mer, gutter, men det blei tatt bilder…
I Nord-Norge er det til dels store avstander, og det kan bli mye kjøring. På Tømmerelv dumpa vi Linn-Elin og Tonje, og når døtre skal hentes på avsidesliggende steder er pappaer gode å ha. Passa oss bra, for Furuflatingene Stine og Lise skulle mellomlande hos meg, og vi hadde alle intensjoner om å rekke Gilmore Girls og Ugly Betty…
I dag fredag har jeg vondt overalt. Ikke veldig vondt, men absolutt overalt. Jeg er støl under haka.
Tirsdag ble styrete, men hyggelig. Jeg fikk bursdagspakkesang fra Jokke (clip-on speedtrialbars) og Sissel (Nåde av Linn Ullmann) og av Basse (turmat og kaffegodt), tigerklem fra Tigern, bursdagssang fra Jokke og Mamma, bursdagsul fra Hansi og masse SMSer og telefoner.
Så dro vi på tur.
Jeg har en veldig liten bil. Med fem jenter og en tøytiger, takboks stappa fullere enn vi trodde var mulig og fem ryggsekker i bagasjen måtte vi ut for å skifte mening. Godt for den meningssterke at vi stoppa på nesten alle Statoil-stasjonene mellom Vollan og Bjerkvik – kaffemaskinen på Buktamoen var så treig at vi rett og slett kjørte til Statoil på Heggelia i stedet for å vente. Humøret i chickmobilen var på topp selv om Stine blei litt flatklemt da Tonje sovna på henne. Men vi kom fram til Riksgränsen uten større skader.
I lavvoen blei det fort både varmt og hyggelig, og Tom Frode hadde kjøpt kake og brus til oss, i anledning bursdagen min. Som jeg tenkte på forhånd blei det en veldig hyggelig bursdag, og om natta fikk jeg brukt den nye soveposen og det nye reinskinnet mitt. Da jeg våkna var jeg bare måtelig fornøyd. Jeg var kjempekald på den skulderen jeg lå på, og det var ikke så imponerende, det var jo ikke så kaldt, og reinskinnet burde klare å holde kulda ute syntes jeg. Men da jeg baksa litt og kjente det knitra under skuldra titta jeg ut: jo da, reinskinnet hadde sklidd ned uten å ta med meg, så jeg lå med skulderen rett på snøen.
Ute av lavvoen skinte sola, det hadde kommet 10cm nysnø på tirsdagen, og alt lå an til å bli en nydelig dag i anlegget. Og det blei det. Sol hele dagen, myke, fine bakker (bortsett fra den kjipe svarte der det var skrapa hardt), og moro på brett. Jeg var litt skeptisk. Jeg har skrevet før her at jeg føler det er misvisende å si at jeg kjører brett, siden det gir inntrykk av at det er jeg som styrer, og det er bare unntaksvis tilfelle. Men så fikk jeg låne Lises brett første del av dagen, og det var lurt, for det var mye kortere og lettere enn mitt, så jeg fikk øvd på teknikken før jeg begynte å kjempe med mitt eget. Etter et par turer var imidlertid maktbalansen fortsatt i brettets favør, og jeg vurderte det til en god investering å kjøpe ryggplate… Etter lunsj fikk jeg tilbake den sorte enka, og da merka jeg hvor bra det hadde vært å øve litt på Lises brett først. Terrorbalansen hadde forskjøvet seg dramatisk, og nå må brettet og jeg regnes som jevnbyrdige motstandere. Kjørte faktisk i ett ned ”BH löpan” uten å tryne en eneste gang, og det er første gang!
Så må jeg skryte litt. Den gjengen vi dro på tur med er virkelig en fin gjeng! De gutser og leker, tar i et tak, passer på hverandre og har et upåklagelig humør. Jeg kjørte sammen med Lars-Jonas, Plumbo, Lise, Tonje og Robert, og det var riktig artig. De passa på at alle var på plass før de kjørte heis, ga hverandre tips (tipset til Lars-Jonas om å ha større knekk i knærne gjorde underverker i kampen mot brettet. Takk, Lars!), stoppa for å se om noen (jeg) hadde kjørt meg i hjel, kom med oppmuntrende klask i hjelmen ved passende høve og oppmuntra andre til å henge seg med uansett nivå. Lars-Jonas blei overhørt i telefonen da han prøvde å overtale Alex til å henge seg med: ”kom no, ho Ellen e her i lag med oss, å ho klare sæ heilt fint!”
Det slo meg ved flere anledninger at jeg har en riktig bra jobb. Jeg prøvde iherdig ved et par anledninger å ringe til folk for å fortelle dem at jeg jobba overtid, men fikk såklart ikke tak i noen. Typisk.
Lars-Jonas og Tom Frode hadde overtatt en del bagasje for oss, så nå var det mulighet for å bevege beina også for de tre i baksetet. Chickmobilen kjørte, og gutta kjørte forbi oss. To ganger. Det er nemlig fryktelig artig å kjøre forbi jentebilen, og så gir det uante muligheter for underholdning, både for dem og oss. Jeg sier ikke mer, gutter, men det blei tatt bilder…
I Nord-Norge er det til dels store avstander, og det kan bli mye kjøring. På Tømmerelv dumpa vi Linn-Elin og Tonje, og når døtre skal hentes på avsidesliggende steder er pappaer gode å ha. Passa oss bra, for Furuflatingene Stine og Lise skulle mellomlande hos meg, og vi hadde alle intensjoner om å rekke Gilmore Girls og Ugly Betty…
I dag fredag har jeg vondt overalt. Ikke veldig vondt, men absolutt overalt. Jeg er støl under haka.
3 kommentarer:
Litt sent.. .men gratulerer med dagen!
Takk skal du ha! Hadde som du ser en aldeles strålende bursdag!
G R A T U L E R E R M E D TYVEELVE-DAGEN!!!!!!!!
Kjempeklem fra Hansi, som løp to-timer søletur opp til Haukåsen, via mariholtet og hjem i går = gøøøøy!
Hils Tigern, Pingu og Martin fra meg!
Legg inn en kommentar