Jeg er litt bitter. Det rødgrønne supperådet som kaller seg regjering har igjen tråkka i salaten og laget en pensjonsordning som for akademikere er omtrent like positiv som en linjal over fingrene. Bra jobba!
Nå skal du få pensjonspoeng for verneplikt, ulønna omsorgsoppgaver, ufrivillig deltid og arbeidsledighet. Men ikke for studier. Resultatet er at akademikere, som naturlig nok kommer seinere ut i arbeidslivet, må jobbe i 40 år for å få full opptjening, i motsetning til tidligere da det var de tyve beste årene i arbeidslivet som skulle telle. For akademikere, som av og til får høyere lønn enn ufaglærte, kunne dette sikre dem en brukbar pensjon. Nå ikke.
Supperådet utviser her akademikerforakt som ikke er annet enn det man kan forvente fra uutdannede. Det er helt tydelig at de utnytter det faktum at begavede mennesker i ren glede over å bruke hodet fortsatt kommer til å ta utdanning. Pensjonsreformen kommer ikke til å få konsekvenser for framtidas kompetanse, vi kommer til å utdanne oss likevel. I gamle dager var utdannelsen en del av dannelsen, og noen av oss ser på dannelsen som et mål i seg selv.
Herved vil jeg oppfordre til litt god gammeldags hevn. Som akademiker møter jeg stadig kunnskapsforakten fra samfunnets plebeiere, men veloppdragen som jeg er pleier jeg å ignorere det. Men jeg tror jeg skal begynne å ta igjen. Jeg tror jeg skal begynne å utvise litt av den akademikerarrogansen vi så ofte beskyldes for. Vi utdannede vet nemlig at vi er bedre. Vi lever lenger, vi er sunnere, og vi har mer makt. Vi ler av underutviklede ordforråd og manglende resonneringsevne. Vi fryder oss over at de som ikke forstår verdien av utdannelse antagelig ikke ville klare å gjøre seg nytte av den, og føler med dem. Det siste der var forresten løgn, vi har ingen sympati, vi bare gleder oss over at vi ikke er blant dem. Blant hordene. Kjøttvekta. Majoriteten. Majoriteten sier at studier er bortkasta tid. Majoriteten mener at arbeidsledighet skal lønne seg bedre. "Sandhedens [og frihedens] farligste fiender iblandt os, det er den kompakte majoritet." skrev Ibsen, og la ordene i munnen til en akademiker, neppe tilfeldig. Dessverre har den kompakte majoritet fått stemmerett.
Men når de begavede velger vekk utdannelse, og landet etter olja bare utdanner hushjelper til finske middelklassefamilier, så vit at akademikerne sa det hele tiden. Vi er ikke en del av den kompakte majoritet, nemlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar