Ok, saa turen starta ganske saa bra: moette Nick (slekta!) paa flytoget, og vi kom oss faktisk helt til Kona uten forsinkelser. Riktignok blei det litt svett i Homeland Security i LA, fordi passkredderen til Jokke hadde sydd sammen sidene skakt, og det likte ikke tolleren noe saerlig. Men vi kom oss da inn til sist og fikk henta og re-sjekka sykkelen. Og det skulle vaere det siste vi saa av den paa noen dager, den var nemlig ikke med til Kona, og etter en del research viste det seg at den var blitt sendt til Honolulu... En spoer seg sjoel hvordan det kunne hende:
"Hmm, here's thirty bike bags, most of them seem to be going to Kona. Must be something going on over there. Oh, hey, I'll send this one to Honolulu, never mind the Kona tag."
Sju telefoner, to doegn og ganske mye frustrasjon seinere dro vil flyplassen for aa see om vi kunne faa snakke med noen, og da vi endelig fikk tak i et menneske, kunne hun fortelle at sykkelen hadde staatt der et doegn allerede, den. Men det visste ikke resten av American Airlines...
Heldigvis hadde vi ikke bare stressa, vi hadde faatt tid til aa bade litt ogsaa, dette er paa ei lita strand rett ved flyplassen:
Og saa er det skikkelig digg aa vaere tilbake i Kona. Jeg har litt vanskelig for aa forklare hva som er saa stas med Hawai'i, faktisk: det er jo prega av helt tilfeldig byplanlegging, det er sjelden klarvaer, og badeforholdene er egentlig heller ikke saa knall, for det er jo mye lava i forhold til sandstrender her. Men saa er det noe med stemninga. Kailua-Kona har liksom bare utvikla seg etter "hang loose"-metoden, virker det som, det er noe veldig avslappa over maaten byen ser ut til bare aa ha vokst ettersom en trengte aa utvide. "Trenger dere stroem, ogsaa? Ok, jeg faar Bob til aa sette opp en stolpe til uka. Aloha."
I gaar snorkla vi ved Kahalu'u-stranda i enden av Ali'i Drive, hovedgata i Kona. Her er det bare aa jumpe uti, og vips! er en midt i et akvarium. Svarte, perlemorsfarga, knallgule, stripete og prikkete fisk svoemmer rundt beina paa en, og det eneste en trenger aa bekymre seg for er aa ikke bli slaatt mot lavarevene, eller aa bli solbrent. Begge deler er for oevrig bekymringer en boer ta paa alvor.
I dag var vi forresten ved Ai'iopo Beach. Vi hadde tenkt aa snorkle (jeg har nye svoemmefoetter!), men det var ikke saa aktuelt, det blaaser utrolig sterkt i dag, saa vi bare bada. Fra stranda saa vi ei skilpadde som gnafsa blader fra havoverflata. Skilpadder, honu som de heter her, er helt fabelaktig kule dyr.
Denne stranda er en del av en kulturpark for hawaiisk kultur, og her er det laga en fiskedam, en kunstig dam der fiskene kommer inn ved hoeyvann, men ikke ut igjen ved lavvann, og dermed faar en glitrende fiske. I dag har svoemmere forrang, og er i foelge guideboka et ypperlig sted for familier med keiki, siden muren mot havet bryter boelgene, saa det er trygt. Pent var det ogsaa, men litt vel mye vind...
Vel tilbake paa Silver Oaks Ranch oppe i lia er Jokke naa ute paa akklimatiseringsloepetur. Han skulle egentlig ut paa sykkel, men den trenger litt mekking foer den er helt klar. I dag tidlig var vi paa svoemmetrening og svoemte ut til vendebaaten der en faar servert kaffe. Jeg har aldri vaert i en katamaran foer, og det har jeg fortsatt ikke, men jeg har til gjengjeld drukket kaffe under en...Ranchen vi bor paa er forresten en opplevelse i seg selv. Vi kom jo fram i stummende moerke paa loerdag, og stor var gleden da vi vaakna opp til denne utsikten! Vi har ti geiter til naboer, lenger bort i "gata" bor det to esler (Tussi ville likt aa vaere her, men vi tror ikke han hadde satt saerlig pris paa 20 timer paa tur foerst...), og vi faar egg fra hoener som bor rett bak gjerdet dere kan se paa bildet. Og helt magisk dukker det jammen opp bananer fra hagen her ogsaa. Rick og Amy er verdens triveligste, de har laant oss baade mobiltelefon og pcen jeg skriver paa naa.
Tigern har det jo som tigern i jungelen her, masse traer og buskas og masse spennende smaa dyr aa jakte paa. I dag ville han helst vaere igjen her i stedet for aa bli med ned i byen, men det gikk nesten gaernt. Han skulle bare slappe av litt paa solsenga her, da baade han og madrassen han laa paa blei blaast avgaarde. Han fikk seg litt av en troekk, og maatte ha hjelp for aa komme laus att. Litt smaatraumatisert har han naa flykta inn i huset.
Han kunne ikke redegjoere for hvor lenge han hadde ligget der, saa vi er litt redde for at han blei slaatt ut i fallet, men han tok det naa relativt pent. Ikke for det, at han ikke skriker opp om hvor haaploese mennesketing er, tyder egentlig paa at han blei litt ordentlig skremt.
Regner med at mye blir greit igjen etter middag, da, han pleier ikke aa vaere saa veldig langsint, og har dessuten litt skral hukommelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar