...som egentlig ikke er noe møbelprosjekt i vanlig forstand, det er bare Jokke og jeg som har prokrastinert ganske lenge. I fjor en gang (det sier litt at jeg ikke husker hvor lenge det er siden) kollapsa det ene sofabeinet vårt. Snarrådig og klar for Poirot på tv som jeg var stappa jeg bare to vedbriketter i en H&M-pose og smekka innunder sofaen. Og det har altså fungert så bra at vi ikke har giddi å fikse det før nå. Tror det har gått mamma mer på nervene enn oss, vi setter oss bare i sofaen vi, og fra den vinkelen ser vi ikke det provisoriske beinet.
Men ok, jeg skal innrømme at det ikke var så pent, altså, jeg skal det.
Og vi har prøvd - vi har vært ganske mange steder på jakt etter løse sofabein, og til og med kjøpt et sett på IKEA, selv om vi ikke likte dem noe særlig. I nøden spiser fanden fluer, sant. Men etter mye om og men fikk vi tak i noen treklosser som vi likte veldig godt begge to.
Ut med verktøy og innsatsvilje (det siste er det mer mangelvare på enn det første her i huset).
Et voilà!
Det er nesten så en sku' tru det sku' væra sånn!
(Egentlig var det mer motgang enn en skulle tro etter å ha lest dette, men i dag velger jeg å fokusere på suksessen, og noterer meg bare bak øret at jeg neste gang ikke skal skru av alle beina uten å sjekke at den geniale hjulløsningen faktisk hadde feste i virkeligheten, for ikke å snakke om i sofaen, først.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar