Sumaren 2010

Sumaren 2010, ja, kvar blei den av eigentleg? Det blei liksom ikkje skikkeleg varmt i år, og no har eg gitt opp, eg fyrar i omnen og bryggar gløgg, fire månader for tidleg, men faen heller, eg vil ha noko varmt å drikke!

Jokke snakkar om årssnittet for nedbør, og at om sumaren er blaut blir ofte hausten tørr og fin, men eg er skeptisk i år - det kom mest ikkje nedbør i januar og februar, då var det berre tørt og kaldt, så eg trur det kan bli mykje sofakrok og bok til hausten. No som eg har funne ut kor deilig omnen vår varmar, så trur eg det er grenser for kor ille det kan bli.

En liten politisk kommentar

Her i husholdningen er det morgentradisjon å høre på Nyhetsmorgen på P2, og i dag var intet unntak. En av hovedsakene var at de rødgrønne gjør det ganske dårlig på meningsmålingene, mens Høyre gjør det tilsvarende bra. Dette kan man sikkert si mye om, men det skal ikke jeg, jeg skal bare kommentere hva han sa, mannen på gata:

"Jens Stoltenberg har mista grepet".

OK, det var jo en skarpsindig og presis analyse av situasjonen, og jeg tipper at Jens nå har krisemøte med rådgiverne sine basert på denne analysen, men mens han gjør det så minner jeg om at den godeste Jens Stoltenberg var den norske statsministeren som fikk i stand en avtale med Russland om delelinja i Barentshavet. Og det tror jeg er verdt å gjenta, for selv om en kan si mye om'n Jens, så kan ingen ta fra ham dette.

Jens Stoltenberg var den norske statsministeren som fikk i stand en avtale med Russland om delelinja i Barentshavet.

Nye problem

Livet som rekkehusfrue har gitt meg eit par nye problem som eg ikkje hadde før. Til dømes hadde eg før aldri problem med småfugl som trost og skjære. I Nordkjosbotn var dei problema eg hadde med fugl, i den grad ein kan seie eg hadde problem med fugl, og det er vel strengt teke ikkje rett og rimeleg å påstå at eg hadde, at ørneparet ved Bomstad ikkje såg ut til å like at vi klatra i fossen deira.

Men altså no: Vi har ein ripsbusk (og andre buskvekster) i hagen, og den har trosten funne. Det plagar ikkje meg så mykje, eg likar ikkje rips noko særleg uansett, men desse bollete fuglane sit på terrassen min og drit medan dei et, og det likar eg ikkje. Gå ein annan plass og drit, jævla bollebæsjefugl!

Det er merkeleg så eigesjuk ein blir av å eige ein hage, altså.

(Eg synest ikkje eigesjuk er eit like bra ord som det engelske possessive, men av prinsipp styrer eg unna engelske ord når eg skriv norsk.)

Kalven og Galdhøpiggen

Det er ikke så ofte jeg får med meg to 2000-metere på like mange dager, men på brekurset forrige uke fikk vi først med oss Kalven mens deltagerne øvde på orientering på bre. Legg forresten merke til mine Cèbe junior (!) brebriller fra 1988 (tror jeg), som jeg fikk da jeg var tolv, og som fortsatt både a) passer, og b) funker. Ellers må jeg også kommentere den litt jalla lua, som jeg fant på vei ned fra Mont Blanc for to år siden, og som dere ser er en sterk utfordrer til den klassiske mongolua fra Lowe. Men i likhet med Lowe-lua, så funker denne også veldig bra, særlig fordi den passer fint under hjelm. Utsikten var upåklagelig i veldig skiftende skydekke, men uten regn, og da er jeg fornøyd. Hvis noen skulle lure, så er det altså uvanlig lite snø på fjellet i år, og vi hadde faktisk store problemer med å finne et sted å trene snøbakketeknikk. Leif Erik foreslo at vi skulle stikke til Juvass, i håp om at det kanskje var litt snø i alpinanlegget der, og dessuten hadde jo deltagerne sagt at de heller ville på tur enn å leke i isen, så da var jo Norges høyeste et fint valg. Uten at vi fant noe særlig snø der heller, og den vi fant tråkka vi bare gjennom, så vi endte med å gå normalveien til topps, det var rett og slett for tungt å gå om Piggbreen som vi hadde planlagt. Men så fikk vi i alle fall en topp, og det landets høyeste, og det er jo ikke verst!Og til sist så er det et bilde av sikteskiva på toppen.

Rekkehusfrue

Så har vi altså flytta inn på Toppen, i et for å sitere Marianne "plagsomt idyllisk" rekkehus. Selvfølgelig står alt på hodet nå, vi mangler bokhyller her, skuffer der, noen møbler litt her og der og en vegg.

Men vi har sol hele dagen, passende nok når adressen er Solvegen. Klokka seks skinner sola på norvdveggen, og vi kan drikke kaffe, fra Bodum-presskannekopp som jeg fikk av Jokke, på terrassen. Klokka ni forsvinner sola over taket, men dukker da like blid opp igjen på sørsida sånn at vi kan spise formiddagsmat i sola på forsida. Ikke at vi har gjort det enda, men vi kan altså, om vi skulle ha lyst til det.

Det som ikke er så stilig er at vi ikke veit noe som helst om å eie et rekkehus, langt mindre om å eie noe som helst som vokser, type plen, hekk eller blomsterbed, så vi håper vi klarer å få med oss det grunnleggende før vi forslummer hele området.

I skogen er det fantastiske forhold for joggeturer på tung og teknisk sti, og sykkeltur byr mange velt og enda flere myggstikk, og det er mange vekstpunkter for en litt småskvetten terrengrytter. Landeveisnettet særlig nord for Lillestrøm er superdupert, i morra skal jeg ut å teste det sammen med Frøy, avdeling nord.

Det eneste vi venter på nå er at Get skal klare å gi oss nett samtidig med fjernsyn, det har nemlig vist seg å være særdeles vanskelig. Heldigvis fant Jokke en liten duppeditt i kjelleren som kunne brukes til å stappe to antenner inn i kontakta, sånn at han kan sitte og se på tysk film mens jeg knotter dette. Så flott at han hadde tatt vare på den lille dingsen! Takk, Jokke!