Søndagstur med lav puls

På spinninga i går blei Irene og jeg enige om å henge oss med på bolleturen i Nordmarka, og at vi skulle dette av dersom vi ikke klarte å holde pulsen nede sammen med resten av Frøy-gjengen. Passet meg glimrende, jeg kan ikke sitte i felt eller dra på tur med Frøy uten av pulsen fyker i været, så da er det greit med en lavpulsavtale.

På Lokeberget var det ingen. Jaja, vi var egentlig glad til, for isen lå blank og fin på parkeringsplassen, og Irene og jeg hadde fortsatt ikke piggdekk. Men vi bestemte oss nå for å dra innover og se, så hadde vi i hvert fall kommet oss ut. Og så kom det selvsagt folk, da. Vitner. Fra Frøy. Uhhhh... Sykler ned, ryggsekk på og stavre seg mot traktorveien. Som var helt glasert. Auda. Ikke sykle der uten piggdekk nei. Ut på veien, innover mot Skar. Pulsen ikke særlig lav nå, mest av skrekk. Vi bestemte oss for å snu, de andre fikk dra uten oss. Det blei ett kvarters trening, men vi holdt i alle fall pulsen nede.

På Skullerudstua registrerte vi et aldri så lite pulshopp da vi fikk regninga for en te og en kaffe, og følte oss litt teite da vi kom tilbake til parkeringsplassen på Skullerud og registrerte at bilen vår var den eneste med sykler på taket - alle de andre hadde liksom skjønt at det var meninga at de skulle brukes. Men vi holdt pulsen nede, det spørs om de andre kan skilte med det?!

Blogged with the Flock Browser