Kall tur til Sjaosi å Dærta

Så kåmm vi åss noråver ijen å de var på tie ass, er jo en evihet siden vi var på tur her sisst. Ellen å jeg fløj åpp fårje tisjda å blei henta a Martin i gullbåbla på flyplassn. Den bilen er sjikkli kul! Åsså måtte vi till Ingri på kvellen for hu sku søråver å vi måtte jo få hilsa på. Ingri er den eneste såm ikke konndolerer når Ellen fårteller at hu er blitt nårsklærer. Ingri er kul å lager allti mat til oss.

Onnsdan dro til Dødesvann å de høres jo bra ut å de ække no sæli heller får å værra æli. De to folka lurte på om dem sku gå høyt oppi lia får å sleppe myra menn dem jikk i myra. Ellen å jeg brukte gannske lang ti på å finne på no possitift med myr menn det vakke så vellykka. Ellen fåreslo målter menn vi var egentli eni om at de ikke væjer åpp no sæli får Ellen liker ikke målter å ikke jeg heller. Målter kan værra en possitiv ting viss de er får å glede Jokke, menn myra til Sjaosi hadde ikke målter å derme vara bare kjip. Så kom jeg på at de åffte er mye fråsk på myrer å de er bra for de er lette å fannge å smaker gått, men Ellen synns ikke det var no sæli heller, så vi fannt ikkeno bra me myr. Å det var litt synn for de var immari mye myr. Å sånn irriterene kvistkvasgreier, vier eller no sånn, setter sæ fast i pellsen å er sjenerellt i veien. Det som var litt kult var at dem måtte vade ei ælv:Jeg satt jo i lomma da å var tørr å sånn, menn så når vi hadde kommi åver røsska Martin meg uta lomma å bynte å tørka tæra sine på meg! Makan!
Neidda, han hadde vell alldri tørt det! Men bilde blei kult fordet.

Så kåmm vi til Sjaosi å det er litt sært: mitt på vidda ere en hel liten lannsby me masse små hytter å masse lavvosjelett! Ellen var gannske muggen etter lang ti i myr å de var visst eni om at Dødesvann er et elendi startponkt på såmmern. Menn på Sjaosi kåmm vi inn i den åpne hytta å så blei det biff å greier å ankerdram til alle.

Dan etter labba vi til Dærta. Det var gannske kallt å guffent å det blåste no jævli så jeg fikk tigerburka!Såmm i går vare tåke å vi kunke se no sæli, så dem var fornøjde med å finne en sti. Sjøl om dem rota rundt ei stønn førem fantn å den ikke akkurat var så tydli at det jorde no. Menn etter ei stønn lyssnare å da så vi hyttene å greier. Menn innen vi kåmm ditt måtte Ellen bråmates for hu "jikk tomm". Det synns jeg er rart - hun har jo masse fett på kråppen jo, må da kunne leve fint i ukesvis på det?! Men hu blir gannske vrang nårra er sullten så det er egentli best for alle åss andre at hu får mat. Åsså måtterem åver to kule ælver! Den ene kåmm dem sæ over på ei snøbru den anndre måtterem vade ijen, men Ellen sare var greit etter non meter får da haddakke følelse i beina lenger.

På Dærta vare reinsdyr helt inntil hytta! Jeg er helt sikker på at jeg kunne klart å få fatt på en a de små kalva, menn Ellen slapp mække ut. Å de dørene på sånne hytter er drittunge å få opp sjøl å enda verre når jeg skal inn ijen. Menn hytta var visst tilrettelakt for småttiser får låsen på dassdøra var jo i rekkevidde for meg når jeg bare sto på støvla til Martin: Utpå kvellen bynte det å blåse noe helt forskrekkli å folka fyrte å fyrte å fyrte. Det tok gannske lang tid føre blei varnt å Ellen påsto at de hadde vært 2 sanktimeter kjukt islag på vindune om natta når hu var på do. Å dan etter var det fårtsatt gannske ille vær, rein å vinn å ille å ikke så kult å værra ute. Så vi ruga i hytta til langt utpå eftan førem bestemte seg for å bare dra jæm, sjøl om dem egentli skulle værra ute til søndan. Så da vare bare å drekke opp øllen så Martin sku sleppe å bæren jæm ijen. Så jikk vi tillbake til Sjaosi.

Sisste dan vare kongevær! Sol å nessten vinnstille å greier. Martin å Ellen viste elendie orienteringskunster å bomma på brua over Devvdesælva med sikkert en kjillometer, menn det var fint vær så det jorde ikke så mye. Denna gangen hadderem sattsa på å hålle seg i højden å da slapp dem all myra nessten. Åsså så blie såm dem er nårre er sol! detta er fra tienes lengste lønsjpævse: hallaan time brukterem - på to draitekker!Jeg fikk jakkte både på Sjaosi å på væjen å mens dem satt å gommla åppi lia der. Detta er meg på jakkt på Sjaosi: Åsså så vi ørn! Ovenfra! Vi hadde sett et ørnepar på onsdan å på sisstedan skremmte vi (sikkert fordi ørna fikk se meg) opp ei ørn som fløy ut å hu fikk ikke åppdrifft me en gang så da så via ovenfra. Det var tøfft!

Nå er jeg litt spennt på vor lennge det går førem byner å si at det var en sjikkli fin tur, sjøl om dem snudde fordi det regna så fært å det var kallt å tåkete å myrete å fissken beit ikke. Ellen husker jokke fra klåkka tåll te middan så nå blire spennende å se vor lang ti det tar før detta har vært en kongetur...