Halvorfjellet er også kjent som "den jævla bergknausen som stæl sola" fra oss på Nordkjosbotn, og er på ingen måte en kjær bekjent. Halvorfjellet er egentlig et uheldig fjell, uinteressant i sitt ytre og altså hovedårsaken til at Nordkjosbotn ikke har soldag før langt uti februar og dessuten ikke kan skilte med midnattssol.Jeg hadde som mål å få gått alle de fire fjella rundt Nordkjosbotn før jeg dro hjem. Pertind tok jeg første helga, Russetind var besteget etter to uker, Rassevarri tok et halvt år. Halvorfjellet derimot, dit kom jeg meg aldri. Det var liksom ikke nok snø om vinteren, eller så var været for dårlig, eller så var været for bra sånn at jeg heller kjørte et kult fjell. Da jeg flytta hjem i fjor sommer var Halvorfjellet fortsatt ubesteget. Ikke noe hederstegn for en wannabe tinderangler som meg. Trøsten var at Martin er oppvokst under knausen og hadde heller ikke vært der oppe.
Før nå.
Mandag var vi der, Jens Emil, Martin, Tigern og jeg. I årets siste myggfrie dag og i et praktfullt solskinn gikk vi til topps, forbi hunden og over snøfelt til den riktige toppen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar