Sånn..

...blei forresten skapet etter litt stabling. Legg merke til Ironman-førstepremien på øverste hylle.

Takk til Mamma for estetisk korreksjon underveis.

Det er forøvrig plass til en katt i den nederste hylla, men ikke tenk så mye på hvordan jeg fant ut det, særlig ikke du, Mamma.

Den som sover, synder ikke

Så kattene våre er ganske syndfrie, i alle fall mye av tida. Lukas liker å yogasove:

Pusa er mer konvensjonell søt når hun sover. Her om kvelden skulle jeg gå og legge meg i gjestesenga, som er husets beste seng, noe den vesle pusefrøkna også har funnet ut:

Det ble dobbeltsenga på meg, hvem har hjerte til å forstyrre et så nusselig nøste?

Prøvekjøring

Egentlig trur jeg dette innlegget kunne få merkelappen "Jokke blir som svigerfaren sin", men jeg tror "Skrytebilder" og "Gleder" skal holde.

Jeg kjøpte som dere husker, bil i påskeferien. Eller altså, Jokke kjøpte bil, jeg sa bare hvor mye han skulle betale til hvor. Fin måte å handle på, forresten. Ettersom Jokke jo befinner seg i Indre Gokk om dagen, så hadde han jo ikke sett Gliset før jeg tok det med hjem. De kloke av dere forstår at det naturlig nok knyttet seg litt spenning til om Jokke ville like nyanskaffelsen eller ikke.

Det gjorde han. Han har ikke uttalt det helt sånn, men han digger Gliset. Og da vi var i skauen her om dagen, var det på tide å teste hva lavseriegirkasse og firehjulsdrift er godt for.

Først finner man en passe nedsnødd traktorvei. Den durer man opp og stopper. Kan ikke begynne med fart, vet du, det er juks. Deretter er det egentlig bare å dose avgårde. Det gikk så langt:

Altså ikke så langt i det hele tatt. Faktisk kom vi litt lenger, ser jeg nå, vi rakk nemlig å grave forhjula ned i knedyp snø (og det er omtrent opp til dørkarmen, så bilen lå godt på magen). Og da sto vi fast. Men så, så er det bare å sette Gliset i revers, vet dere, og da bare dro bakhjula oss ut att. Håhåhå!

Det var Jokke som prøvde, jeg må tilstå at jeg turte ikke. Men jeg skal nok få testa firtrekken til vinter'n.

Ellen blir som mora si, del II.

Nå er det egentlig ganske lenge siden jeg har vært veldig lik mora mi. Den ganske store bilaffæren var mer sånn "Ellen blir sin far", og det er en stund siden jeg har sukket over en dårlig rullet duk, liksom.

Men så, inn fra sidelinjen kom et glass med oliven som tydeligvis hadde sett bedre dager, og en helt full burk hytteost som begynte å lukte litt "funky" som amerikanerne sier. Og brått var et nytt uttrykk født: nødbaking.

Raskt og hektisk søk på nettet "baking med cottage cheese", og vips! ble det scones i Solvegen i går. Jeg skal være den første til å innrømme at de ikke er noen estetisk nytelse, men de smakte ganske bra. Litt salte, kanskje, oppskriften var beregnet på norsk hytteost, og jeg hadde svensk hytteost, og den er litt saltere.

De triste olivenene ble puttet i Jokkes årgangsmatmølle (jeg elsker den matmølla!) og most til tapenade, og dermed hadde jeg plutselig hjemmelaget kveldsmat, gitt.

Jeg må få noen husmorpoeng for dette, eller?

Ved det "normale"

Så har husbonden reist tilbake til 'stan, og jeg er tilbake i tomt hus. Men ikke helt tomt, her er et nytt vitrineskap må vite. Og det skal jeg fylle opp, helt alene.

De som kjenner meg godt vet at jeg elsker å lage systemer, og å få ting til å passe på plass. De vet også at jeg er omtrent like dårlig til å følge opp de geniale systemene som jeg er til å lage dem... 

Men nå, til verket. Jeg er bevæpnet med rosa vin og Elvis på Spotify.

Leave I

Så fekk eg endeleg kjærasten heim!

Nytt Glis

Her i huset har det ikkje vore dei store eskapadane i påska, eg har stort sett vore heime. Heimepåske treng ikkje å vere keisamt. Jokke og eg, særleg eg, har nemleg kjøpt bil. Jokke er jo i Mazar-e Sharif, og har ikkje sett Gliset enda, det blir ganske spanande.

Her er Gliset i nokre få bilete. Først førarsetet:

Deretter det som er viktig, nemleg plassen baki:

Lua er teke med for å vise kor brei bagasjen er. Neida, lua er berre rot, eigentleg. Til sist eit bilete for å syne at eg køyrer ein svart bil:

Eller eigentleg er han mørkegrå, ein kan sjå det i solljos dersom ein går litt inn for det. Jau, og dei som bryr seg om slikt kan også sjå at det er ein Subaru. Eg brukar å late som om eg ikkje veit så mykje meir enn fargen på bilen eg køyrer, men sanninga er at eg mest kan fortelje dykk om sylindervolumet på denne her, altså. Ikkje heilt, rett nok. Men eg veit at det er 1660 liter bagasjeplass. Og fire sylindrar. Og boxermotor. Og ein del anna, men eg likar å halde på imaget som ho som køyrer ein svart bil. Som altså er grå, men de skjønar teikninga.

Jau, forresten, eg må jo også syne at det er god plass til handveska mi baki:

Ok, eg vedgår det: eg er rett stolt av Gliset, altså, og det er utruleg digg å køyre ny bil.

Tjukkas!

...og der! trudde de at dette var eit innlegg i fedmedebatten, eller kva? Men nei, dette er eit innlegg om rein glede, nemleg terrengsykling, og denne gongen med Tjukkas.

Eg fekk låne denne artige affæren av Lena, og ut på tur det bar:

No skal ein vel tilstå at Lena og Tore klarte seg fint på piggdekka dei fleste stadene, men artig var det lell. Sykkelen er jo svær som eit hus, 17", og det er og blir litt svært. Men dæven så artig det var å køyre rundt på fine løyper i Romeriksåsen! På snø! Eg har aldri sykla på snø før, eg! Ekstra stas var det at eg klarte å komme meg opp eit par kneikar som dei andre sa var vanskelege.

Når det så blei pause med applesine og banan, var det berre å glise, altså:

Påske!

Eg er fødd på påskeaften, så derfor er det alltid litt høgtid i Blomstervegen i påska, sjølv om eg berre har bursdag i påska annakvart år eller deromkring. Ein av tradisjonane er at eg må ut i hagen og leite etter påskeegg.

Påskeharen har utruleg oversikt, altså. I år skulle eg reise vekk på sjølve påskeaften, og dermed måtte eg dra tidleg. Påskeharen hadde kontroll, og hadde vore der før middagstider, veit de. Han har også kontroll på at Jokke ikkje er heime, dei føregåande åra har haren vore der med eit egg til kvar av oss.

Påskeharen leverer altså, ingen grunn til å ikkje tru på han.