Morsan hadde jo erklært at hun hadde sett nok kjerker og ruiner, og hun var dessuten veldig skeptisk til Vatikanstaten, ettersom hun ikke er så pavevennlig at det gjør noe. Men jeg skulle ser taket på det sixtinske kapellet, koste hva det koste ville (og det gjorde det også), så det var enten å bli med eller å vake rundt i Roma aleine. Hun blei med.
Siden vi hadde valgt å bruke mesteparten av dagen inne, var dette den første dagen med kjempefint vær. I borggården inne i Vatikanet var det gørvarmt. Og her kunne en også se at Vatikanet virkelig har lagt gullegget:
Søyler går aldri helt av moten, der traff virkelig de gamle antikkerne blink, altså.
De gamle romerne var sikkert også plaga av måker, men kanskje litt færre turister? Jeg tror aldri jeg kommer til å besøke Vatikanet igjen, det er for mange andre som også synes det er en god idé, og nå har jeg tross alt sett det som er der. Som for eksempel denne statuen, Laocoön og sønnene hans:
Ok, veldig klisjé å ha bilde av denne, men den er fin, da!
Jeg tror det er veldig fint i Vatikanet, men hele opplevelsen blir jo fullstendig ødelagt av alle de folka. Jeg klarte for eksempel å overse Skolen i Athen, sikkert fordi jeg var opptatt av å ikke tråkke på noen eller å gå på noen. Taket i det sixtinske kapell er veldig fint, jada, men det som gjorde mest inntrykk på meg var egentlig en billedvev med Jesus-ikon. Poenget med ikoner er jo at de alltid ser på en, uansett hva slags vinkel en ser dem fra, men denne billedveven tok kaka, altså. Jesus hadde bar overkropp, og han var vendt mot meg da jeg kom til bildet. Men trur du ikke han var vendt mot meg da jeg hadde passert og så tilbake på ham også!? En kan bli religiøs av mindre, altså!
Til slutt bare måtte jeg ta bilde av to sånne sveitsergardister:
Jeg tror jeg bare skal la være å kommentere uniformene deres, jeg, bildet får tale for seg selv. Men i tilfelle et angrep på Vatikanet så vil det i alle fall være lett for paven å få øye på dem. Og det er jo betryggende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar