Påsska

Jo, så vare påsskeferi å vi sku på tur, fållka sku på brylleppsreise å jeg sku sitte på pullken. Lenge sia sisst det var i Nornårge å det blåste fært. Tussi å Bina blei sattjen hoss fåreldra til Ellen i Blåmstervæjen å allt var klart. Trudde jeg. Men neida, det såm skjer det er atte dissa fållka byner å dra masse græjer uta bokhyller å barskap å all spriten forsvannt å a skoffer å dem stappa alt nerri pappesker såm gujælpmæ åkkeperte hele gølve åmtrent! Det blei litt kult faktisk, får det blei lissom litt sånn bårg. Nå ere gannske mye græjer på gøllve førem drar på tur å asså, men makan, å vanlivis så putterem jo i væffal ting nerri sekker å pullk å sånn. I flere daer hålltem på sånn helt til pluttsli kåm farn til Ellen å da drorem ut hyller å græjer å fløtta pappeskebårgen ut å vekk å nå ere sjikkli tåmt her. Sykkærn ti Jokke står her ennda, da. Å teven. Ellen hadde vel dævva åmma ikke fikk sett Trublådd.

Menn så bleire græjer - onnsdan dro vi til fjells, men fårtsatt uten pullk da, det var visst drittvær. Å da dro vil en kompiss a Jokke såmm har sånn hytte me lys å vann i, ikke sånn mørk såmm dem hadde i Nornårge. Å egentli gannske mange andre steer å fårresten. Menn sånn fint hus, da, ikke sånn vanli hytte lissom. Å vi fikk eget annekks å greier, sjikkli lukksus. Åsså vare masse hare der, vi så en hare ene dan, menn jeg fikk ikke låv å løpe ettern. Det var domt. Menn vi var på tur alle dane, menn mest nerri skævven får dissa fållka tokk jo med sæ halle løypa nårrem jikk, å det bleirem litt læj ettervært skjønnte jeg. Skjønner jo det, blir jo tongt å dra på svære snøkladder unner sjia lissom. Her er Jokke å jeg ute å går tur me snøn:

Åsså så jeg påskeharen! Jeg var ute å jakkta vøtt, å pluttsli så kåmm det en hare med en bærepåsa, vajirumæ, å så lan fra seg påsan uttafår hytta å spratt tibake i skævven! Jeg blei så paff at jeg glømmte å jakkte pån! Menn Ellen trudde han sikkert var blitt redd meg, for hu sa at hann ikke hadde fått lagt et egg, menn bare lagt igjen innhålle. Mejks senns det. Her er fåressten billde a Ellen såmm ser på tåka:

Jo, åsså dro vi ti Hannsi å Åsekamilla på Hønefåss å lå åver der ei natt å det var stas for dem har katt - Rassmus. Det er fært å sire, men hann håller sække så bra, ass, han har blitt sjikkli fæjt - blitt innekatte, vøtt, ummuli å hålle vekkta da, sårem slankern. Trisst ass, glare ikke er meg. Menneh, det var i vaffal hyggli å det blei nok mat å øll på meg denna gangen å.

Tislutt ere ett billde a Jokke å meg på tur: