Værvarsel time for time for Bogerud i Oslo (Oslo) – yr.no

Her har vi beviset for at det a) finnes værguder, og b) at de ikke liker sykling. Første start i Enebakk rundt går klokka 9 i morgen tidlig, og de siste vil vel være i mål omtrent klokka 14!

Jeg skal se på.

Fint ste

Her åm dan fikk jeg emmemmess fra Ellen da hu var i Russjlann, å de var to kjempefine billder fra en ressturang:

Nesste gang fållka ska til Sangtpetersjburg vil jeg værra me å da ska vi eta på denna ressturrangen her, sjekk så fine stoler'a!





















Åsså hadderem værdens kannskje kuleste dass:





















Vanlivis så pisser jeg bare i dussjen, gidder ikke å klyve opp på glassdassen til fållka, menn viss vi hadde sååå kul dass hadde definnitft pissa på den i stede.

Til sist ære et billde a en katt. Det er bare en rændem katt Ellen så på gata, menn det er allti fint med kattebillde.

Teen Horror

Ok, jeg visste jo at Twilight og sånt har slått veldig an, men jeg så ikke helt for meg at Teen Horror (!) skulle gjøre seg fortjent til ei hel hylle, noe jeg overrraskende kunne konstatere en marsdag på Foyles.

St. Petersburg med omegn

Eg må seie eg synest det er litt glamorøst å ha vore to gonger i St. Petersburg på ein månad, altså, særleg fordi eg har feira båe gonger også - sist gifta vi oss, denne gongen fylte eg år. Ganske mange av dem. År altså. Og hotellet stilte med sjampanskae og småsjokoladar på rommet:
Men, mykje hendte før den tid. Torsdagen då vi dro var vi blant dei siste som fekk fly ut i frå Gardermoen i asketåka, og vi byrja tenkje at kan hende ville vi bli sitjande fast på heimturen denne gongen også, sist Frogn vgs var på personaltur fekk vi jo ei strafferunde i Bologna. Slik blei det også, men eg skal skrive eit eige innlegg om heimturen, den var riktig artig nemleg.

Torsdagen kom vi fram ved totida, gjekk rett i ventande buss og blei køyrt rundt i byen med guide. Eg har jo sett det meste frå sist, men det var flott å sjå byen i vårprakt og ikkje slaps. Og det er ein veldig flott by, sjølv om han er litt sotete. Obligatorisk stopp ved børsplassen med utsyn over til Vinterpalasset og til Peter & Paul-katedralen og festninga. Og dei første kjøpte luer.På kvelden var vi på restaurant Troika, fekk nydeleg mat og så ein ikkje like nydeleg kabaret. Tenk på alle fordomane du har om russisk stil, og det her var omtrent slik. Første gongen eg har sett ein dansar med mage, men det mest minneverdige, og eg er ikkje viss på om det er positivt minneverdig, var fjærkostymene til dei mannlege dansarene... Det er tydeleg at russiske menn er veldig trygge på seksualiteten sin, men det blei litt for mykje for magen min, altså.Fredagen begynte med at Astrid og eg shoppa litt utanfor Blodskjerka før vi dro på skulevitjing til Gymnasium 2, eit prestisjefylt gymnas ikkje langt frå hotellet. Forresten, fekk eg med meg at vi bodde på hotell Astoria? Herleg, altså, nydeleg hotell, veldig glam.

Jau, det var denne skulen. Etablert under Aleksander I, trur det var 1807 eller noko slikt. Vi fekk helse på ein førsteklasse som sang ein engelsk sang for oss (dei var utruleg søte, og veldig flinke!) og ein avgangsklasse som dreiv med matte. Mattelærarane var litt usamnde om kva årstrinn det dei dreiv med tilsvara heime i Noreg, men det var snakk om R2 eller R1, eller 3MN eller 2MN for oss som ikkje heilt heng med i tida. Elevane var like gamle som våre tiendeklassingar forresten. Skulen var både flott og falleferdig. Bygningane var generelt sett slitte men pene, ei due kom flaksande inn i samlingshallen deira medan vi høyrte på, så der var nok taket lekk, men stastrappa deira er noko einkvar norsk skule med respekt for seg sjølv burde ta ein titt på og bli inspirert:
Fredagsettermiddagen var til fri disp og Astrid og eg shoppa meir, etter å ha henta billetane våre på Mariinskij-teatret. Deretter gjekk vi via Nikolas-katedralen og Grostinyj Dvor attende til Blodskjerka for å shoppe meir. Eg kjente meg litt matt då vi var attende på hotellet for å ete før vi skulle på teater, og etter å ha lagt inn fredagens marsj i dailymile.com fann eg ut at vi gjekk over 16km den dagen, 3 av desse på høge hælar! Ikkje rart eg sov godt...

Laurdagen var vi på festninga og inne i Peter og Paul-katedralen. Eg har vore her også før, men her er i alle fall biletet av ikonostasen:
Etterpå stoppa vi på ein PECTOPAH som hette Russian Kitsch, noko som var eit treffande namn. Her sette kelnarane ny pers i sein servering og vi rota bort masse tid som diverre blei teken frå Vinterpalasset. Eg tok eit par bilete frå restauranten, men dei skal Tigern få lov til å blogge, for eg tok dei for han. Vi fekk berre snaue to timar på i Eremitasjen denne gongen, og det er altfor lite, men til gjengjeld hadde vi ein utruleg flink guide, norsktalande Katja. Så då passar det vel å runde av med eit flott bilete av Vinterpalasset?

Hit og dit og litt til!

De siste to månedene har det virkelig gått ei kule varmt her, og jeg tror de fleste som kjenner meg begynner å merke at det er på tide jeg roer ned tempoet litt. Etter vinterferien i Spania var jeg hjemme ei uke før jeg var ei hel arbeidsuke i London på skoletur. Fem dager etter hjemkomst London dro Jokke og jeg til St. Petersburg og giftet oss, og etter ei uke på jobb var det påskeferie. Som hovedsaklig gikk med til a) å tømme leiligheten for mest mulig for å forberede salg, og b) å reise på hytta til forloveren til Jokke. Så var det fire dager på jobb, kommissærsamling i helga, jobb tre dager og så St. Petersburg med jobben. Og der blei vi, for denne askeskya satte jo en stopper for den kloke planen om å ta fly hjem på søndagen. Ikke for det, det blei en riktig artig plan b, med tog fra St. Petersburg til Helsinki og båt derfra til Stockholm, før vi kjeda oss på bussen hjem til Oslo. Det er jo ganske komisk, sist Frogn vgs var på personaltur blei vi sittende fast i Bologna ei ekstra natt. Jeg hadde vært forutseende og tatt med to bøker, neste gang skal jeg få med meg ekstra undertøy også...

Nye ord

Nytt uttrykk lært i dag: when the shit hits the fan, we'll duck.

Takk, Sandra!

Sjanger: pompøs

Det slår meg at den sovjetiske nasjonalsangen Gimn Sovyetskogo Soyuza og Michael Jacksons Heal the World, begge er representanter for den samme sjangeren?

Ærlig og redelig, og ikke det spor ironisk, pompøst.

Dobbeltmoral i Sør-Amerika

Jeg føler meg litt skamfull her jeg sitter i bistandsivrige Norge og hører på nyhetene om disse nekene i Cochabamba hvis advokat prøver å trenere rettssaken så den skal foreldes. VG eller Dagbladet hadde bilde av ett av dem i går, et nek kalt Stina, og som visstnok ikke ville få noen spesialbehandling sev om hun var gravid. Ikke bare har hun smuglet kokain, og folkens, det er ikke noen grunn til å tvile på at hun har gjort det, hun har også prestert å pule på seg en unge mens hun har sittet i fengsel.

Alt dette er så totalt uintelligent at en kan gremme seg over å tilhøre samme art.

Men det som virkelig er til å skamme seg over, og jeg kjenner jeg dukker meg litt når jeg nå skriver, det er at norske myndigheter, dere vet, de bistandshungrige, de som prater over seg om å hjelpe og bygge opp og Gudvethva, de har altså hjulpet det tredje neket med å rømme. At det går an! Snakk om å være nedlatende overfor et annet lands rettssystem! Hvordan kan man på den ene siden vrenge ut av seg at det er viktig å være med å bygge opp et land innenfra, samtidig som de viser med all mulig tydelighet at de ser på bolivianere og deres rettssystem som mindreverdig?

Påsska

Jo, så vare påsskeferi å vi sku på tur, fållka sku på brylleppsreise å jeg sku sitte på pullken. Lenge sia sisst det var i Nornårge å det blåste fært. Tussi å Bina blei sattjen hoss fåreldra til Ellen i Blåmstervæjen å allt var klart. Trudde jeg. Men neida, det såm skjer det er atte dissa fållka byner å dra masse græjer uta bokhyller å barskap å all spriten forsvannt å a skoffer å dem stappa alt nerri pappesker såm gujælpmæ åkkeperte hele gølve åmtrent! Det blei litt kult faktisk, får det blei lissom litt sånn bårg. Nå ere gannske mye græjer på gøllve førem drar på tur å asså, men makan, å vanlivis så putterem jo i væffal ting nerri sekker å pullk å sånn. I flere daer hålltem på sånn helt til pluttsli kåm farn til Ellen å da drorem ut hyller å græjer å fløtta pappeskebårgen ut å vekk å nå ere sjikkli tåmt her. Sykkærn ti Jokke står her ennda, da. Å teven. Ellen hadde vel dævva åmma ikke fikk sett Trublådd.

Menn så bleire græjer - onnsdan dro vi til fjells, men fårtsatt uten pullk da, det var visst drittvær. Å da dro vil en kompiss a Jokke såmm har sånn hytte me lys å vann i, ikke sånn mørk såmm dem hadde i Nornårge. Å egentli gannske mange andre steer å fårresten. Menn sånn fint hus, da, ikke sånn vanli hytte lissom. Å vi fikk eget annekks å greier, sjikkli lukksus. Åsså vare masse hare der, vi så en hare ene dan, menn jeg fikk ikke låv å løpe ettern. Det var domt. Menn vi var på tur alle dane, menn mest nerri skævven får dissa fållka tokk jo med sæ halle løypa nårrem jikk, å det bleirem litt læj ettervært skjønnte jeg. Skjønner jo det, blir jo tongt å dra på svære snøkladder unner sjia lissom. Her er Jokke å jeg ute å går tur me snøn:

Åsså så jeg påskeharen! Jeg var ute å jakkta vøtt, å pluttsli så kåmm det en hare med en bærepåsa, vajirumæ, å så lan fra seg påsan uttafår hytta å spratt tibake i skævven! Jeg blei så paff at jeg glømmte å jakkte pån! Menn Ellen trudde han sikkert var blitt redd meg, for hu sa at hann ikke hadde fått lagt et egg, menn bare lagt igjen innhålle. Mejks senns det. Her er fåressten billde a Ellen såmm ser på tåka:

Jo, åsså dro vi ti Hannsi å Åsekamilla på Hønefåss å lå åver der ei natt å det var stas for dem har katt - Rassmus. Det er fært å sire, men hann håller sække så bra, ass, han har blitt sjikkli fæjt - blitt innekatte, vøtt, ummuli å hålle vekkta da, sårem slankern. Trisst ass, glare ikke er meg. Menneh, det var i vaffal hyggli å det blei nok mat å øll på meg denna gangen å.

Tislutt ere ett billde a Jokke å meg på tur:

Ikkje meir å snakke om

Det har vore mykje diskusjon om dette biologiprogrammet til Harald Eia, og sjølv om eg faktisk ikkje har sett eit einaste eitt av dei, så har kollegaen min Hans Petter herved lagt debatten daud. Det er berre ikkje meir å snakke om, altså.