Jeg er ordentlig sur og muggen om dagen. Ikke bare har jeg vondt i en fot, jeg må også skrive underveisvurderinger/karakterbegrunnelser, og det er skikkelig hat. Hat ikke fordi jeg ikke mener at elevene skal få vite hvorfor de får den karakteren de får og hvordan de skal kunne bedre seg, men fordi jeg har gjort alt sammen før. Og det er liksom ikke godt nok.
La meg forklare:
Hver eneste gang jeg retter en bunke innleveringer, så bruker jeg masse tid på å gi eleven en grundig tilbakemelding slik at han veit både hvorfor karakteren blei som den blei og hvordan han skal gå fram for å forbedre seg. Dersom eleven leser det jeg skriver bør det være krystallklart hvordan han skal legge opp arbeidet framover. Men, så skal jeg da skrive en begrunnelse for at terminkarakteren blei som den blei. Hvorfor det? Tilbakemeldingen er jo allerede gitt, og om de ikke har skjønt det etter å ha lest vurderingene på terminens arbeid, så skjønner de neppe det som skrives i denne karakterbegrunnelsen heller! Spesielt ikke siden vi ikke får noe som helst tid til å skrive skikkelige karakterbegrunnelser, så dette er jo mer enn øvelse i copy-paste enn reell vurdering.
Jeg hater bortkastet arbeid, og spesielt når det bortkasta arbeidet også er et hån mot det arbeidet jeg gjør hver gang jeg retter en innlevering - det er visst ikke godt nok det, da.
5 kommentarer:
Husk å pust :D
Husk å pustE. Å er infinitivsmerke og brukes bare foran verb i infinitiv.
Med fare for å bli korrigert i norsken min... god bedring med foten!
Halo! Dette er ikke en norskstil heller da!
Jeg skriver slik jeg prater for å gi ett mer personlig preg.
Det er morro!
Å ja. Jeg skrev morro, med to "r"er.
Morro! mOrro! moRro! morRo! morrO!
Hehe, men når du legger igjen anonyme kommentarer på en blogg som tilhører en norsklærer, da får du tåle å få språket ditt kommentert, i alle fall når du ikke bidrar med noe saklig...
Guy: Takk! Kos deg på Depeche!
Legg inn en kommentar