Etter en uke i Storbritannia, landet med skikkelig potetgull, fornuftige ølenheter, kullsyrefritt øl og viktorianske jernbanestasjoner er det klart en kan bli litt desillusjonert av å komme tilbake. Men, det er håp. Mine kjære internasjonal engelsk-elever (og Sandras, rett skal være rett) kan her ses i ordnet linje - de står i kø, på ordentlig, sivilisert vis:
Den gjengen her har potensiale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar