Jeg ønsker meg garasje!

Når isen som skal skrapes fra bilvinduet ville båret en voksen mann var den på et vann og ikke på bilruta mi, da ønsker jeg meg garasje.

Ellen gjer vaksne ting I

No har eg satt i gong ein ny serie, Ellen gjer vaksne ting, og i dag rima Jokke og eg av frysaren. Det er veldig vaksent og vi kjente at vi ikkje er vante med å gjere slikt. Eg må vedgå at eg fekk tipset på P3 på veg heim her om dagen, men det er jo verkeleg ganske praktisk å rime av frysaren no som det er så kaldt ute at maten berre kan stå på balkongen. Og vi fekk utruleg god plass i frysaren etterpå!

Lykkelig lektor

Etter en uke i Storbritannia, landet med skikkelig potetgull, fornuftige ølenheter, kullsyrefritt øl og viktorianske jernbanestasjoner er det klart en kan bli litt desillusjonert av å komme tilbake. Men, det er håp. Mine kjære internasjonal engelsk-elever (og Sandras, rett skal være rett) kan her ses i ordnet linje - de står i kø, på ordentlig, sivilisert vis:
Den gjengen her har potensiale.

Lykkelig pike II

Det er videre et siviliserende trekk ved ethvert samfunn at en kan få servert ølet sitt romtemperert, uten bobler og i glass som rommer 0,568261 liter.

Lykkelig pike I

Det er et siviliserende trekk ved ethvert samfunn at det er lett å få tak i Walkers Salt & Vinegar crisps!

Fra dagens skitur

Det blei litt kaldere enn Irene og jeg hadde tenkt oss, det blei det. -15 hørtes liksom greit ut, men det var ikke -15 i skauen. Godt vi hadde både tubetørklær og polvotter. Men pent var det.Forøvrig hører Irene til fjorårets største berikelser. Noe så superdupert som å ha ein treningsvenninne da gitt! Jeg digger Irene, jeg er så glad for at vi fant hverandre!

Hva ligger bak?

Jeg stusser litt over den utvidelsen av skoleåret som har blitt vedtatt i Akershus. Fire skoledager til betyr en hel ekstra arbeidsuke for meg, og den spises selvsagt av sommeren. Planen er liksom at elevene våre skal få alle de timene de har krav på, og det er jo sikkert fint.

Men, jeg synes ikke det er fint at jeg mister deler av sommeravspaseringa mi. Og mine åtte uker er allerede spist inn i ved en haug med planleggingsdager ved skolestart, og da er vi snart nede i seks uker. Huff og huff, sier dere overbærende, bare seks uker sommerferie. Ja, da minner jeg om at jeg har en jobb det er umulig å gjennomføre på den tida det er satt av i resten av året, og at vi alle må bruke fritida vår til jobb, og ikke minst, at vi bruker en hel masse tid på alt mulig slags dill som i realiteten ikke tjener noen hensikt. Og i en tid der det visstnok er vanskelig å rekruttere lærere - hvorfor rasere en av de virkelig store fordelene ved å være lærer? For la oss være ærlige folkens, lange ferier er et vesentlig gode ved å være lærer. Lærere skal ha goder, på den måten rekrutterer vi nemlig gode folk, det kan da ikke være så vanskelig å forstå? Og det er her min kognitive kapasitet ikke strekker til: hvorfor er det så om å gjøre å redusere hvor bra det er å være lærer?