Ingen kommende kalenderhendelser

Sikkert fordi jeg har glemt å føre dem opp, men det er deilig likevel.

Steinarbeider til flere tusen kroner

Etter at takstmannen i høst kommenterte at Pappas hobbymuring har gitt Blomstervegen steinarbeider til flere hundre tusen, var det naturlig å be Pappa om hjelp til å fikse inngangen. Den gamle inngangen begynte å få flere ulemper enn fordeler: vanndammer så en måtte gå på gresset for å ikke bli blaut oppetter leggene, torv som dekket nesten en tredel av hver helle, og dessuten var den ganske så skakk. Men så! 

 

Tre timer seinere så det slik ut. Vi skuffa vekk masse gras, jeg fikk nok en gang bekrefta at dette grasrot-uttrykket er helt meningsløst for de av oss som faktisk har sett ei grasrot, og nå er den altså rett fra trappa og ut. Nå var ikke det så plagsomt fra før, det var jo ikke mulig å se hvor hellene begynte og grasplenen slutta, men nå kan man altså det. Dessuten har vi fått helling fra trappa og ut i veien, og det lover godt for en ny klissblaut sommer.  

Laurdagskafé på Huseby

Jau, så er det slik at eg har blitt styremedlem i Skedsmo mållag (sjølv om eg framleis er medlem av Balsfjord mållag), og ein av dei aktivitetane dei (vi) driv med er å orge laurdagskaffe på Huseby gård på Skedsmokorset, det er det som er Skedsmo bygdetun, om de lurte. Eg stilte opp, veit de, og traff gamle kjente: Britt frå Samlaget. Det var stas, og vi mimra så høgt og frydefullt om Samlaget at dei var nøydde til å stenge av døra ut til kjøkenet der vi sto og kakla...

Vi steikte vaflar og kokte kaffi, og så gjekk vi ein liten rundtur for å glane inne på bygget etterpå. Og då tok eg sjølvsagt ein del bilete. Eg trur dette må ha vore ein del av det gamle kjøkenet, for det var rett ved sidan av ein diger peis:

Om ein må på do på Skedsmo bygdetun må ein opp i andreetasjen, og det er ikkje så triveleg, for dei treffer ein desse:

 Ok, ho dama er ikkje så ille, men sjå på den halvdaudingen i senga og det blikket til kællen i dress'a! Grøss. Eg er glad Britt åtvara meg før eg gjekk opp, desse er skikkeleg creepy.

 

I eitt av stovene fann eg denne herleg sofaen, og angra enda litt meir på at eg ikkje tok inn den mandaringule sofaen som sto her ute under dugnaden i fjor. Ein skulle hatt ein slik sofa, altså. 

 For ikkje å snakke om at ein skull hatt eit slikt skap til serviset sitt:

Eg trur ikkje elevane mine kjem til å komme meg ei fløyelspute med sølvkross på når eg dauar heller, men det får eg lukkelegvis aldri vite noko om. Men flott, det er det!

 I røykerommet fann vi denne salongen:

 Og på eit skap sto det ein liten dekorasjon som vi vel må seie sto heilt i stil med salongen:

 Bileta under her syner dei borda som liksom var kaféborda under kaffiserveringa. Vi hadde gjort det ganske fint, synest de ikkje? 

Eitt år!

For eitt år sidan flytta Esterka inn hjå oss, og vi fikk ei til å tenkje på. Ho har sjarmert både oss og dei fleste som har truffe ho, med undantak av den eine naboen... :-) 

 

Livet hennar tok ei vending til det verre då Lukas flytta inn også, men i dag har dei det greitt saman. Dei skulle dessutan båe vore avliva, så eit litt kranglete samliv er nok uansett å foretrekkje.  

Å re senga...

...er lettere uten katt...

Min 1. mai

Den vanligvis så kloke Bent tok til dag til orde for å avskaffe 1. mai som rød dag i kalenderen. Han mente at innholdet var forelda og at det blei litt patetisk. Sjelden har jeg vært mer uenig med Bent. Eller altså, jeg er helt enig i at arbeidernes dag kanskje er litt forelda og sånt, men jeg er kategorisk for fridager, så mange som mulig, og gjerne med merkelig betydning. Samma det, bare jeg får fri!

Jeg er litt for ærlig til å bli politiker. Like greit, hadde fått problemer med å ikke rulle med øya uansett.

Men, i alle fall, jeg har hatt en flott 1. mai og en enda bedre fridag!

Det begynte litt nølende, jeg fikk ikke ut flagget før ganske seint, men så har jeg også bare et vanlig norsk flagg, ikke et sånt "reint rødt" uten kristenkors.

Irene kom nemlig på besøk. Irene har bursdag på 1. mai, og siden hun ikke var helt i form blei det gåtur i stedet for sykkeltur. Det blei bra, det, særlig fordi det ikke var veldig varmt. Men pent vær, det er jo Enebakk Rundt i dag, og det regna ikke, enda det egentlig alltid gjør det på Enebakk Rundt.

Irene er en veldig bra turkamerat, altså. Og så er vi ganske enige om at det er fint å gå på toppen. Så vi gikk til Bjønnåsen, konkluderte med at det var fin utsikt, og labba videre til Ramstadslottet. Kjapper'n gikk i ett hanande renn, som faren min ville sagt. Det gjorde godt for sjel, men blei litt tungt i de bratteste kneikene, gitt, vi skravler jo ikke mindre i oppoverbakke, selv om vi burde. Særlig ikke når det er så bratt som i Rælingsskauen, kan ikke vente med å skravle til terrenget er snilt da, vet dere, da får en jo aldri skravla!

Så spise vi scones og drakk kakao på en fin solfylt knaus, før hun dro hjem for å ta i mot gjester. Fortsatt god bursdag, Irene!

Her i går'n fortsatte jeg dagen med å være ikke-feirende, for jeg arbeidet nemlig. Vaska terrassen, enda jeg gikk tom for terrassevask og jeg ikke kunne bruke kraftvask dersom jeg ikke skulle beise. Det sto det nemlig veldig tydelig på kanna. Jeg håper jeg slipper å beise i år også, så jeg bare spylte resten av terrassen. Jaja, halv suksess.

Men, så kom den hyggelige mannen som henta kopper her i går, og han tok med seg både gulvteppe og det gamle vitrineskapet, og enda en del småting, så nå er stua nesten helt ny. Jeg flytta litt ting rundt, forfremma Jokkes globus til stuelampe, og voilà:

Det tar nok litt tid å venne seg til at det ikke er vitrineskap der det sto, men generelt sett blei det bra, tror jeg. Selv om jeg ser at det gjenstår litt før interiørmagasinene sloss om å få ta bilder her, det ser jeg. Det er noe med putene som er stabla på sofaryggen for at katta skal få plass, årgangsteddyen (dere ser et bein og en arm i høyre bildekant - det er Advokaten, Jokkes tøybjørn som bestemora hans har laga til ham en gang på tidlig 70-tall) og kanskje spesielt rotet. Jaja, godt det ikke er så viktig for meg å havne i interiørmagasinene, da.

Det eneste triste var at jeg ikke fikk snakka så mye med Jokke i dag, for det ble brutt. Sånn er det når kjæresten bor i et u-land.

Mer interiør

Denne bloggen har jo blitt reine rosabloggen de siste dagene, med baking og interiør og greier. I dag følger jeg opp: Jokke fikk seg nytt skrivebord her om dagen (brun greie nederst i bildet), og i går pimpa jeg veggen hans:

 

Det er jo en kjent sak at siden Jokke er bortevekk, så kan han gjøre fint lite med at jeg styrer i heimen. Da er det jo godt at kjerringa stort sett framhever Jokkes greier og ikke bare hiver dem ut (i dag fikk jeg ut vitrineskapet hans...). Dette er nemlig konkurranseplakaten fra Ironman Kona. Er stolt av triatleten, vøtt!