Og slik går nu dagan

Det begynner å gå seg til med disse to kattene nå. De har funnet seg til rette, og Lukas demonstrerer her en av favorittplassene. Denne er fin, vet dere: utsikt til pusa som ligger i bokhylla, oversikt over meg, og det han tror er full oppmerksomhet - jeg tror ikke han helt har skjønt at jeg ser på fjernsynet (når så du sist det ordet i bruk?) og ikke på han. Dessuten følger det litt håndtering med denne plasseringa, han må jo flyttes på hver gang jeg ønsker å gjøre noe med lyd eller kanaler - fjernkontrollens signaler går ikke gjennom katten. Legg merke til at det er Miss Marple i opptak på fjernsynet. 

Videre blir han mer og mer husvarm, men mest i trygg avstand til den litt meggete pusepiken. Han våger seg sågar opp i soffan (dette er Esterkas plass, altså, selv undertegnede har vært forvist siden hun flytta inn i mai), men bare når Esterka er ute. 

Litt gauling hører likevel med, og det klarer de to helt aleine også, men akkurat i tilfellet under her, så var nabokatten Rocky behjelpelig med å heve stressnivået. Rocky er veldig glad i å gå inn hos folk, og tenker sjelden på at det kan være opptatt der før det er for seint. Esterka fant ham i matfatet en gang, men han ser ikke ut til å ha blitt så skremt av det. Her var det jo dessuten et helt vindu i mellom der. Han satt der i nesten en halvtime, og Esterka gaula mer eller mindre sammenhengende, mens Lukas gjorde helhjerta forsøk på å grave seg ut av vinduet. 

 Så er det da også øyeblikk med rein harmoni. Dette er for eksempel tatt en tidlig morgen, da frokostpatruljen hadde inntatt behagelige stillinger (trolig var de minst halvdøde av sult, i alle fall om de skulle beskrevet situasjonen) mens de minner om at det er to katter her som trenger mat. Og det litt brennkvikt.