Sssjjj..!

"...vil folk få bedre skjøpekraft..." sa Statsminister'n.

Skjøpekraft?!?

Siste dag

I dag hadde jeg siste dag på jobben på Rælingen videregående skole. Eller, ikke sikkert at det blir siste dag der, da, men det var siste dagen før jeg går ut i permisjon og begynner for fullt i Samlaget.

Og det var hyggelig og litt rart. Det er jo alltid hyggelig på juleavslutninger, men det er litt snålt når "god jul" også er "god påske", "god sommer", "god høstferie" og "god jul" på nytt! Det er rart å ønske elevene lykke til, nå som jeg nettopp begynner å kjenne dem, og så var det rart å ønske vikaren min lykke til med elevene mine. For de er jo litt mine nå.

Lykke til'a, folka!

Desember-tristesse

Forrige veke blei først den eine og så den neste spisestuestolen vår lealaus att. Eg har ikkje orka å blogge det før no.

Aaarrghh!

Eg har så IKKJE fortent at dei skulle bli lealause att etter alt det arbeidet vi har lagt ned i dei, altså! Men som eg seier til elevane mine: verda er urettvis.

Venabu

Som den observante leser sikkert har fått med seg, så utnytter Jokke og jeg FFIs hytteutleie så ofte vi bare kan, og i helga var vi på den nye hytta deres på Venabygdsfjellet. Etter en del feilkjøring og roting fant vi omsider hytta. Og for en luksus! Ikke nok med at det var boblebad og badstu der, det var fordundremeg varmt da vi kom, for i resepsjonen på FFI hadde de ringt til varmekablene i stua og skrudd dem på. Den teknologien dere. Litt seinere på kvelden kjørte vi opp til selve Venabygdsfjellet for å handle, og da kjente jeg igjen stedet der Pappa og jeg var på

tur i 2008!

Men det var skralt med snø, altså. I et anfall av rasjonaliseringsvilje/ståkeuvilje hadde vi bare tatt med joggemeier, og det ville jo vært fint om det var snø. Men det var det ikke. Eller altså, LITT snø var det, men ikke noe man vil utsette helt fine joggemeier for:

Fant ei hytte i passende størrelse for Mamma gjorde vi også:

Vi måtte jo ut i finværet, da, for fint var det. Men huttemeggrøss som det blåste, og vi hadde jo bare joggemeieutstyr, ikke noe hette, ikke vindvotter, i det hele tatt var vi på ingen måte rusta til en tur på snaufjellet, så det holdt med denne lille åsen, lett tilgjengelig fra hytta. Vi kledde på oss alt vi hadde, og da så vi ut som om vi hadde rømt fra en skiskytterkonkurranse:

Og det er jo fint på toppen, da...

Nytt revvir

Nå ere så mange såm har mast atte jeg synns jeg må skrive litt ijen. Asså, vi, asså Jokke å Ellen å Tussi å i utgangsponkte Bina har jo fløtta ti Rælinngen såm er der Ellen æfra. Så nå tengte jeg atte jeg sku skrive litt åm åssen det er å bo i rekkehus på lanne.

Det ække like varnt sånn jevntåver såm det var i Oshlo får der vare jo dritvarnt hele åre, menn til jennjell så ere hage å åmm. Sånn pæjsgreie asså, sjikklie greier. Menneh dem fålka er jo ute hele dan å fyrer ikke åpp førem kommer jem om kvellen å det jør at det åffte er gannske kallt her om dan. Tussi å jeg tengte vi sku lære åss å fyre da, menn da blei fålka gærne å bynte å prate åmm svidd pells å greier. Såmm åmm vi lissom sku tenne på verrandre, da lissom. Daaah!

Menn det beste er at vi har fått hage. Åmm såmmern så ere varnt enten fårran eller bak huse, så det er allti ett ste å ligge å steike å dessuten kryre jo a små dyr overalt. Dem såm bodde her før sa atte det var masse rådyr her å, menn dem hakke jeg sett no till ennda. Jokke driver forresten med no merkli: han driver å mater fuggern, menn så larn dem fly sin vei - jeg mener, va er vittsn med å låkkerem hit vissn ikke skal fangerem'a?! Å sinna blirn når jeg lussker pårem å, heråm dan dron meg inn etter bakbeina akkerat når jeg sku til å paonse på en kjøttmæjs. Skukke trun skjønnte åfferem heter KJØTTmæjs.

Jeg har snusa runnt i kjellern etter råtter å mus å, menn det sekke ut såm det er no sæli å finne der, lokkter ijallfall ikkeno. Eneste såm lokkter er Addvokaten til Jokke, hann eren gammal bamse som ligger i hi å såm gammle veggiser flesst så lokktern litt uggent. Menn han er ålæjt han asså.

Det illeste er atte Bina blei borte i høst. Vi var på tur, å Bina å jeg satt i hetta ti Jokke. Å jeg må ha duppa a litt, får da jeg våkkna så vara borte. Å ikke fant via heller ennda vi prøvde me sånne plakkater å greier i tilfelle non hadde finnia. Men vi hørte ikkeno. Å jeg er litt redd for at jeg kannskje spennta ut i søvne får jeg spreller av å till litt når jeg såver å tenkåm jeg har skylla fåratta blei borte? Får sellåm vi slåss å sånn så er jeg velldi gla i Bina å sellåm det var immari trangt å såve to i kørja så ville jeg mye heller hatt det tranngt sammen med Bina enn å ha go plass aleine. Tussi er åsså lei seg. Det ække like ille såm det var, menn noen ganger så er det velldi trisst får det. Såm i hælja da fålka spisste blåbbæsjuppe å det ville hu likt. Håpera har det bra, håper non har finnia å har gitta et nytt jem å atta ikke ligger der ute et ste.

Utfordring

I går la mi medtriatletinne Adeleid ut følgende melding i statusfeltet på Facebook: 

"Quiz-laget tapte den store ekstrapotten i går fordi vi ikke klarte å svare på hvilke tre land i verden det er som begynner på samme bokstav og som alle møtes/grenser til hverandre på et punkt. Er det NOEN i det hele tatt der ute som vet det uten å sjekke et kart?"

Utrolig bra spørsmål! Klarer dere den? 

Auda.

Hørt på Schrødingers katt i kveld (sitat litt etter hukommelsen, men essensen er riktig): "generelt lever de lenge de som lever gode, positive liv." 

Skitt. 

Ordet mitt!

Ikke alle kan skryte av at de har sitt eget ord, men i går fikk jeg inn lurvelekkert på Språkrådets liste over avløserord.

Sjekk'a!

Riktignok kommer det opp et blogginnlegg fra 2004 når man søker på ordet, men som Språkrådsmannen sa - det har ligget i brakk for lenge, og dessuten må man sørge for å markedsføre ordet sitt. Pluss at jeg kom på det helt selv, det var ganske nærliggende da jeg så på bordet vårt på nært hold for å si det sånn.