Nå reiser vi hjem til jul!

Jokke tok toget til Trøndelagen i går formiddag, tigerdyret og jeg drar hjem nå hvert øyeblikk. Bevæpnet med pc, CDer, bøker og treningstøy er jeg klar for en ny julefeiring. Julegavene er kjøpt, det samme er pinnekjøttet. Den store utfordringen i år er å komme før Mamma i kampen om "Fyrtårnet som sprengtes", den siste til Stieg Larsson. I tilfelle tap har jeg sikret meg Elvis' samlede, Stones' samlede, Rolness' Sex, løgner og videofilmer og i hylla venter Garborg. Jeg skal nok klare meg. Kanskje blir jeg til og med klokere.

Det er alltid så masse styr med jula. Jeg liker å få gaver, det er gøy, men det andre kan jeg strengt tatt klare meg uten. Jeg er ikke glad i julemat, jeg absolutt hater julemusikk og jeg er ikke veldig glad i å vaske rundt heller. Derimot pleide jula å være et høydepunkt fordi butikkene stort sett bare hadde tørka fiken ved juletider, men nå sørger den lokale tyrkersjappa for at jeg får ukentlige fikendoser dersom jeg skulle ønske det, så nå er det vel egentlig bare gavene igjen. Men de er altså veldig stas. Jeg er veldig glad i gaver... Utstyrsglede er sann glede, det!

Et Magisk Øyeblikk

I paradis er Jens Pikenes vert, og søndag kveld var jeg i paradis. Lykkelig på første rad var jeg allerede halvt ekstatisk etter å ha fått hudkontakt med Jens tidlig på kvelden. Med så mye maskulin paljettsjarm samlet i én eneste skikkelse er det umulig å ikke bli påvirket. Ikke rart de selger truser, hvem som helst kan trenge truseskift etter å ha møtt blikket til Jens Pikenes. Mo i knærne og våt i blikket var kvelden allerede reddet. Men Jens ville det annerledes. På jakt etter en kvinne til duett møttes blikkene våre, "could it be you?"

To svære livvakter lempet meg opp på scenen og inn i Jens' armer. "That's the way....I like it"... I en verden av fløyel og paljetter, hermelin og lakk var det bare oss to. Jens og jeg, jeg og Jens.

Et magisk øyeblikk.

Accidental Guest Star

Jeg var på Penthouse Playboys-konsert på Rockefeller i går, og det var litt av en opplevelse skal jeg si! Jeg hadde aldri sett dem før, så vi var ganske spente - de gutta der har klart å bygge seg opp et visst rykte, det må sies. Og Jokke var selvsagt riktig så fornøyd med at kveldens gjestestjerne var Tone Damli Aaberge - høy fruktfatfaktor der i gården, ja.

Det er Jens Pikenes vi alle kommer for å se, og Jens svikta ikke. "Mine damer", fulgt av "mine damer" er og blir den kuleste måten å åpne et rockeshow på, og når man er så kul som Jens Pikenes, ja da kan man si akkurat hva man vil fra en scene - vi elsker ham uansett.

Frøken Aaberge var ikke noen højdare dessverre, hun virka nesten blotta for scenesjarm, og etter øving, lydsjekk og generalprøve MED publikum, burde hun vel kunne ha kommet på noe annet enn "i Sogndal spiser vi mye epler" når Jens forsøkte å finne ut av hvordan hun kunne ha blitt så vakker? Det skal sies at det er en tøff jobb å utsjarmere Jens Pikenes på en scene, men likevel.

Og Jens fortsatte å sjarmere han, med et for meg personlig høydepunkt da han dro meg opp på scenen for en duett. Det hele må kunne klassifiseres som en ut-av-kroppen-opplevelse: lett surrealistisk, men ustoppelig artig!