Lukas

Vi har altså bestemt oss for å gi Kaos tilbake det opprinnelige navnet sitt, nemlig Lukas. Dette fordi vi synes han er en litt for staselig katt til å bli kalt Kaos. Er dere ikke enige i at dette er en Lukas, og ikke en Kaos?

Og i dag og i går kom Lukas tilbake hit helt av seg selv, trengte ikke å bli fulgt av Liv i det hele tatt. Alt som skulle til var litt kulde...

Her er forresten et bilde av Jokke og Lukas, tatt på avreisedagen til Jokke. De er så fine begge to!

Kattepedagogikk

Jeg må vedgå at jeg har mista litt trua på katters vett denne uka. Etter Jokkes mange, og fullstendig mislykkede, forsøk på å lære Esterka hvordan katteluka funka, har vi måttet ta vekk døra. Luka går nemlig ned til kjelleren, og hun MÅ ha tilgang til kjelleren, for der står kassa hennes. Jeg har altså hatt et hull i kjellerdøra siden lørdag.

Så kom kulda. Og da er det ganske u-stas med høl i døra ned til den kalde kjelleren, altså. Kattehviskeren Ellen til verket.

Med mer tiltro til kattas apetitt enn til vettet, tok jeg med meg ei skål med illeluktende laksemousse og tredde gjennom luka. Katta mjaua. Så åpna jeg luka litt, katta stakk hue inn til laksen, og så slapp jeg luka så hun fikk den i panna. Men du vet, mat er viktigere enn å skåne skallen, så det gikk fint. Og så ble laksen spist. Selv ikke Lukas' snusing i baken fikk henne til å vike fra skåla:

Til slutt gikk hun helt gjennom, og hun klarte å komme seg ut igjen også. Vi har en lukesertifisert katt!

Lukas derimot har ikke knekt koden. Oppmuntret av framgangen satte jeg hans lakseporsjon på innsida også. Men han er for skvetten til å bli med bort, og skvatt bare unna da jeg slapp ned luka i panna hans. Enda så forsiktig jeg var. Så han brukte hele kvelden på å tråkke og tråkke og stirre på maten, men han kom seg ikke gjennom. Jeg håper å få prøvd igjen en gang hun er ute, slik at han ikke har henne å tenke på. Han har fulgt henne mot luka en del ganger, men hun snur seg jo og freser til ham, og da er det ikke så rart at han uteblir. Heldigvis har han kasse på rommet sitt, så det er ikke så farlig. Han er forresten i ferd med å etablere seg der oppe:

Jeg må bare få poengtere at dette er tatt ovenfra, han ligger på teppet, ikke på kanten. Men han liker altså å klemme seg inntil kanten. Og det grundig.

Meir lurvelekkert

Eg har jo tidlegare skrive at Jokke og eg tok over katten Lukas frå ein av naboane som gjekk bort her for nokre veker sidan. I same slengen fekk vi arve eit skrivebord! Eg har hatt lyst på eit meir skrivebordsaktig skrivebord lenge, og dette er midt i blinken. Matchar vindaugespigelen vår gjer det óg!

Eg synest til og med at den überblomstrete tapeten er meir passande no!

Gressenketilstand

Jeg tror jeg har gått inn i en slags "fødselsdepresjon" etter at Jokke dro i går. Føler meg apatisk og giddalaus, med unntak av når jeg sitter med puslespillet. Det kan selvsagt også ha noe med at jeg nå ikke har sovet særlig bra på over to uker. Jeg hadde store planer om å legge meg tidlig i går, men ca. 22 løp Kaos inn på soverommet og gjemte seg der han kunne få mest støv i pelsen: under senga. Prøv å få han ut att, da. Bare å gi opp.

Jeg fikk ham ut, og etter en aldri så liten jakt etter ham fikk jeg scoopa'n og bura'n inne på rommet hans. Da var det Esterka som kom joggende, rett inn på soverommet og rett opp i senga. Bunte seg sammen, akkompagnert av motormaling. Jeg hadde ikke hjerte til å jage henne vekk, så misfornøyd som hun har vært i det siste. Men jeg sover jo ikke så godt med katt midt i bingen. Så der er vi nå, da.

Det er imidlertid noe bedre stemning i heimen nå. Da Pusa kom inn igjen etter morrarunden var det snutemøte. Og det skjedde i matfatet i går også. Esterka gauler litt, men det er mer klagemjau (litt forsterka "herregudsomderesomlermedåfåutdennamaten"-mjau) enn skremmemjau. Og stemningen er litt bedre, litt mindre trykka. Esterka har begynte å majue litt når hun vil ha mat, også når han er ute av rommet, og i går malte hun sågar litt enda han var i rommet. Han blei jo selvsagt glad og gikk nærmere, og dermed endte hun med å klore meg da jeg klappa henne, men så var det slutt. Det går bedre, altså.

Og så får jeg hjelp til å pusle, det vil si at jeg får hjelp til å få puslespillet til å vare mye lenger...

Packers Backer!

Ny Packers-brok, takka vere Nancy Michel, back in Wisconsin!