Camera360

Det kan nok bli en del bilder framover, har lasta ned masse morsomme bildeapper til telefonen min..

2 timer til gjestene kommer.

På kjøkkenet er det i ferd med å skje store ting!

Det tidligere svært så ryddige spisebordet har slutta å være ryddig igjen, og er nå åsted for intens sanghefteproduksjon. Vi sender en varm takk til skriveren som faktisk ikke fikk hikke før på aller siste utskrift.

Nå også med utplasserte glass! Som riktignok nok blåser ned igjen like fort som de settes opp, men det får nå bare være. Vi setter vår lit til at de holder seg oppreiste når det er noe oppi dem.

Ferdig! 

Nå er vi helt utslitte. Skal bli godt med mat.

6 timer til gjestene kommer.

Nå begynner det å se bra ut!

Frokost må til før siste innsats!

17 timer til gjestene kommer.

Rimene sitter fortsatt ikke, og det tys til avanserte meditasjonsmetoder for å finne inspirasjon. Legg merke til at musikerens antrekk er endret. 

18 timer til gjestene kommer.

Det begynner å se ut som det blir lag i morra!

Se her begynner det å skje små ting! Ser dere hvor ryddig og velorganisert det hele er? Legg spesielt merke til stolen dere ser i nederst til høyre i bildet - det er stolen som var skjorteholder for to timer siden!

Og her, her er ser vi begynnelsen på en innredning!

I midtstua går det litt seinere, vi innrømmer det. Men nå er i alle fall servietter og lys fjerna, så i teorien er det nå bare igjen å rydde.

21 timer til gjestene kommer.

Ikke alle rimene sitter helt enda.

23 timer til gjestene kommer.

Ting er definitivt i ferd med å skje. Det er klart, jeg forstår at det kan virke litt merkelig at den skjorta skal bo i gangen, men det er faktisk en plan med det hele. Den bare er ikke helt klar enda. 

Og vi konstaterer med glede at partyteltet har fått både tak og vegger. Det står til og med ganske rett. Sist blåste nesten hele greia til skogs, men i år ser det ut som om vi skal få beholde det uten for store problemer.

Det er vel ikke like lett å se at dette kjøkkenet er i ferd med å bli ferdig til konfirmasjon, men matglad som jeg er ville jeg gjerne få med at det var dekket til middag. 

25 timer til gjestene kommer..

Bare for å dokumentere prosessen.

Her skal det altså være dekket til 38 gjester om 25 timer:

Det er fortsatt en del som må gjøres før dette blir et trivelig sted å motta gjestene:

Vi satser hardt på at partyteltet kommer til å få vegger etter hvert også.

Her ser dere bordpynten. Riktignok på et bord, men ikke det rette bordet, må vite.

Elitebevis

Som en fiin liten overraskelse midt i rettebunken og finværet kom denne i dag. I anonym og spennende konvolutt med slik papplate i for å forhindre bretter.

Det begynner å bli en stund siden jeg fikk vite dette nå, og enda lenger siden vi var på kurs, men jammen finner jeg det ganske så lett å oppdrive en god porsjon stolthet, altså. Det føltes dessuten heeelt riktig å sette bildestørrelsen til "ekstra stor" her på bloggen.

Tro om ikke jeg så ei flaske boblevann i kjøleskapet? Jeg utbringer herved en skål: for eliten!

Ein ny familiemedlem

Dag 1: Torsdag henta vi heim den nye familiemedlemmen vår, huskatta Esterka. Ho har budd hjå ein kar litt lengre ned i Solvegen, men han så seg nøydd til å sjå seg om etter ein adoptivfamilie, for han er så mykje vekke. Og då var det jo godt at Jokke og eg ikkje hadde fått ut fingeren enda og fått henta oss ein katt alt. Lille Esterka (ho er eigentleg ikkje så lita, 4,6kg huskatt er faktisk ein del) mjaua vilt då vi dytta ho inn i buret og bar ho med oss opp på Toppen. Ho var ikkje mykje høg i hatten då ho sprang rundt og gjorde seg kjend: 

Dag 2: Natt til torsdagen blei ei prøving for både katt og folk. Esterka er vand med å gå ute om natta, men ein må jo halde kattar inne ei god stund etter at dei blir flytta, og dermed måtte vi høyre på den såre mjauinga hennar heile natta. Eg trur diverre ho hadde det verre enn oss, men ingen av oss sov så mykje. 

Dagen etter var likevel mykje betre. No hadde ho oppdaga sofaen, og fann mykje trøyst i ullteppet som låg der for å skydde mot kosekloring. Dette ser då ut som ei ganske harmonisk monsine, synest ikkje de også? 

Dag 3: Skepsisen er overkomme. Ikkje nok med at ho tillet oss å klø ho på magen, ho maler så det rister i det vesle dyret, det er som å ha ein bitteliten motor i huset. Duuuurrrrrr. 

Skal seie dette går mykje betre enn venta, altså. Eg er redd de må førebu dykk på ein del kattebilete framover, eg har jo gått heilt i mammamodus, og når rekkjehusbonden anten skal på øving eller lese til eksamen, så vil det nok vere den lille kattedama som blir hovudleikekamerat. De får melde i frå i kommentarfeltet om de blir lei av kattenyhenda, eg skjønar jo sjølv at dei ikkje er like aktuelle for dykk!