Denne kaktusen reagerer på tristesse i sin nærhet: begge de vårene Jokke satt hjemme i kåken på Bogerud og skreiv masteroppgave blomstra den, som for å muntre ham opp.
Den blomstra til jul de to åra jeg bodde i Nordkjosbotn og det var bekmørkt og snøløst, og nå er den i gang igjen, november, mørkt, snøløst og det regner og blåser.
Fiiine kaktusen sin!
(Den er litt humørsjuk også: den furta og nekta å blomstre da jeg flytta sørover, og i fjor da vi flytta til Solvegen var den også sur. Men nå, nå er den blid igjen.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar