Grasse

Etter at Jokke foreslo å dra til parfymehovedstaden Grasse allerede på Gardermoen har vi vært innstilt på å reise dit og kjøpe parfyme og besøke Musée International de la Parfumerie. Vi hengte oss med på en guidet tur (på fransk), og en får si de tok seg god tid - tror vi holdt på i to timer! Jeg klarte bare å henge med den første timen, men det var riktig interessant.

Turen inneholdt:

Parfyme gjennom historien, som forførelsesmiddel, kommunikasjon med gudene og som medisin. Noe av det morsomste var gjennomgangen av beholderne gjennom tidene, og hvordan de ulike epokene fortsatt synes i moderne flasker - for eksempel er Jean-Paul Gaultiers torso-flaske klart i den greske tradisjonen. Artig!

Og så fikk vi sniffe på ulike bestanddeler, se hvordan man kan trekke ut parfymeessens på ulike måter fra ulike blomster, samt at de selvsagt hadde en kjempesamling med flakonger. Og jeg tror til og med at jeg fikk med meg det viktigste. Jo, og så skal jeg aldri mer klage over at parfyme er dyrt - jeg har sett prosessen... Under er det et utsiktsbilde over Grasse, og legg merke til at dere kan se en del fabrikkspiper. I og for seg ikke så uvanlig for en by, men det spesielle her er at de tilhører parfymefabrikker!

Deretter Fragonard. Som virkelig er et genialt konsept: omvisning med guide (engelsk eller fransk) er gratis, og vips! ender plutselig guiden opp bak en disk og en får prøvesniffe ulike dufter, som selvsagt er til salgs til uslåelige priser... Vi snakka litt om det på forhånd, og jeg foreslo at om hver besøkende endte med å bruke 80€ i sjappa, så veier det opp for at de ikke tar inngangspenger. Og jada, folk kjøpte en del parfyme, undertegnede inkludert. Er litt stas med Fragonard, de selges jo ikke akkurat på Gardermoen.

Etter det parfymehage: lukt, plukk og spis!

Alvorlig talt, mens vi tusla rundt i hagen der kom først én gartner som sa vi bare måtte forsyne oss av bær og slikt, og like etter kom en gartner til som lurte på om vi ville ha med en lavendelbukett?

Om kvelden prøvde vi vertens anbefalte restaurant: Creol Alize, og det var ganske artig, ja. Vi parkerte, og omtrent da bestemte visst verten seg for å åpne. Vi fikk helt klart et inntrykk av at han ikke hadde tenkt å åpne før det kom noen. Men maten var god, Jokke spiste en "paprika" som satte han midlertidig litt ut av spill, men det var en klar suksess. Bare Mangue Coladaen var litt kjip, jeg liker ikke å kjenne smaken av alkohol, og her var den ganske så uttalt. Og så boms i bingen.