Ei dårlig uke

Ei skikkelig møkkauke, faktisk: natt til tirsdag hadde vi innbrudd i bilen, og tjuvpakket fikk med seg GPS-mottageren vår, som IKKE lå synlig til fra vinduet, i tillegg til å knerte ruta vår. Egenandelen dekket akkurat skaden, det var de penga.

Men så, i dag, skjedde det tristeste: Jokke og jeg var ute på tur i skauen, og i hetta til Jokke satt Tigern og Bina, den lille bjørnepiken vår. Og dette er det kanskje det siste bildet vi får av Bina:Bildet er ikke noe bra heller, men hun er den mørke flekken ved siden av Tigern i hetta. Vi gikk fram og tilbake der vi hadde gått, men så blei det mørkt og vi måtte komme oss hjem vi også. Sjelden har jeg ønsket mer at Tigern kunne snakke, da kunne han jo bare ha fortalt oss hvor hun var. Eller til og med ropt litt da hun ramla ut av hetta.

Vi er skikkelig lei oss, både Jokke og jeg. Tigern er knust, og Tussi om mulig enda mer pessimistisk enn han pleier å være, og det løfter ikke akkurat stemningen, det. Jokke prøver å se etter henne i morra, men jeg er jo ikke tilhenger av ubegrunna optimisme, så vi forbereder oss på det verste.