Jørn lurer på hvor alle bloggerne er blitt av, og jeg skriver dette litt for å unnskylde meg selv, men også for å reflektere litt over hva som har skjedd.
For min egen del er det snakk om en slags web 2.0-utmattelse, jeg må liksom bare ha litt fred. Jørn foreslår at det kan ha noe å gjøre med at Twitter har tatt litt over, men jeg har Twitter-tørke også, jeg. På et tidspunkt ble det bare for mye, for mange sider å logge seg inn på, litt for mange steder å følge opp. Del & bruk var vel sånn sett nesten siste spikeren i kista - det hele hadde nådd en metningspunkt, jeg orker ikke å følge opp D&b også. Et halvt år etter vil jeg fortsatt gjerne bruke digitale hjelpemidler i undervisningen, jeg bruker Quizlet og wikier, og i to klasser har vi begynt å bruke blogger. Og det får holde en stund, jeg orker ikke å sette meg inn i mer.
For å være helt ærlig så begynner jeg også å bli ganske lei av at teknikken svikter, for det gjør den nesten hver gang, i alle fall for noen av elevene. I dag har vi brukt Audacity i engelsken, selvsagt var det et par elever som opplevde Audacity-kræsj, et par som ikke fikk eksportert til mp3 og et par som ikke fikk lasta opp på ITSL. Nå i ettermiddag har vi hatt prøve, og to elever kom ikke inn på ITSL, en måtte vente en evighet på å få lasta ned prøven og sånn går dagene. Jeg har inntrykk av at de fleste pedagogbloggerne jeg følger har mye bedre teknologisk kompetanse enn meg, og sånn sett kan de sikkert fikse mye mer enn meg også, men jeg synes vi bruker mye tid på tekniske problemer, og det sliter på entusiasmen og eksperimenteringslysten...